Hvor mange millioner er et godt familieforhold verd?
I tre dager har en mamma sittet på tilhørerbenken i rettssalen. På hver sin side i arvestriden står to søstre. Hennes døtre.
Det ligger i sakens natur at partene i arvetvister ofte er i slekt med hverandre. Noen ganger i naer familie. Likevel tror at jeg vi som ikke har opplevd det vanskelig kan forstå hvor tungt det må vaere – både for partene i striden og kanskje like mye for dem som står dem naer. De som ikke har noen formell rolle i saken.
Torsdag var den tre dager lange rettsaken i Kaarvangfamilien over. Søsken har stått mot søsken. Tante mot nieser og nevøer.
Det handler om store verdier: Et landsted med strandlinje i Grimstad-skjaergården, en villa i et av byens bedre strøk - og en av Norges største frimerkesamlinger.
Verdiene i boet er anslått til opp mot 40 millioner kroner.
Det ville blitt en pen sum på hver arvelinje dersom verdiene hadde blitt fordelt likt. Mer enn «folk flest» kan forvente seg. I 2012 var gjennomsnittsarven i Norge på drøyt 1,3 millioner kroner - eller i underkant av to millioner omregnet til dagens pengeverdi.
Men i denne saken foreligger det et testamentet - og det har vaert delt ut gaver i millionklassen til tre av fire barn.
Testamentet som er stridens kjerne skulle angivelig rette opp denne urettferdigheten.
Testamentet er opprettet av en lokal advokat og underskrevet av far og bestefar til partene i saken 14–15 dager før han døde.
Men det er ikke underskrevet av vitner.
Saksøker, Evy Dorthea Ugland, mener det er farens siste vilje og et såkalt nødstestament.
De saksøkte, som er hennes søster, hennes bror, en niese og en nevø, bestrider dette.
Får saksøker rettens medhold i at testamentet tilfredsstiller kravene til nødtestamente, stikker hun av med store deler av potten. Får hun ikke medhold blir arven delt likt på fire familiegrener, muligens minus de gavene to, kanskje tre, av partene har mottatt tidligere.
For det hører med til historien at arvelater Kjell Kaarvang var mer raus enn rettferdig mens han levde.
To av barna har fått over to millioner hver i gave, barnebarna skal ha fått noen hundre tusen. Mens saksøkte, Eva Dorthea, hevder å ikke ha fått noen større gaver av faren.
Uansett hvordan det ender er det en splittet familie. To søstre - en gang tette både i alder og vennskap - snakker ikke sammen.
En mor som ikke lenger har kontakt med sin datter. Det er vanskelig å ikke få assosiasjoner til de tidligere rettstvistene og familiekranglene i Ugland-klanen. En alene mot resten.
Det er sjelden det er stor interesse for sivile rettssaker. Tilhørerbenken er sjelden full. Men i rettssal 3 i Agder tingrett var det mange som var møtt opp for å støtte og som ved kirkebryllup samlet de seg på «sin» side. En stor flokk familie på en side - en tilsvarende flokk venner (eller det som saksøker omtalte som «sin valgte familie») på den andre.
Det er til dels gamle penger det krangles om. Penger som stammer fra rederi og shipping - fra en familie som er (eller var) det naermeste man kommer adel i sjøfartsbyen Grimstad.
Ironisk nok stammer deler av akkurat denne delen av familieformuen seg fra en advokat som gjorde en så altfor dårlig jobb i forbindelsen med splittelsen mellom Bergshaven-siden og Kaarvang-siden tilbake på tidlig 1990-tall.
Deng gang var jeg journalist i Faedrelandsvennen og skrev blant annet dette om saken:
«I 1992/93 rådet Christian Haneborg Kaarvangene til å si opp aksjonaeravtalen i Bergvang Shipping. Formålet med å si opp aksjonaeravtalen var å fravriste Atle Bergshaven makten i familierederiet. Det Haneborg imidlertid ikke gjorde klart nok for sine klienter, i følge retten, var at de dermed også mistet retten til å selge aksjene sine til en svaert gunstig pris. Det fikk de svi for senere da de solgte seg ut til en vesentlig lavere pris. Retten mente at det var et så dårlig råd fra advokatens side at Oslo byrett i 1999 dømte høyesterettsadvokat Christian Haneborg til å betale søskenparet Kjell og Evy Lise Kaarvang rundt 20 millioner kroner i erstatning.»
De stridende parter virker like uforsonlige denne gang
som da.
Både partsforklaringer, vitneforklaringer og advokatenes prosedyrer vitner om såre følelser, uvennskap og en avgrunn mellom partenes virkelighetsoppfatning. I sin tid skal de mange rettstvistene rundt Bergshavrederiet i Hasseldalen ha startet med en krangel om gardiner. Denne gangen kan en manglende invitasjon til en barnedåp ha spilt en rolle.
«Tidenes langskudd» omtalte saksøktes prosessfullmektig, Per Jakob Haakstad, saksøkers forsøk på å tilegne seg hele arven.
Om to uker får vi vite om tingrettsdommer Øyvind Stand, dømmer ballen i mål. Ganske sikkert blir det «ekstraomganger».
Og går det som det pleier i Ugland-klanen, er familiefreden sannsynligvis brutt for alltid.