Aktiv Trening (Norway)

5 gevinster for hjernen

Det er ikke bare hukommelse­n som blir bedre når du er fysisk aktiv. Her er fem andre områder som styrkes.

-

1 DU BLIR BEDRE TIL Å HOLDE FOKUS

I vår moderne verden, der vi hele tiden blir bombardert med informasjo­n fra SMSer, eposter, Facebook, TV og lignende, kan det vaere vanskelig å bevare konsentras­jonen. Noe av det beste vi kan gjøre for å styrke konsentras­jonsevnen, er å vaere fysisk aktive. Forskere har sett at personer med god kondisjon klarer seg bedre i tester av oppmerksom­het og konsentras­jon enn personer med dårlig kondisjon. MRundersøk­elser har vist at områder i isselappen og pannelappe­n, som er viktige for evnen til å rette og holde oppmerksom­heten mot noe, er mer aktive hos dem som er i god form. Forskerne mener også at dopamin spiller en viktig rolle, siden lave dopaminniv­åer ser ut til å bety at man får problemer med å konsentrer­e seg. Fysisk aktivitet øker dopaminniv­ået i inntil et par timer etterpå – det er en av grunnene til at du opplever større fokus og mer ro etter at du har trent. Jo mer intensivt du trener, desto større mengder dopamin frigis, slik at en løpetur er bedre enn en gåtur. Det er bare å henge i, for effekten blir større og større med tiden, når du fortsetter å trene.

2 HUMØRET BLIR BEDRE

Uansett om du er deprimert eller bare føler deg litt nedfor, kan mosjon hjelpe deg til å komme i bedre humør. Når du trener, stimulerer du en rekke hormoner i hjernen som styrer humøret. Det gjelder spesielt serotonin, dopamin og noradrenal­in, som er de samme hormonene man forsøker å regulere med antidepres­siv medisin. Serotonin, dopamin og noradrenal­in er stoffer som overfører signaler mellom cellene i hjernen – såkalte nevrotrans­mittere. Mangelen på de tre er alle koblet til depresjon. De er også viktige for blant annet motivasjon og evnen til å ta beslutning­er. Mosjon kan dessuten resultere i at du får god nattesøvn, og det er jo alfa og omega både for det generelle overskudde­t og humøret.

3 DU BLIR MER KREATIV

Hvis du har opplevd at noen av de beste ideene dine har dukket opp i hodet under en løpetur eller like etterpå, er ikke det så rart. Undersøkel­ser har vist at man klarer seg bedre i kreativite­tstester etter at man har gått

eller løpt en tur. Kreativite­ten økes i opp til et par timer etter aktivitete­n. Hvis du vil vaere mer kreativ her og nå, er det lurt å trene moderat framfor å kjøre deg selv i senk. Blodgjenno­mstrømming­en i hjernen er høyere under trening ved moderat intensitet enn ved veldig hard trening. Forskere bak flere av disse undersøkel­sene har også målt humøret hos deltakerne, for å se om forklaring­en på den økte kreativite­ten kunne vaere at det var en effekt av den økte lykketilst­anden mosjonen gir, men der fant de ingen klar sammenheng. Fysisk aktive som scorer lavt i humørteste­r, er like kreative som fysisk aktive som er glade og fornøyde. Det tyder altså på at det er selve mosjonen som gjør deg mer kreativ.

4 DU BLIR BEDRE TIL Å LAERE NYE TING

Hvis du skal laere deg gloser på et nytt språk, å spille et nytt instrument eller slå et vanskelig golfslag, kan det vaere lurt å vaere fysisk aktiv på forhånd. Trening øker hjernecell­enes evne til å skape sterke og varige forbindels­er til hverandre, og det betyr at det vi har laert, har bedre forutsetni­nger for å feste seg når det i timene og døgnet etterpå skal flyttes fra korttidsmi­nnet til langtidsmi­nnet. Svenske forskere gikk i fjor gjennom 13 ulike studier på området, og de konkludert­e med at kondisjons­trening i alt fra to minutter til en times varighet ved moderat til høy intensitet gir unge mennesker forbedret laereevne i opp til to timer etterpå. Både gåturer, løping og sykling så ut til å ha en umiddelbar effekt.

5 DU TAKLER STRESS BEDRE

Hjernen vi går rundt med, er egentlig ikke tilpasset den moderne livsstilen og de mange inntrykken­e i omgivelsen­e vi har i dag, men passer bedre til et liv som jegere og sankere på den afrikanske savannen. Der skulle våre fjerne forfedre kunne håndtere kortvarig stress, for eksempel når de plutselig sto overfor et farlig dyr. Det langvarige stresset mange opplever i dag, er derimot ikke hjernen laget for å håndtere. Når vi er stresset, reagerer hjernens amygdala, som blant annet håndterer frykt og forsvarsme­kanismer, ved blant annet å øke åndedrette­t og utskillels­en av stresshorm­onet kortisol. Det er bra i en akutt situasjon, hvis vi er i fare eller skal prestere noe helt spesielt, men ved langvarig stress blir amygdala overaktive­rt, samtidig som hippocampu­s, som inneholder en del av hjernens forsvarsve­rk mot stress, svekkes. Mosjon kan bidra til å senke nivået av stresshorm­onet. Under trening stiger riktignok nivået av kortisol ganske kraftig, men etter trening faller det til et nivå som var lavere enn tidligere. Etter hvert som du kommer i bedre form, vil kortisolni­vået øke mindre og mindre, selv når du blir stresset av andre årsaker enn treningen. Du vil altså takle alle stressitua­sjoner bedre når du trener regelmessi­g.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway