STERK HJERNE.

Når du trener, er det ikke bare kroppen som har nytte av det. Alt fra hukommelsen til humøret får også et løft.

Når du trener, øker du sjansen for å holde hjernen frisk og rask, også når du kommer opp i årene. Inntil nylig trodde man at hjernen uunngåelig forfalt etter hvert som vi blir eldre. Men nyere forskning har vist at vi selv kan gjøre mye for å holde hjernen i toppform – og noe av det aller beste er å hoppe i treningstøyet.

Lista over gevinster ved å trene er kjempelang. Musklene blir sterkere, hjertet blir sunnere, vi får mer energi, vi sover bedre og vi forebygger alle slags sykdommer. Men det mange av oss ikke er klar over, er at noen av de største forandringene når vi mosjonerer, skjer i hodet.Vi blir både bedre til å huske, laere nye ting, konsentrere oss, tenke kreativt og forebygge stress og depresjon når vi sørger for å vaere fysisk aktive med jevne mellomrom.

Trening er altså ikke bare den beste garantien for at du holder kroppen frisk og rask på dine gamle dager, men også for at du bevarer en velfungerende hjerne, slik at du mentalt har overskudd til å gjøre alt du drømmer om. Fysisk aktivitet slår faktisk andre former for hjernegymnastikk med flere lengder, så bare legg bort sudokuen og hopp i treningsklaerne!

Av alle de kognitive funksjonene som svekkes med alderen, er hukommelsen det som merkes aller best. Det er i høy grad minnene som definerer hvem vi er, og i alle situasjoner vi kommer ut for, vil hjernen sammenligne med hva vi har opplevd tidligere i livet. Mange av oss frykter at vi med alderen blir rammet av alzheimer og demens – spesielt hvis vi har naere slektninger som er rammet. Men i realiteten spiller faktisk arv en ganske liten rolle. Hva

Fysisk aktivitet slår faktisk andre former for hjernegymnastikk med flere lengder.

som derimot har betydning for om du er i faresonen, er om du holder deg fysisk aktiv. Det er først og fremst de stillesittende som bør bekymre seg for risikoen for demens. At bevegelse styrker hukommelsen, er riktignok ikke bare relevant i forhold til alzheimer og demens. Hukommelsen svekkes for de fleste med alderen, uten at det handler om demens. Det området av hjernen som kalles hippocampus, og som kontrollerer laereevne og hukommelse, krymper, blodforsyningen til hjernen blir dårligere og kontakten mellom de ulike områdene av hjernen svekkes.

Hjerneceller dannes hele livet

Inntil ganske få år siden så man på forfallet i hjernen som noe uunngåelig.Vi måtte bare leve med at hjernen sakte, men sikkert, skrumpet inn år for år, og så måtte vi bare krysse fingrene for at vi styrte unna demens og andre alvorlige sykdommer i hjernen når vi ble eldre. Heldigvis er budskapet i dag mye mer positivt: Hjernen både kan og bør holdes ved like, og vi har selv stor innflytelse på hvilken hjerne vi går rundt med i alle faser av livet.

Et gjennombrudd i vitenskapens syn på hjernen kom på slutten av 1990-tallet, da svenske forskere fant ut at vi danner nye hjerneceller hele livet. Når hjernevolumet begynner å krympe litt allerede fra 25-årsalderen, skyldes det at cellene dør raskere enn det dannes nye. Forskerne fikk tillatelse til å undersøke hjernene til fem avdøde pasienter. Man fant nydannede hjerneceller i hippocampus hos alle fem. De nye cellene hadde også dannet forbindelser til andre og eldre hjerneceller. Det store spørsmålet er da om vi på noen måte kan øke produksjonen av nye hjerneceller og dermed bremse eller rett og slett snu forfallet i hjernen som kommer med alderen. Det har nyere forskning vist at vi kan – og mirakelmiddelet heter mosjon.

I en av studiene som har fastslått at vi bokstavelig talt kan trene hjernen yngre, undersøkte amerikanske forskere hjernene til 120 personer ved hjelp av MR-skanning og målte størrelsen på hippocampus. Deltakerne ble deretter inndelt i to grupper, som det neste året skulle følge hvert sitt treningsprogram. En gruppe skulle trene kondisjon tre ganger i uka, mens den andre gruppa skulle ta tøyeøvelser uten å få høy puls.

Et år senere ble deltakerne igjen undersøkt. Gruppa som hadde trent kondisjon hadde ikke bare kommet i bedre form, men størrelsen på hippocampus hadde også økt med 2 prosent. Hos gruppa som bare hadde tatt tøyeøvelser, hadde hippocampus derimot krympet med 1,4 prosent i samme periode. Hos kondisjonsgruppa var hjernen altså ikke blitt eldre, men tvert

Det er først og fremst de stillesittende som bør bekymre seg for risikoen for demens.

imot rundt to år yngre. Jo bedre kondisjon personene hadde oppnådd, desto mer hadde hippocampus vokst. Et viktig poeng var at det også hadde praktisk betydning: Personene som hadde trent kondisjon klarte seg bedre i tester av evnen til å ta initiativ, planlegge oppgaver og holde konsentrasjonen oppe. Interessant var det også at det hadde verken krevd knallhard intervalltrening eller lange, slitsomme løpeturer å styrke hjernen. Faktisk hadde kondisjonsgruppas trening bare bestått av tre ukentlige gåturer i høyt tempo av 40 minutters varighet.

Mosjon skaper gjødsel for hjernen

En lang rekke andre undersøkelser har de siste årene bekreftet at mosjon hjelper hukommelsen både på kort og lang sikt. Men hvorfor er fysisk trim egentlig så bra for hjernen? En av forklaringene er at blodgjennomstrømmingen i kroppen – og dermed også hjernen – øker når du er fysisk aktiv. Da får hjernen mer energi, for blodet leverer både oksygen og naeringsstoffene hjernen trenger for å fungere optimalt.

Mosjon fungerer også som en liten rengjøringsdame på innsiden av kraniet: Avfallsstoffer fra hjernevevet blir fjernet og immunforsvaret styrket, noe som bidrar til å uskadeliggjøre fremmedlegemer og reparere småskader på nervecellene i hjernen. I tillegg danner musklene stoffet brain-derived neurotrophic factor (BDNF) når de jobber. BDNF blir også kalt «hjernegjødselproteinet». For stoffet hjelper både eksisterende hjerneceller med å overleve og virker som gjødsel for dannelsen av nye hjerneceller og forbindelsene mellom dem. Det betyr at BDNF gjør oss bedre til å huske og laere nye ting, og trolig påvirker det også humøret vårt.

Hvordan du bør trene for å høste de mange gevinstene for hjernen, finnes det ikke noen klar oppskrift på. Først og fremst må det slås fast at all slags mosjon ser ut til å gjøre en forskjell, og selv vanlig hverdagstrim og gåturer kan ha en effekt. Likevel ser moderat til hard trening – som gir deg høy puls og bedre kondisjon – ut til å påvirke hjernen spesielt positivt.

Men det avgjørende er ikke om du kaster deg over løpeturer, sykkeltrening, roing eller noe helt annet. For helt generelt gjelder det at når du kommer i bedre fysisk form, kvitterer hjernen ved å bli enda skarpere, sunnere og sterkere.

Blodet leverer oksygen og naeringsstoffene hjernen trenger for å fungere optimalt.