KOMPRESJON.

Strømper, tights, trøyer, løse bein og til og med oppblåsbare støvler. Det finnes utallige (ganske fete!) produkter med kompresjonseffekt, men virker de? Og til hva? Vi hjelper deg å handle smart.

Produsentene lover alt fra raskere løpetider til faerre skader og bedre restitusjon hvis du bytter ut de løse plaggene med noen som klemmer stramt rundt musklene. Nå skal man nok ta produsentenes lovprisning av sine egne produkter med en klype salt, så vi har undersøkt hva vitenskapen sier, og viser deg hva som er de beste kompresjonskjøpene.

Kompresjonsplagg – de tettsittende plaggene, som spesielt er å finne på ambisiøse crossfittere og maratonløpere – har vaert brukt i helsevesenet i årevis. Først til å behandle hevelser som følge av lymfeforstyrrelser og siden til å hjelpe sengeliggende og sittende pasienter med å unngå blodpropp i beina etter operasjoner.

For knappe 20 år siden begynte idrettsutøvere å få øynene opp for produktene, og første gang de for alvor trådte inn på verdensscenen, var da den britiske løperen Paula Radcliffe i 2003 knuste verdensrekorden på maraton iført et par veldig lange og veldig stramme beige strømper.

Den prestasjonen ga en forventning om at kompresjonsklaer kunne forbedre prestasjonene, og i årene etter eksploderte bruken av kompresjonsplagg blant idrettsutøvere. Både proffer og glade amatører trakk møysommelig på seg de lange strømpene både før trening og konkurranser i håp om raskere tider.

Snart var ikke de elastiske fibrene bare å finne i knestrømper, men også i usedvanlig tettsittende tightser og tilsvarende langermede trøyer. Nå var det heller ikke bare løpere som brukte dem. Også sprintere, fotballspillere, basketballspillere og kanskje spesielt crossfittere satte pris på de stramme plaggene, og i dag ser man det tettsittende tøyet overalt på treningssentrene. Mange opplever at det hjelper prestasjonen og

Både proffer og glade amatører trakk på seg de lange strømpene i håp om raskere tider.

gjør dem i stand til å yte mer, men man skal nok heller ikke undervurdere den løftende effekten kompresjonstøyet har, spesielt på baken.

Mange løfter

Ifølge produsentene er det svaert mange gode grunner til at kompresjonstøyet er blitt så populaert. Det skal fremme oksygentilførselen til musklene, slik at de kan jobbe hardere. Det skal skylle melkesyre ut av blodet, slik at du kan yte mer før musklene surner. Det skal også gi deg bedre bevegelsesøkonomi – altså få deg til å løpe, løfte, ro eller sykle mer effektivt – ved å stimulere forbindelsen mellom hjerne og muskler. Den effekten skal – sammen med det faktum at kompresjonen holder musklene på plass, slik at de vibrerer mindre under bevegelse – også redusere skaderisikoen. I tillegg skal du, hvis du beholder de stramme plaggene på, bli mindre støl og utkjørt av treningen og dermed raskere klar til å gi alt du har igjen.

Nå skal påstander fra produsentene som regel tas med en klype salt, og ser vi på toppidrettsutøvere er det også påfallende få som bruker kompresjonsplagg under konkurranser. Derimot er det en utbredt del av restitusjonsstrategien hos mange idrettsstjerner, og det anbefales også til restitusjon i toppidrettsmiljøene både i Norge, Sverige, Danmark, USA og Australia.

I hvert fall er det enighet om at du ikke risikerer noen negative konsekvenser ved å investere i kompresjonsplagg – bortsett fra en litt tynnere lommebok.

Hvis du beholder de stramme plaggene på, skal du bli mindre støl og utkjørt av treningen.