Derfor er det viktig å le av seg selv
Selvironi og evnen til å le av deg selv kan vaere veldig bra for selvfølelsen og den psykiske helsen din. Det kan til og med gjøre feil og skavanker helt ufarlige.
VVi kan vel alle bli litt flau eller irritert på oss selv hvis noe ikke går helt som planlagt. For eksempel hvis du velter kaffekoppen midt i et viktig jobbmøte og søler utover hele bordet, eller hvis du ved et uhell raper midt i et lovende stevnemøte.
For noen vil slike tabber føre til at de rødmer og føler for å trekke seg helt inn i sitt eget skall. Andre har laert seg en teknikk for å takle slike situasjoner og beholde selvfølelsen; nemlig å le av sine egne tabber.
Selvironi kan gjøre situasjonen mye lettere å håndtere, og vil mest sannsynlig gjøre det mindre ukomfortabelt for de andre som er til stede også. For eksempel vil daten din skjønne at rapen ikke var noe du gjorde med vilje, og at du er en person som kan le av deg selv og se det humoristiske i uventede situasjoner.
Hvis du klarer å le av deg selv når du sier noe lite gjennomtenkt eller søler på den hvite jakken, unngår du å la deg tynge av situasjonen. Det kan styrke den mentale helsen din, og de fleste av oss liker å omgås mennesker som ikke tar seg selv altfor høytidelig.
VIKTIG FOR HELSEN DIN
Overlege og kirurg Stein Tyrdal understreker den gode kombinasjonen av helse og latter.
– Det er mye god helse i å le litt av seg selv og ikke å ta seg selv altfor alvorlig. Selvironi og evnen til å le av seg selv kan vaere veldig bra for selvfølelsen og den psykiske helsen din, sier Tyrdal som også er kjent som Norges humordoktor.
Vi har alle våre feil og mangler, men humor kan gjøre disse skavankene ufarlige og til og med positive.
Humor på egen bekostning handler først og fremst om å redusere stresset du opplever i hverdagen. Å le av deg selv kan vaere en god måte å redde ditt eget ansikt hvis du føler at selvbildet er truet.
– For eksempel er jeg en intellektuell mann med doktorgrad, men jeg er fryktelig dårlig på å huske navn. Det er jo helt perfekt å vaere doktor og dårlig på navn, det er som skapt for taushetsplikten. Ingen kan beskylde meg for å sladre om noe jeg ikke har lov til, for jeg husker ikke navnet til pasientene mine. Her har jeg rettet opp den lille svakheten i hukommelsen min ved å bruke humor og vri det til noe positivt, sier Tyrdal.
SELVIRONI KAN DEMPE UBEHAG
I sosiale medier og i samfunnet for øvrig er det lett å få inntrykk av at alle andre er så flotte, fine og vellykkede. Det er et stort press om å gjøre suksess på jobb, hjemme, i det sosiale liv og gjerne også i idrett, i tillegg til at man skal ha et perfekt utseende. Det sier seg selv at det kan bli et uoppnåelig press for mange.
Livet går opp og ned, og for å ha det bra med oss selv må vi finne en måte å dempe ubehaget på livets landevei. Når selvfølelsen får en bulk, handler det om å rette den opp.
Et godt eksempel er da forfatteren JK Rowling en gang var foredragsholder ved Harvard University. Hun innledet foredraget sitt ved å si: «Det første jeg vil si er takk. Ikke bare har Harvard gitt meg en ekstraordinaer aere, men ukene med frykt og kvalme jeg har opplevd med tanken på å holde dette foredraget, har fått meg til å gå ned i vekt. En vinn-vinn-situasjon!»
Gleden av selvironi
PÅVIRKER DEN PSYKISKE HELSEN
«Mens stress reduserer blodstrømmen, kan latter øke den.»
– Hvorfor kan humor og selvironi vaere bra for den psykiske helsen?
