LØPING.

Mer fart i løpeskoene gjør deg ikke bare til en bedre løper. Du får også bedre helse.

Får du opp farten i løpeskoene, blir du ikke bare en bedre løper, du blir også friskere: Du styrker hjerte og kretsløp, kroppen blir slankere og musklene blir sterkere. Du trenger heller ikke lide i flere timer. Noen sekunder med toppfart er nok. Vi viser deg hvordan du får fart på føttene.

Løping er sunt. Hvert eneste løpeskritt er bra for helsa. Løpingen gjør deg slankere, trimmer hjerte og kretsløp og får deg i bedre humør. Men løping er så mangt, og det er veldig stor forskjell på en rolig joggetur i bedagelig tempo og en rask spurt der du hiver etter pusten. Selv om det kanskje ikke kjennes slik ut, er det siste det klart sunneste. De siste årene har forskerne studert løping med høy intensitet inngående, og konklusjonene er ganske klare: Løping i høyt tempo er bra både for helsa og løpeprestasjonene.

Det er spesielt kretsløpet som har godt av at pulsen øker. Kolesterolnivået forbedres, hjertet blir sterkere og dermed reduseres faren for å rammes av hjertestans eller blodpropp. Samtidig har forskere ved universitetet i Edinburgh vist at vi blir mer insulinfølsomme av hard trening. Det betyr at kroppen blir bedre i stand til å ta opp sukker fra blodet og lagre det i musklene, og dermed reduseres faren for å få diabetes.

Alle kan løpe fort

Det er selvfølgelig ikke bare helsa som har godt av at du øker tempoet. Det samme gjelder selve løpeprestasjonen, og har du en drøm om å løpe fortere på en gitt distanse, er løping i høyt tempo den mest effektive måten å nå målet på. Det er adskillige minutter å hente på å snøre løpeskoene ekstra stramt og virkelig sette opp farten én gang i uka.

Det skyldes både at kondisjonen blir bedre, at du får sterkere bein og mer kraftfulle løpeskritt, og at det høye tempoet over tid skjerper kroppen slik at bevegelsene blir mer effektive. Resultatet er at du bruker mindre energi på å løpe med en gitt hastighet. Er du en fersking i løpeskoene, kan det nok virke uoverkommelig å skulle løpe fortere, men vi snakker ikke om morderiske spurtsekvenser på 20–30 minutter. Bare noen minutter eller til og med noen sekunder med høy fart er nok til at kroppen har nytte av det.

Årsaken ligger i helt grunnleggende treningsmekanismer. Hver gang du trener, belaster du musklene. Kroppen reagerer på belastningen ved å bygge seg sterkere, slik at den er forberedt på utfordringen neste gang. Det er derfor vi gradvis blir bedre av å trene. Hvis vi belaster kroppen på samme måte hver gang vi trener, for eksempel ved alltid å løpe den samme turen i samme tempo, vil kroppen etter noen måneder nå et nivå der den lett tåler belastningen, men heller ikke utvikler seg.

Varier tempoet

Øker du plutselig farten, flyr pulsen i vaeret, beina går som trommestikker, og musklene blir overarbeidet. Det vil vaere et lite sjokk for kroppen, som vil reagere på den uvante belastningen ved å bygge seg sterkere.Variasjon og progresjon er derfor nøkkelord når du skal utvikle deg som løper. På disse sidene har vi samlet fem forskjellige måter å få opp farten på. Bruker du en av dem en gang i uka, kommer du garantert i bedre løpeform. Sørg for å prøve alle sammen.