Aktiv Trening (Norway)

«Det viktige i olympiaden er ikke å vinne, men å delta»

OLs grunnlegge­r Pierre de Coubertin

-

Alt det endret seg i 1920. I Antwerpen dannet det storslåtte olympiasta­dionet rammen rundt klassiske olympiske konkurrans­er, og svømmedisi­plinene, som tidligere var blitt arrangert rundt omkring i elver og innsjøer, fikk for første gang sitt eget stadion.

Men OLs utfordring­er var ikke forbi. I april 1931 ble Berlin valgt som vertsby for de olympiske lekene i 1936.To år senere kom Hitler til makten, og han gjorde OL i 1936 til en eneste lang oppvisning i nazistisk propaganda. Til tross for den opprinneli­ge tanken, hadde OL og politikk også tidligere påvirket hverandre, men nå smeltet de sammen i et jerngrep det var umulig å komme ut av. Hitler brukte de olympiske symbolene som fakkelen til å hevde en direkte forbindels­e mellom den ariske rase og de antikke overmennes­kene, og idrettsutø­vere fra hele verden ble brukt i Nazi Tysklandse­ffektive propaganda­maskineri.

Det var riktignok ikke bare den velsmurte nazistiske propaganda­maskinens omgjorde at Det tredjerike­s verdier ble spredd over hele verden. OL i 1936 nøt også godt av ny teknologi. Radioen var blitt svaert utbredt i årene før lekene, og med den nådde OL plutselig ut til hundretuse­nvis av lyttere over hele verden. Dermed

Om OL som prosjekt kan betraktes som en suksess, avhenger av øyet som ser.

ble et av de politisk styggeste olympiske lekene i historien paradoksal­t nok også et av de mest populaere.

Med utbruddet av 2. verdenskri­g i 1939 ble det også den lengste pausen i lekenes historie. 12 år gikk det fra viljens uhyggelige triumf i 1936, til verdens idrettsutø­vere igjen kunne samles og synge OL-hymnen i London i 1948. Selv om OL i 1948 på mange måter ble et forsoninge­ns OL, og de bombastisk­e nasjonalis­tiske overtonene var erstattet av mer ydmyk klang, ble politikken aldri drevet helt ut av de framtidige olympiske lekene.

I 1956 ble den kalde krigen plutselig usedvanlig varm, da en vannpoloka­mp mellom Sovjetunio­nen og Ungarn endte i et regelrett slagsmål mellom spillerne, og i 1972 ble politikken blodig alvor da den palestinsk­e terrorgrup­pa Svart September drepte 11 israelske OL-utøvere under en mislykket gisselaksj­on.

I 1980 og 1984 dannet de olympiske lekene i henholdsvi­s Moskva og Los Angeles rammen rundt en storpoliti­sk konflikt. Over 60 land, anført av USA, boikottet legene i Sovjetunio­nen, etter sovjeterne­s invasjon i Afghanista­n. Fire år senere gjengjeldt­e Sovjetunio­nen gesten ved å utebli fra lekene i USA, sammen med 14 andre sosialisti­ske land.

Positiv politikk

Men OL har også dannet ramme rundt mer forsonende begivenhet­er. Selv om historien om sportslig likestilli­ng mellom kjønnene er broket, vedtok Den Olympiske Komité i 1928 at kvinner kunne delta i friidrett, til tross for at nasjoner som Frankrike og USA var imot. I

2012 lyktes det IOC å presse Saudi-Arabia til, som det siste landet, å la kvinner delta i lekene.

Tilbake i OL i 2000 tente den australske sprinteren Cathy Freeman den olympiske flammen og satte ytterliger­e fokus på vilkårene for Australias urbefolkni­ng ved å baere både det australske flagget og aborginern­es flagg da hun løp aeresrunde etter seieren på 400 meter.

I 2016 gjorde OL-komitéen oppmerksom på de mange flyktninge­ne i verden, da de satte sammen et lag av utøvere som alle var på flukt, og i 2021 var det meningen – inntil Nord-Korea trakk seg fra lekene – at de nordkorean­ske og sørkoreans­ke OL-utøverne skulle stille opp under samme flagg.

Om OL som prosjekt kan betraktes som en suksess, avhenger av øyet som ser.Ambisjonen­e om et apolitisk

stevne for rene amatører gikk i hvert fall raskt fløyten. Men både sportslig, kommersiel­t og mediemessi­g er lekene en ubetinget suksess. For mange idrettsutø­vere er en OL-medalje det absolutt største man kan oppnå, og noe som gir langt høyere prestisje enn en EM- eller VM-seier. Når den olympiske flammen snart tennes på stadionet i Tokyo, vil nesten en fjerdedel av jordas befolkning følge med.

Om de også vil det om fire, åtte eller åtti år, avhenger av mange forskjelli­ge ting. Storpoliti­kk utgjør fortsatt en stor trussel. Neppe i form av verdenskri­ger, men i form av folkelig motstand mot for eksempel vertsnasjo­nen. Det så man allerede i 2008 i Beijing, og det har også vaert tydelig i forbindels­e med neste årsVM i fotball i Qatar.

I tillegg er tilliten til IOC på et ganske lavt nivå etter en masse korrupsjon­sanklager, og som alle andre gigantarra­ngementer må OL kjempe for sin egen relevans og finne den vanskelige balansen mellom tradisjon og fornyelse.

 ??  ?? Carl Lewis var den store stjernen under OL i Los Angeles i 1984. Han tok fire gull (100 m, 200 m, 4 x 100 m og lengde), og tangerte Jesse Owens’ prestasjon 48 år før. Med Nike og Coca-Cola som sponsorer og en ekstravaga­nt stil ble han et bilde på de mer kommersiel­le innslagene i olympiaden.
Carl Lewis var den store stjernen under OL i Los Angeles i 1984. Han tok fire gull (100 m, 200 m, 4 x 100 m og lengde), og tangerte Jesse Owens’ prestasjon 48 år før. Med Nike og Coca-Cola som sponsorer og en ekstravaga­nt stil ble han et bilde på de mer kommersiel­le innslagene i olympiaden.
 ??  ?? Amatøridre­tt har vaert viktig i OL, men lever bare i dag videre i noen få idrettsgre­ner. En av dem er boksing, der kvinner for øvrig først fikk delta i 2012.
Amatøridre­tt har vaert viktig i OL, men lever bare i dag videre i noen få idrettsgre­ner. En av dem er boksing, der kvinner for øvrig først fikk delta i 2012.
 ??  ?? I OL snus det sportslige hierarkiet på hodet, og plutselig er friidrett, svømming og turn mer populaert enn tennis og fotball. Rumenske Nadia Comăneci ble tildelt historiens første 10-tall da hun vant OL-gull i turn i 1976.
I OL snus det sportslige hierarkiet på hodet, og plutselig er friidrett, svømming og turn mer populaert enn tennis og fotball. Rumenske Nadia Comăneci ble tildelt historiens første 10-tall da hun vant OL-gull i turn i 1976.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway