Fjærefolk i krig og fred
Fjære historielag ble stiftet i 1924, og i 2012 kom den første utgaven av Fjærefolk ut. Siden har det vært en årviss gave julegave og hyggelig lesning til jul!
Nærmere 80 sider med små og store fortellinger fra bygda som det engang var, blir presentert i heftet.
Og i år har Fevik Bilverksted 75 års jubileum! Historien har helt sikkert interesse både for fjærefolk og for folk langt utenfor bygdas grenser.
Det opprinnelige formålet med denne virksomheten var å drive bilverksted, samt salg av drivstoff, motorolje og dekk. Underveis har det vært både eierskifter, utvidelser og andre endringer, men arbeidsplassen har hele tiden vært en stabil arbeidsplass.
I dette jubileumsåret har driften nok en gang utvidet og fornyet seg. Nå står de klare til å ta imot elektriske biler og med et nytt og moderne vaskeanlegg, skriver Bjørn Aagaard.
En annen virksomhet var Fevik Stenhuggeri. Den ble i 1868 etablert av en svenske, nemlig Carl Wilhelm Carlberg. Den siste som drev stenhoggeriet var
Håkon Johannesen, og det som er imellom kan leses i årboka. . .
Bak idyllen i Breiviga ligger en skjult historie om våpensmugling og etterretningsvirksomhet under 2. verdenskrig. Her ligger Buervollen, som tilhører familien Hjelmaas og Leikarvollen som Svane-familien eier. Det er ut fra disse eiendommene det illegale arbeidet på Fevik ble organisert.
En av disse var Ole Hjelmaas fra Fevik. Han ble raskt aktiv i denne illegale gruppa, og sønnen Øystein forteller om farens erindringer.
Han forteller blant annet om en husundersøkelse som kom veldig brått på mor Ragnhild. Hun var alene hjemme, og fikk se skyggen av tyskerne da de kom inn på gården.
Hun visste da at et falskt pass lå i spisskammerset, løp inn og grabbet passet og samtidig tømte hun ut et fat med melk som skalkeskjul. Passet ble gjemt i undertøyet, og det gikk bra. Men her kunne det gått riktig galt for mange. Slikt arbeid, spionasje og våpensmugling, medførte automatisk dødsstraff.
En annen hendelse skjedde høsten 1944. Ole hadde hengt opp et kart i stua som viste hvordan krigsfrontene beveget seg. En farlig sak, skulle man tro.
Under kartet sto vogga hvor sønnen Kåre sov. Ved en husundersøkelse en gang ble noen tyskere stående foran kartet og diskuterte høylytt, noe som fikk en av dem til å hysje på de andre for Kåre lå og sov i vugga. Etter hvert dro de sin vei. Det viste seg at de ikke var godt nok informert om krigens gang til å forstå kartet!
7. mai 1945, om ettermiddagen, tok Ole ut radioutstyret og plasserte det på heia. Ryktene om dette gikk over hele Fevik, og folk som ville høre de siste nyheter om krigens gang, kom fra alle kanter av bygda. Ole var godt informert, og var «bombesikker» på at 8. mai, da var krigen over!
Ragnhild var ikke helt overbevist og var redd.
Nazister kom også for å høre, og de truet med at nå var Ole ferdig. Noe som ble besvart med: «Dere burde gå og gjemme dere, for i morgen kommer vi og henter dere».
Redaksjonen av «Fjærefolk» har i år bestått av Per-Kristian Finstad, Kristen Grenlee, Per Soot, Bent Sætra og Per Nilsen Trålim, og redaktøren er Per Arnt Carlsen.