Svar på Agderpostens lørdagskommentar
Grønn omstilling krever samarbeid og vilje til strategisk satsing – blant annet på batteriindustri.
Agderpostens kommentator
Synnøve Skei Fosse reflekterer over satsingen på batteriindustri i Norge, og Arendal spesielt, i lørdagens avis. Fosse siterer debatten som pågikk i nasjonale medier før jul der diverse professorer og sjeføkonomer uttrykte stor skepsis til regjeringens batteristrategi. Vi representerer eksisterende og nyetablert industri som i mange år har arbeidet for en slik batteristrategi og vil gjerne begrunne hvorfor dette er riktig og viktig akkurat nå.
I en perfekt verden flyter kapitalen til de mest lønnsomme bedriften, de mindre lønnsomme fases ut, og staten har ingen rolle i dette. Dessverre er ikke verden perfekt. Markedet tar ikke hensyn til manglende globale priser på klimagassutslipp, og at vi har økende geopolitiske utfordringer knyttet til tilgang på råvarer og produkter.
Derfor har regjeringen etablert en strategi for grønn industri med ni satsinger. Seks av innsatsområdene er overlappene med EUs satsing, sist forsterket gjennom EU-kommisjonens Net Zero Industry Act og Critical Raw Materials Act. Alle satsingene er begrunnet i at Norge har komparative fortrinn som vi kan bygge på fra eksisterende naeringsstruktur, og de er alle nøkkelteknologier for en grønn omstilling. Batteri er en av disse satsingene.
Batterisatsingen bygger på
Norges betydelige kompetanse innen materialteknologi. Metaller og materialer som i dag eksporteres fra Norge er i stor grad overlappene med de som inngår i battericeller. Norge eksporterer aluminium, grafitt, silisium, nikkel, kobber og kobolt. Hva er da mer naturlig enn å forsøke å øke verdiskapingen fra disse materialene ved å satse på markeder med betydelig vekst? Battericelleinitiativene, blant annet Morrow, kan bidra til at en enda større del av verdiskapingen blir liggende igjen i Norge.
Norge må omstille seg vekk fra petroleum og etablere et mer diversifisert naeringsliv. Ettersom vi har hatt en aktiv oljepolitikk og mangel på en aktiv naeringspolitikk har dette bidratt til at Norge kun har redusert sine utslipp med 5 % siden 1990. Danmark har redusert sine utslipp med 50 % i samme periode.
Som Nadia Martin Wiggen uttrykker i DN 20. januar (Fosse delte bare halve sitatet med Agderpostens lesere): «Vi ser batterier som en nødvendig del av den fornybare løsningen: men vi kan ikke stikke under stol at vi er 15 år bak Kina, vi er 20 år bak med solkraft, og i ferd med å tape vindkappløpet. Fra et energisikkerhetsperspektiv må land som Norge og USA fortsette å utvikle olje og gass, men vi må også fortsette å utvikle konkurransedyktig teknologi innen fornybar energiløsninger, siden fremtiden ikke kan vaere totalt avhengig av produkter fra Kina.»