Ulike bønnetyper
EDAMAMEBØNNER
er faktisk grønne, umodne soyabønner. Det er en av de få bønnene vi kjøper frosne i Norge, med eller uten belg. De førstnevnte er kjempefine i salater, mens de med belg er veldig gode slik de blir servert på sushirestauranter – dampede med salt, en chilidipp eller soyasaus til.
KIDNEYBØNNER
holder på formen og suger til seg smaken fra andre råvarer, så de er geniale i gryteretter, som de gjør både flottere og fyldigere. En annen fordel ved de nyreformede bønnene er at de er veldig utbredt og fås på boks selv i de minste dagligvarebutikker.
MUNGBØNNER
eller mingbønner, som de også kalles, er svaert naeringsrike, da de har skyhøyt innhold av protein, fiber og folat og til og med inneholder store mengder jern og sink. Mungbønner er en av få bønner som ikke skal bløtlegges, men bare kokes i 15–30 minutter.
PINTOBØNNER
koker i motsetning til kidneybønner lett i stykker og er derfor best til retter der de kan bidra med en kremet konsistens, for eksempel i mos, postei, dipp og sauser. Pintobønner er ekstremt rike på proteiner og er derfor ypperlig muskelmat, i tillegg til at de metter svaert godt.
BRUNE BØNNER
er rike på fiber. De koker lettere ut enn for eksempel hvite bønner og kidneybønner, og er derfor godt egnet til mos og hummus. Bruker du brune bønner i supper eller gryteretter, så putt dem i kjelen helt til slutt, så de ikke blir melne.
SOYABØNNER
brukes mest i bearbeidede produkter som soyasaus, plantefarse, soyadrikker og tofu. Soya er en god kilde til vegansk protein, men forskning tyder på at det er grunn til å unngå store mengder soya hvis du har eller har hatt brystkreft. Det skyldes det høye innholdet av planteøstrogener.
SVARTE BØNNER
er i motsetning til mungbønnene rike på lektiner, så her er det veldig viktig å huske bløtlegging og koking. Svarte bønner er en fast ingrediens i det meksikanske kjøkken, men faktisk kan de også brukes i salater og kake.
BUTTERBEANS
er mye brukt i det italienske kjøkken og en klassiker i for eksempel minestrone. De kalles også for limabønner, og smaken er mild, rund og lett søtlig. Butterbeans smaker ikke melent, som bønner ellers kan ha en tendens til, så det er en god bønne å starte med, hvis du ikke er så erfaren innen belgfrukter eller har en bønneskeptiker i familien.
GRØNNE BØNNER
spiser vi med belgen på. De inneholder få lektiner, så de trenger ikke å bløtlegges. Det holder å koke, dampe eller frese dem før de kan spises. Hvis du teller kalorier, er ovnsbakte grønne bønner vendt i olje og salt en perfekt erstatning for pommes frites.
HVITE BØNNER
metter veldig godt, ettersom de er ekstremt rike på fiber. De kan ofte vaere litt tørre og melne i smaken, så de bør kombineres med noa annet med kraftig smak, som krydder, urter, marinade eller dressing. Du kjenner dem kanskje best ved siden av frokostklassikeren egg og bacon, der de nettopp ligger og svømmer i en søt tomatsaus.
BORLOTTIBØNNER
kan erstatte pintobønner i de fleste oppskrifter. De er med sin fine rødbrune marmorering svaert dekorative og kan også skryte av et ganske høyt proteininnhold. De smaker fantastisk i alt fra hummus til gryteretter og salater.
RØDE BØNNER
kalles også for azukibønner. Utseendet minner litt om små kidneybønner. Røde bønner er mye brukt i det asiatiske kjøkken, og den flotte fargen gjør seg godt i for eksempel salater og supper.