«Nedtrapping er en viktig del av den gode løpeprestasjonen»
A Ja, nedtrapping refererer til den siste fasen før et løp, der man fokuserer på å få kroppen helt restituert.
B Ja, hvis det er et trappeløp. Nedtrapping refererer til evnen til å løpe ned trapper.
C Nedtrapping er en mental forberedelsesfase rett før et løp, der man gjennom meditasjonsøvelser øker fokuset.
Svar: Når vi trener, bryter vi ned kroppen. Skal kroppen prestere best mulig, er det derfor viktig at den får lov til å komme seg etter treningen og bygge seg sterk. Før et viktig løp bør man derfor trappe ned på treningen og gi kroppen best mulig betingelser for å bli helt restituert. Dette kalles nedtrapping. Som regel trapper man ned de siste 1–2 ukene før et løp (jo hardere man trener, jo lengre nedtrapping). Det gjøres ved å holde på treningsfrekvensen (hvor ofte man trener) og intensiteten (hvor hardt man trener), men halvere meA nr ge det ne ha vv os r lae ng gi tt mk ant te reD ner).
A Løperen vil løpe andre halvdel av halvmaratonen raskere enn første halvdel.
B Løperen vil løpe i en veldig kort splittshorts med ekstremt høy splitt.
C Løperen vil løpe så fort at han går helt ned i kjelleren og dermed får en negativ opplevelse. Det er en god, gammel metode for å bygge opp ekstra mental styrke.
Svar: Selv om splitten i den ovennevnte splittshortsen kan gi en dose negativ oppmerksomhet blant ikkeløpere, har ikke negativ splitt noe med shortser å gjøre. Det handler heller ikke om en negativ opplevelse. Tvert imot, faktisk. Negativ splitt betyr at man løper den siste halvdelen av et løp raskere enn den første, for eksempel 50 minutter på første halvdel av en halvmaraton og 49 minutter på den siste. Negativ splitt gir en mye bedre opplevelse enn positiv splitt, fordi man avslutter løpet i god fart framfor å løpe saktere mot slutten. I tillegg er det også fysiologiske fordeler. Løper man for fort i starten, vil ikke kroppen klare å forsyne musklene med nok oksygen, de vil få melkesyre og til slutt må man sette ned farten. Ved å ha negativ splitt utsetter man opphopningen av melkesyre til den siste delen av løpet, og beregner man det perfekt, kommer den først for alvor på de siste meterne.