Agder-effekten hindrer flere kvinner i å bli ledere
Vi håper likestillingsmonitoren kan brukes som verktøy i å utvikle utdanningsog arbeidslivspolitikk i regionen.
Nå lanserer vi Agders tredje likestillingsmonitor. De forrige kom i 2011 og 2015 og var laget av Agderforskning på bestilling fra Senter for likestilling. Mange år er gått. Det har vaert kommunesammenslåinger. Fra 2020 ble vi ett Agder.
Den nye monitoren setter søkelys på kjønnslikestilling og kvinner i ledelse. Den er utviklet av Senter for likestilling ved UiA og NORCE Norwegian Research Center. NORCE har laget denne oppdaterte monitoren for 2017–2021. Prosjektet er finansiert av Sparebanken Sør.
La oss først se på den generelle likestillingssituasjonen.
Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker tolv indikatorer for å si hvordan likestillingen er. Fire indikatorer har vaert mye debattert: Kvinner i kommunestyrer/ bystyrer, menn som tar ut fedrekvote, deltid for kvinner samt kvinner i ledelse.
Hovedbildet er at Agder ligger et stykke bak her i Norge når det gjelder kjønnslikestilling på disse indikatorene.
Ser vi på enkeltkommuner, kan noen av dem oppleve en sterkere eller mer negativ utvikling i disse indikatorene enn Agder totalt. Mange kommuner er små målt i folketall. Små endringer i små tall kan gi store prosentvise utslag, for eksempel når det gjelder kvinner i ledende posisjoner eller andel kvinner i et kommunestyre.
Derfor er det heller interessant å se på om de fire største bykommunene i Agder fremstår som gode lokomotiv for resten av landsdelen.
De fire største bykommunene ligger nemlig over landssnittet når det gjelder kvinnelig representasjon i kommunestyrer/bystyrer. Dette tyder på at mindre kommuner trekker snittet ned. Her går de største byområdene foran og viser vei.
Likevel ligger de største bykommunene betydelig lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder uttak av fedrekvote og andel kvinnelige ledere. De har også en høyere andel kvinner i deltidsarbeid enn landet generelt.
Når vi ser på utviklingen fra 2017-2021, ligger de største bykommunene i Agder godt an i utviklingen av kvinner i kommunestyrene/bystyrene sammenlignet med landet. Uttaket av fedrekvote har gått ned i hele landet. Nedgangen har vaert sterkere i Agder. Her peker noen kommuner i Agder seg spesielt ut i negativ retning. Vi kan spekulere i om koronapandemien er årsaken til landsnedgangen.
Det er også en nedgang i andelen kvinner som arbeider deltid på landsbasis her landet (fra 40 til 37 prosent) og i de fire største kommunene i Agder. Noen kommuner har hatt en fin nedgang. Et eksempel er Lindesnes kommune som har gått fra en andel på 60 til 50 prosent.
I den nye likestillingsmonitoren går vi i dybden på flere temaer. I denne omgang ser vi på andelen kvinnelige ledere, som øker litt i hele landet, inkludert Agder og våre fire største kommuner.
I vår dybdestudie om kvinner i ledelse i Agder, er det tydelig at kvinnerepresentasjonen i lederroller er konsekvent lavere i Agder enn i resten av landet. Dette gjelder for alle årene vi ser på. Det hyggelige unntaket er varehandelen, hvor kvinneandelen i ledelse i Agder er på landsgjennomsnittet.
De statistiske analysene viser at effekten av å vaere kvinne i lederroller varierer betydelig på tvers av ulike sektorer i Agder sammenlignet med resten av landet. Dette henger sammen med lavere andel kvinner med høyere utdanning over tid i Agder. Analysene viser at faerre kvinner i Agder har de nødvendige kvalifikasjonene for lederstillinger i mange sektorer sammenlignet med resten av landet.
Et annet trekk er en høyere andel kvinner i Agder i yrker med det laveste ferdighetsnivået. Blant menn i Agder er det en høyere andel som har fullført videregående skole og fagskole.
Dette betyr at det er flere kvinner i Agder i jobber som krever lite utdanning. Det begrenser deres muligheter for mobilitet i arbeidsmarkedet. Agder har dermed en dobbel effekt som er med på å forhindre flere kvinner i ledende roller i arbeidslivet.
Likestillingsmonitoren for 2017–2021 viser at Agder ennå har et godt stykke å gå når det gjelder kjønnslikestilling. Dette er grunn til bekymring når vi ser rekrutteringsgrunnlaget til kvinnelig ledelse i Agder. Naeringslivet kan vaere nødt til å se utenfor Agders grenser for å finne kvinnelige ledere både til naeringsliv og styreverv.
Naeringslivet i Agder dreier nå mot blå og grønne naeringer. Skal jentene kvalifisere seg til arbeid eller lederstillinger i disse naeringene, må flere jenter utdanne seg i den retningen. Vi håper likestillingsmonitoren kan brukes som verktøy i å utvikle utdannings- og arbeidslivspolitikk i regionen. En satsing der vil gi vår region bedre rekrutteringsmuligheter til lederstillinger, ikke minst blant kvinner.
Forfattere:
Nina Jentoft, seniorforsker NORCE
Rasha Abdallah, rådgiver Senter for likestilling, UiA
Åsta Lovise Håverstad Einstabland, seniorrådgiver Senter for likestilling, UiA