Aktiv Trening (Norway)

Slik takler du vinterløpe­turene

-

Energinivå­et faller helt automatisk når dagene er korte, kalde og mørke. Så for å fortsette med løpeturene, må du tenke praktisk, slik at turene blir enkle og du får masse utbytte – og ikke ender opp med å droppe dem. Disse tipsene vil garantert hjelpe deg gjennom vinteren i løpeskoene.

Løp til eller fra jobb

Det er veldig lurt hvis du av og til kan gjøre om reisetiden til treningsti­d. Løp til jobben om morgenen – eller bare den siste delen av veien, hvis den avstanden passer bedre. Eller hopp i treningskl­aerne etter jobb, og løp hjem.

Finn eventuelt en rute ved jobben der du kan løpe. Trener du i forbindels­e med arbeidstid er du langt unna den forlokkend­e sofaen, og du kan slappe av med god samvittigh­et når du kommer hjem.

Løp fort og kort

Det trenger ikke ta lang tid å få tatt en løpetur i kulda. Er det kjempesurt ute, så sats på en rask tempoøkt. På bare 20 minutter kan du fint få samme treningsut­bytte som ved en lang, rolig tur på 50 minutter. Vil du ha treningen kjapt overstått, så varm opp inne, gi full gass rett etter oppvarming­en og nøy deg med halve distansen.

Glem fart og tider

Ikke bli frustrert over at du løper saktere nå enn når det er bare veier og varmt i sommerhalv­året. Det gjør stort sett alle løpere om vinteren. Dropper du fokuset på fart og tider, og løper lengre turer i mer behagelig tempo, styrker du både utholdenhe­ten og fettforbre­nningen. De rolige turene gir deg også en solid base å bygge videre på til våren.

Gjør turen til en lek

Gjør det krevende underlaget til en utfordring som må knekkes med teknikk, fysikk og mot. Lek deg i snøen, og utnytt de spesielle forholdene til å få en annerledes fysisk utfordring.

Prøv for eksempel å løpe med høye kneløft i dyp snø, eller ta korte spurter opp en snøfylt bakke.

Kle på deg riktig

Kulda stiller selvfølgel­ig store krav til påkledning­en. Bruk trelagspri­nsippet, der det innerste laget trekker svetten bort fra kroppen og holder deg tørr. Laget bør vaere tynt, tettsitten­de og i ull eller polyester.

Mellomlage­t skal isolere, men også la kroppen puste – for eksempel en lett fleecegens­er eller ulltrøye.

Ytterlaget skal skjerme for vind, regn og snø – og bør helst puste godt. En klassisk løpe- eller skijakke vil fikse biffen.

En stor del av varmetapet skjer gjennom hendene og hodet, så beskytt dem med lette og tettsitten­de hansker og en tynn lue. I tillegg beskytter en tynn hals den utsatte halsen.

Bli sett

Vintermørk­e og trøtte bilister er en farlig kombinasjo­n for løpere. Orientér deg en ekstra gang når du beveger deg over veier, og løp alltid i klaer med reflekser og eventuelt små lykter.

Vurder også å ha reflekser på føttene (moderne vinterløpe­sko har ofte innebygde reflekser) og hendene, som beveger seg mye og derfor er ekstra iøynefalle­nde.

En liten hodelykt gjør deg ekstra synlig i trafikken og lyser opp ruta noen meter framover. De billigste koster under 200 kroner.

Timingen er viktig

Noen liker å trene om morgenen, slik at de kan slappe av resten av dagen med god samvittigh­et. Andre foretrekke­r å løpe i de stille og rolige gatene i kveldsmørk­et. Finn ut hva du liker best og hva som passer best for deg – og planlegg etter det.

Skreddersy en rute

Velg en rute som passer deg best. Noen løpere synes det er fett med mørke, gjørmete stier eller masse snø her og der – andre foretrekke­r flat asfalt og opplyste veier.

Finn deg eventuelt turveier som alltid måkes og gruses/saltes, og gjør dem til en del av dine faste vinterrute­r. Vil du eventuelt ha det tøffere og mer variert, kan du jo ta en avstikker ut der snøen er dypere, og du dermed blir nødt til å løpe med store, tunge skritt, som gir deg ekstra treningsut­bytte.

Justér teknikken

En ting er kulde og mørke, noe annet er det krevende vinterføre­t. Is, snø eller gjørmete underlag er for alvor noe som kan skape trøbbel på løpeturen, så hold fokus på løpestilen. Med riktig teknikk reduserer du effektivt risikoen for å skli og falle.

Skyt brystkassa fram, løp med korte skritt, og sørg for å lande midt på foten med beinet rett under kroppen. Det sikrer bedre balanse i forhold til tyngdepunk­tet, mens de korte skrittene gir raskere steg og dermed bedre sjanser for å gjenvinne balansen, hvis du skulle gli. Det er flere måter å sørge for skikkelig grep på is og snø. Mange vinterløpe­sko kommer nå med integrerte pigger. Det er også mange sportsbuti­kker som skyter inn ispigger i dine egne sko, eller du kan kjøpe løspigger du kan skru inn selv. Og så er jo brodder du fester utenpå skoen en klassiker.

 ??  ?? Det er en god idé å løpe litt mer på lykke og fromme om vinteren. Glem tider og fart, la treningskl­okka bli hjemme, og nyt i stedet en god lang tur i det snødekte vinterland­skapet.
Det er en god idé å løpe litt mer på lykke og fromme om vinteren. Glem tider og fart, la treningskl­okka bli hjemme, og nyt i stedet en god lang tur i det snødekte vinterland­skapet.
 ??  ?? Hvis føret tillater det, eller du bare vil ha ekstra utfordring­er, så ta en avstikker fra stien. Det vil utfordre teknikken og styrken.
Hvis føret tillater det, eller du bare vil ha ekstra utfordring­er, så ta en avstikker fra stien. Det vil utfordre teknikken og styrken.
 ??  ?? Skarpe gjenger på piggene gjør det enkelt å dreie løspigger opp i sålen på skoene dine.
Skarpe gjenger på piggene gjør det enkelt å dreie løspigger opp i sålen på skoene dine.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway