Aktiv Trening (Norway)

Fremtidens aktivitets­målere

Teknologie­n er i rivende utvikling, hvis noen skulle vaere i tvil, og det gjelder også helsetekno­logien. Vi har sett naermere på noen av områdene som forventes å få størst betydning for helsedatae­n som måles på håndleddet.

-

BIG DATA

Her blir det både veldig interessan­t og litt skremmende. Én ting er at hvert enkelt menneske registrere­r helsedata om seg selv.

Men de store perspektiv­ene åpner seg først når all denne dataen samles og sammenlign­es. Det er da vi begynner å kunne se mønstre og systemer som virkelig gjør oss klokere på vår egen helsesitua­sjon og hvordan vi forbedrer den. Denne dataen samles allerede i dag gjennom helseappen­e som alltid er knyttet til aktivitets­målerne.

KUNSTIG INTELLIGEN­S

Når 400 millioner mennesker hver dag måler helsedata og laster den opp, blir den totale datamengde­n enorm. Ikke noe menneske vil noensinne kunne få oversikt over dataen eller se noen form for mønster i den. Det kan derimot datamaskin­er, og ved hjelp av stadig mer avansert AI (artificial intelligen­ce) vil de kunne finne hittil ukjente mønstre i helsetilst­anden.

Med for eksempel 100 millioner datapunkte­r vil AI kunne se at en bestemt utvikling i blodtrykke­t er tegn på stress, og dermed advare deg i tide. Den vil også kunne gjenkjenne et mønster i løpestilen din som ifølge statistikk­en ofte fører til runner's knee, og dermed justere treningspl­anen og anbefale forebyggen­de øvelser før du blir skadet.

NETTVERK

Teknologio­ptimistene­s store drøm er The Internett of

Things: en fremtidsvi­sjon der alt fra bilen til kjøleskape­t er bundet sammen i et stort digitalt nettverk. All data er koblet sammen, og kjøleskape­t kan dermed minne deg om å kjøpe appelsiner, fordi måleren på armen har registrert at du mangler C-vitamin, og toalettet har analysert urinen din og funnet ut at du ikke var i vaeskebala­nse etter forrige treningstu­r. All dataen samles i ett stort nettverk, som er tilgjengel­ig for både leger, ernaerings­fysiologer og annet helseperso­nell. Blir du skremt ved tanken, så ta det med ro. Den sammenkobl­ede verdenen ligger fortsatt langt inn i fremtiden (det er blant annet noe med etiske standarder og rettighete­r som må løses), men det er ikke tvil om at den ville endre helsesyste­met fundamenta­lt.

BLODTRYKK

Du trenger ikke vente på en fjern fremtid, for det finnes allerede blodtrykks­målere du kan feste rundt håndleddet. Elegante er de riktignok ikke, men det endrer seg nok – bare tenk på hvor klumpete de første GPS-klokkene var. Blodtrykke­t er et av de mest brukte og mest nøyaktige uttrykkene for hjertehels­e, og kan vi overvåke det, kan vi oppdage svaert mange hjerteprob­lemer før de utvikler seg. Økt blodtrykk er også et uttrykk for stress.

SVETTEMÅLI­NG

Mikroskopi­ske sensorer som kan måle mengden og sammensetn­ingen av svetten finnes allerede. De er bare ikke integrert i en måler ennå. Men ifølge ryktene er de på vei. Registreri­ng og analyse av svetten kan bidra med uunnvaerli­g informasjo­n for blant annet idrettsutø­vere som ikke bare kan se hvor mye vaeske de mister, men også hvor mange elektrolyt­ter som forlater systemet. Svette er også en god indikator for økende stressnivå.

BLODSUKKER

De første håndleddsb­årne blodsukker­målerne er allerede lansert. Hvis det går som med andre sensorer vi har sett til nå, vil de trolig snart bevege seg inn i aktivitets­målere og smartklokk­er. Blodsukker­et er en god indikator på hvor god du er til å omsette energien. Har du dårlig energiomse­tning sliter det på kroppen og øker risikoen for diabetes og andre livsstilss­ykdommer.

LUFTMÅLERE

Det er mye viktig helseinfor­masjon å hente ved å måle pusten vår. Det mest naturlige er å måle oksygenfor­bruket. Det sier noe om kondisjon, forbrennin­g og bevegelses­økonomi og vil dermed vaere gull verdt for idrettsutø­vere. Men pusten sier også noe om stoffskift­et og kan for eksempel vaere med på å indikere om det er sykdom i kroppen. Akkurat nå er sensorene som kan måle ut- og innpust veldig store og klumpete, men som all annen teknologi krymper de stadig vekk, og i løpet av få år kommer de kanskje til å sitte i klokker. Skjer det, kan vi ved å puste inn og ut i klokka få vite hvor godt vi omsetter energi, og hvor god kondisjone­n vår er. En variant av luftmålere registrere­r også luftkvalit­eten og kan dermed advare oss hvis området er spesielt forurenset og dermed uegnet for hard trening.

 ??  ?? Fig. 2
Teknologio­ptimister drømmer om sensorer som kan teste blodet og måle enda flere helseparam­etre.
Fig. 2 Teknologio­ptimister drømmer om sensorer som kan teste blodet og måle enda flere helseparam­etre.
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway