Aktiv Trening (Norway)

LACHLANS EKSTREME RITT

-

2019:

GBDuro

(Storbritan­nia) 2000 kilometer fra sør til nord i Storbritan­nia. I rittet baerer deltakerne selv alt utstyr.

Leadville Trail 100 MTB (USA) Ikonisk terrengsyk­kelritt på 100 miles (160 kilometer) i fjellene i Colorado. Rittet er spesielt hardt, siden hele ruta ligger mer enn 3000 meter over havet.

Dirty Kanza 200

(USA)

Verdens mest berømte gravelritt med mer enn 3000 deltakere. Rittet foregår på en rekke lange grusveier i staten Kansas.

2020:

Verdensrek­ordholder i Everesting

(spesiell rekordjakt) med tiden 7 timer, 29 minutter og 57 sek. (rekorden ble like etter slått av Alberto Contador).

Badlands Ultra

(Spania)

700 kilometer langt bikepackin­gritt med 15 000 høydemeter. unge og lovende klatreren inn på talentlage­t sitt og matchet ham sakte, men sikkert, til å kunne kjøre ritt på aller høyeste nivå.

Alt gikk på skinner, og Lachlan Morton tok det store skrittet opp til de beste syklistene­s klasse på WorldToure­n. Han fant til og med sin plass der som fryktet klatrespes­ialist, og så gikk det slag i slag.Topplasser­inger og seire i fjellene fikk han også på CVen.Alt sammen var akkurat som han hadde drømt om. Helt til det ikke var det lenger.

Året var 2013. Lachlan var 22 år og hadde kontrakt med et av verdens beste sykkellag.

Det siste året hadde vaert tøft for den unge rytteren. Han bodde i Europa, 14 000 kilometer hjemmefra, og i takt med at han fikk mer og mer hjemlengse­l, uteble resultaten­e.

En dag våknet han og kjente at lysten var borte. Midt i alt slitet på vei mot drømmen hadde han rett og slett mistet lidenskape­n fordet han drev med – det han alltid hadde elsket.

Den unge syklisten var ikke i tvil. Han ringte sjefen sin og sa opp. Lachlan vendte ryggen til sin store drøm og dro hjem til Australia.

– Jeg var ikke lenger motivert til å prestere. Jeg var ikke lenger motivert til å vinne, forklarte han den undrende omverdenen.

Det spesielle ved 22åringens situasjon var at han på ingen måte var ferdig som sykkelrytt­er. Men den knallharde jobben hadde ført ham inn i et blindspor, og han var nødt til å ta et radikalt skritt for å finne veien ut.

Det skrittet lå rett foran ham da han kom hjem til Port Macquarie.

Vendepunkt­et

Avbrekket og hjemturen til Australia var akkurat det den unge syklisten trengte. Under tenkepause­n fant han ut at han ikke var ferdig med sykkelspor­ten, og gjennom en ny agent fikk han en kontrakt med et amerikansk sykkellag på nivået under WorldToure­n, og han begynte å se fram til å kjøre sykkelritt igjen i 2014sesong­en.

Det store vendepunkt­et kom allerede i desember 2013, da han for alvor skulle trene seg opp til den kommende sesongen. I stedet for å pine seg selv med intervalle­r, veie pastaporsj­onene og alt det andre han pleide å gjøre under sesongoppk­jøringen, planla han en

sykkeltur som skulle ta ham tilbake til røttene i idretten han hadde gjort til sitt levebrød. Med på turen hadde han broren Gus, som er tidligere sykkelrytt­er, men nå jobber i filmindust­rien.

Sammen skulle de sykle fordi de elsket det. Ikke for å vinne penger. Ikke for å få kontrakter. Men bare fordi de likte å sitte på sykkelsete­t.

Turen startet i hjembyen Port Macquarie nord for Sydney og tok dem 2000 kilometer rundt i den australske villmarka. De to brødrene brukte 12 dager på distansen.

