Takk for et godt innlegg, Thore K. Karlsen!
Tilretteleggingstanken kan vaere god, men også ei felle.
Om å bruke 200 millioner riktig i skolen.
Leseferdighet har vaert og er fortsatt en viktig ferdighet å mestre.Da jeg var i fylkeseldrerådet jobbet vi med å få eldre til å bli en lesevenn i skolen. Den eneste utgiften for skolen var at eldre som sa ja til en slik oppgave, var at de skulle ha dekket transportkostnader og en kopp kaffe til lunsjen på skolen de besøkte.
Noen skoler tok imot tilbudet både i Aust- og Vest-Agder. Jeg oppfattet det som vellykket der de fikk det til. Jeg husker spesielt Tvedestrand kommune og noen skoler i Vest-Agder.
Problemet var at laererne blir så selvgode i slike situasjoner. Det hjelper liksom ikke å forklare at vi ikke skulle gå inn på deres enemerker med den pedagogiske tilretteleggingen av leseferdighetene. Lesevennen skulle vaere en lytter og se eleven og svare på spørsmål eleven kom med når det var ord eleven ikke forsto. Eleven kunne selv velge hva de ville lese, og de kom vel forberedt, for det var gøy å vise hva de kunne. Eleven var sammen med lesevennen sin i ca. 15 minutter, mener jeg.
Eleven gikk ut fra timen med klassen og gikk tilbake til klassen etter å ha vaert hos lesevennen.
Når eleven møtte lesevennen sin utenom skolen, var det stor gjensynsglede.I vår digitaliserte tid er det ikke en forbauselse at leseferdigheten er blitt dårligere.
Det finnes elever i videregående skole som aldri har lest en bok. Det er digitaliseringens negative sider, som også foreldre må ta en stor del av skylden for. Du var ikke en god laerer om du fortsatt hevdet at å lese våre klassikere var en nyttig ballast for å forstå sin egen kultur, og for ikke å snakke om tavleundervisning.
Det nye og moderne har lett for å fascinere, og så vil en helst glemme at egeninnsatsen er viktig. For noen betyr det mye arbeid til en har fått låst opp døra til ferdigheter og kunnskap. Motivasjon og nytteaspektet kan ikke framheves nok for å kunne leve selvstendige liv og bidra i samfunnet. Tilretteleggingstanken kan vaere god, men også ei felle. Egeninnsatsen må ikke underkjennes.