– Én grunn kan nok vaere at det å le av oss selv gjør at vi, i hvert fall der og da, ser oss selv litt utenfra. Vi får et litt annet blikk på oss selv og på det vi har opplevd, og klarer kanskje lettere å se det store bildet. Om noen for eksempel kunne se et glimt av pysjamasbuksen min i Zoom-møtet, og jeg klarer å spøke med det, kan det kanskje hjelpe meg til å se at
det ikke er viktig i den store sammenhengen.
Det sier Elisabeth Norman, som er professor ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen til KK.
Et nøkkelbegrep i humor er psykologisk avstand. Psykologisk avstand viser til hvor naer eller langt unna noe føles, for eksempel sosialt eller tidsmessig. Hvis noen spøker med et tema som er sårt og vanskelig for oss, men som vitsemakeren ikke har noe forhold til, synes vi gjerne at det er mer sårende enn morsomt. Dette fordi temaet er «naert» for oss, og «fjernt» for den som spøker.
– Dette kan for eksempel vaere en dårlig egenskap eller en sykdom vi har. Hvis vitsemakeren derimot, er en som selv har det samme problemet, ville vi kanskje ha klart å le av det sammen, fordi vi er i samme båt og har samme naerhet til problemet. Å spøke med en dårlig egenskap vi selv har, eller noe dumt eller pinlig vi selv har gjort, blir litt på den samme måten. Her kan vi spøke med mye som vi ville ha blitt fornaermet hvis det var noen andre som spøkte med, forklarer Norman.
PÅVIRKER FYSIKKEN
Det er positivt for den psykiske helsen å le av deg selv, spøke med egne svakheter og ha det vi kaller selvironi.
Fysisk og psykisk helse viser sin sammenheng ved det som skjer med kroppen og hvordan det påvirker tankene. Blodårene påvirkes av hvordan du har det, og blir mer eller mindre fleksible. Stress får kroppen til å sende ut hormoner som trekker blodårene sammen. En skikkelig god latter har motsatt effekt.
– Mens stress reduserer blodstrømmen, kan latter øke den. Det finnes en sammenheng mellom latter og helse. Det å le av noe, eller seg selv, kan skape samme effekt. Latter og glede gjør det lettere å se muligheter enn det tunge tanker gjør, sier Tove Gundersen, som er generalsekretaer for Rådet for psykisk helse.
Når selvironi for eksempel gjør at du spøker med egne svakheter, kan det vaere positivt, fordi det ufarliggjør en menneskelig og normal side. Det gjør våre svakheter mindre farlige.
– Det er individuelle forskjeller, erfaringer og personlighetstrekk som gjør at noen ser det komiske ved en situasjon, har selvironi og ler. Det å ta seg selv mindre høytidelig, vaere mindre streng med seg selv og mer raus er et godt mål, sier Gundersen.
KAN BLI FOR MYE HUMOR
– Det er klart at humor på egen bekostning kan bikke over til noe negativt. Ironi er litt skummelt, og det er en hårfin grense for når du tråkker deg selv ned. I stedet for å rette opp bulker kan du da lage en ekstra bulk, sier Tyrdal.
I slike tilfeller kan reparasjonslatteren blir hulere og hulere, og til slutt blir det som et maskeradespill.
– Hvis du blir din egen verste mobber har det gått for langt. Hvis du erter seg selv litt er det som styrketrening, men kan også bli en overbelastning, sier han.
Om humoren fører til noe bra eller dårlig avhenger altså av situasjonen og måten det gjøres på.
Samtidig går det naturligvis
en grense for hva vi kan og bør tulle med, også når det gjelder oss selv. Det er lettere å le av en tabbe vi gjorde for to måneder siden, eller noe leit vi opplevde for et halvt år siden, enn noe dumt som skjedde i går.
– Grensen for hva vi kan og bør spøke med når det gjelder oss selv, handler også om selvrespekt og integritet. Et viktig begrep i psykologisk litteratur for tiden, er selvmedfølelse. Altså å behandle seg selv slik vi ville ha behandlet en god venn når noe er vanskelig, med vennlighet og respekt. Dette kan også vaere viktig å ha i tankene når det gjelder humor, sier Norman.
Har en sammenheng med hvordan vi har det!