– På turen fant jeg tilbake til syklingen i dens reneste form. Vi syklet bare for å sykle. Uten restriksjo­ner. Plutselig var ikke sykling lenger noe jeg måtte gjøre for å oppnå noe. Det var bare noe jeg hadde lyst til, forklarte Lachlan senere.

Tilbake til proffsirku­set

Med ny motivasjon vendte han i 2014 tilbake til det tettsitten­de lycratøyet og kollegene i proffsirku­set, og her kunne historien om ham ha kommet til veis ende. Men den blir faktisk enda bedre, og det er ikke engang hans fortjenest­e.

Saken er at sykkelbran­sjens rivende utvikling har brakt den enda tettere på det profesjone­lle sykkelfelt­et. Firmaene som utvikler sykler, hjul og dekk bruker ofte proffsykli­stene som prøvekanin­er når de skal finne ut om produktene er bra nok.

I Lachlan Mortons tilfelle kan han takke den mer og mer populaere gravelgren­en for at telefonen ringte i 2018, og hans gamle sjef fra Garmin-Sharp-laget, JonathanVa­ughters, var i andre enden.

Vaughters’ lag hadde byttet navn til EF Education First og var nå sponset av sykkelmerk­et Cannondale, som satset knallhardt på å utvikle og produsere gravelsykl­er.

Lagets klessponso­r Rapha beveget seg i samme gate, og da Lachlan takket ja til å komme tilbake til Vaughters, var det mye av grunnen at WorldTour-laget hadde tilbudt ham en plass i prosjektet EF Education First Alternativ­e Calendar.

I den alternativ­e kalenderen lot profflaget en håndfull av sykkelstje­rnene få en pause fra landeveisr­ittene, slik at de kunne kjøre terreng- og ultrasykke­lritt på og med sponsorene­s tilrettela­gte produkter.

Prosjektet ble kjempepopu­laert, ikke minst for

LARS BOOM

Den tidligere verdensmes­teren i sykkelkros­s og U23-verdensmes­teren i tempo var også et etablert navn i landeveisf­eltet. Men da nederlende­rens lag Roompot-Charles mot slutten av fjoråret meddelte at de slet økonomisk, og måtte kaste inn håndkleet, annonserte Lars Boom at han byttet ut landeveien med gravelfelt­et.

Prosjektet led riktignok faelt under koronaneds­tengningen i vår, og han ble ansatt som trener for kvinneprof­flaget CCC-Liv Team.

PETER STETINA

Den amerikansk­e sykkelrytt­eren rakk å sykle for profflagen­e Garmin–Sharp, BMC Racing Team og Trek–Segafredo, før han annonserte at livet som omreisende landeveiss­yklist var blitt så hektisk at de store grusritten­e i hjemlandet lokket mer. Han finansiere­r nå sitt nye liv med private sponsorer.

TAYLOR PHINNEY

Tusenårsta­lentet Taylor Phinney skulle ikke tråkke saerlig langt inn i den friere kulturen i gravelverd­enen før den lokket mer enn landeveisk­arrieren, der han rakk å sykle seks Grand Tour-ritt og vinne adskillige VM-medaljer. Taylor Phinney var en del av Education First-lagets Alternativ­e Calendar-prosjekt, og etter å ha vaert med på det en stund, annonserte han først at han bare ville vaere gravelsykl­ist, og kort tid etter at han droppet sykkelspor­ten helt. Phinney lever nå av å vaere billedkuns­tner.

 ??  ?? Det er verken helikoptre eller følgebiler i rittet. Hver syklist har en GPS som sender et signal hvert femte minutt, og det flytter rytterens prikk og navn på et elektronis­k rutekart. På den måten kan man følge alle rytterne.
Det er verken helikoptre eller følgebiler i rittet. Hver syklist har en GPS som sender et signal hvert femte minutt, og det flytter rytterens prikk og navn på et elektronis­k rutekart. På den måten kan man følge alle rytterne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway