SE LYSET I DEN MORKE TIDEN

Mange prosesser i kroppen vi opplever som helt automatiske, er styrt av lys og mørke.

Vinteren er en lang, mørk tid, som for mange naermest gir lyst til å gå i hi. Det er kroppens naturlige reaksjon på mørket. Men før du gjør som bjørnen, bør du lese om lyspunktene som kan hjelpe deg gjennom dagene med lite lys.

Vinterhalvåret føles ofte vesentlig lenger enn de seks månedene som står i kalenderen. Når mørket og kulda er over oss, begynner det å bli vanskeligere å komme ut av den varme dyna om morgenen, sofaen frister om kvelden og humøret er ofte ikke helt på topp. For 5–10 prosent av alle nordmenn medfører mørket en vinterdepresjon som gjør dem trøtte, triste og i noen tilfeller ute av stand til å ta seg av daglige gjøremål. Men absolutt alle blir påvirket av det fravaerende lyset. I gjennomsnitt sover vi 15 minutter lenger en vinterdag enn en sommerdag, og man anslår at det ville ha vaert snakk om hele 1,5 timer hvis vi ikke hadde hatt vekkerklokker. Den ekstra trøttheten skyldes at kroppen og hjernen er skapt for å sove når det er mørkt og vaere våken når det er lyst.

Hvis du noen gang har hatt en undulat, kjenner du sikkert til trikset med å legge et laken eller teppe over buret for å få den lille tropefuglen til å falle til ro. Den menneskelige hjernen er ikke så veldig annerledes. Den tar også imot signaler om lys og mørke utenfra, og responderer på det.

Den indre klokka fungerer dårligere

Netthinna har lysfølsomme pigmenter som via en direkte nerveforbindelse til den indre klokka i hjernen, kommuniserer lys og mørke. Det er denne forbindelsen enkelte forskere mistenker er svekket hos dem som sliter med gjentatte vinterdepresjoner. I timene med lys får ikke øynene fortalt kroppen at den skal produsere mindre søvndyssende melatonin og mer oppkvikkende serotonin. Som et resultat blir det mye vanskeligere å komme seg gjennom de mørke timene og dagene.

Mange av prosessene i kroppen vi opplever som helt automatiske, er delvis styrt av ytre påvirkninger som lys og mørke. Det gjelder både stoffskiftet, utskillingen av hormonene serotonin og melatonin, metthetsreguleringen og energinivået. Dessuten slutter huden helt å produsere D-vitamin om vinteren, siden sola ikke skinner kraftig nok til at huden kan lage vitaminet.

Det er naturligvis ikke slik at prosessene i kroppen ville stoppet opp hvis du ble stengt inne i et mørkt rom. Alle har en indre klokke, men den fungerer ganske mye dårligere hvis den ikke får noe lys (eller mørke) å synkronisere seg med. Det opplever du om vinteren når det blir flere mørke timer.

Forvirringen oppstår fordi du har en hjerne som ikke har forandret seg noe saerlig de siste 200 000 årene. Denne hjernen – urhjernen – er skapt for 12 timer stekende sol og 12 timer stummende mørke. Forestill deg at det bor en hulemann i hjernen din som aldri forlot Homo sapiens’ arnested, som ikke vet hva elektrisitet er og som aldri har hørt om fly som kan krysse Atlanteren. Han vet bare at mørke er til å sove i og at lys er til å vaere våken i. Derfor får moderne mennesker i Norge egentlig både for lite lys og for lite mørke, og det taerer på humørhormonene.

Lykkehormonet krever lys

Enten du får for mye lys eller for mye mørke, vil det påvirke produksjonen av hormonene melatonin og serotonin, som begge er helt avgjørende for humøret og ditt psykiske velvaere. Melatonin omtales ofte som kroppens søvnhormon, fordi det gjør at du blir trøtt. Dannelsen av melatonin er en lysfølsom prosess, noe som betyr at du produserer lite når det er lyst og mye når det er mørkt. I vinternettene økes produksjonen

maksimalt, og selv om søvn er livsviktig, kan for store mengder melatonin på feil tidspunkt få en del uheldige konsekvenser for både humøret og søvnbehovet.

Serotonin er melatoninets motsetning når det gjelder lys og mørke. Det kalles ofte for kroppens lykkehormon, og et lavt nivå av serotonin er et symptom på klinisk depresjon. Dagslys stimulerer naturlig produksjonen av serotonin, så når lys blir en mangelvare, risikerer du at det samme skjer med serotoninet.

Nå sitter du kanskje og tenker at du ikke har noe å stille opp med mot mørket, men slik er det heldigvis

De som daglig tilbringer seks timer utendørs har ikke humørforandringer om vinteren.

ikke. Du kan nemlig lure din indre hulemann. For det første må du ikke gi etter når øyelokkene blir tunge. I stedet kan du bekjempe dem, og det gjør du lettest med lys. Enten i form av dagslys eller for eksempel en lysterapilampe. Undersøkelser viser at de som daglig tilbringer seks timer utendørs ikke har humørforandringer om vinteren. Ettersom det nesten krever at du har en jobb som foregår helt og holdent ute, anbefales minimum én time og aller helst to. Det skal vaere nok til å synkronisere den indre klokka.

Hvis det er helt umulig for deg å tilbringe nok tid ute, eller du for eksempel bor i Nord-Norge, der dagslyset uansett ikke strekker til, finnes det også lysterapilamper som ved 10 000 lux fungerer som din egen lille sol. Dette er de overordnede strategiene, men på disse sidene har vi også samlet en rekke enkle råd til deg som har lyst til å komme deg gjennom vinteren med humøret i behold.