Behov for tilknytning
Støtte fra en partner kan vaere en buffer mot stress og utfordringer som følge av pandemien.
– Mennesker er flokkdyr, og vi har et grunnleggende behov for å knytte oss til andre. Dette gjelder også ved kriser, der vi søker mot andre for å oppleve trygghet og sosial støtte, sier psykolog Liv Tagestad.
Hun har inntrykk av at det for mange er blitt vanskeligere å komme i kontakt med nye mennesker, både potensielle venner og partnere, under koronapandemien.
Forskning viser at sosial støtte kan redusere stressreaksjoner og øke vårt selvbilde og vår mestringstro. Motsatt tyder forskning på at ensomhet blant annet fører til økt risiko for hjerte- og karsykdommer, og økt sårbarhet for psykiske lidelser.
For de aller fleste er derfor relasjoner viktige for å oppleve trygghet og mening i tilvaerelsen.
– En av de viktigste relasjonene er den vi har til vår partner. Etter utbruddet av korona med påfølgende nedstengning i mars i fjor, var partneren en man fortsatt kunne oppleve naerhet og daglig støtte fra, sier Tagestad.
Dette var imidlertid vanskeligere å oppnå for dem som ikke hadde en partner. Forskning gjennom koronapandemien tyder på at de som bor alene, opplever mer ensomhet enn andre. Dette har blant annet Folkehelseinstituttet pekt på i deres undersøkelser. Videre har det blitt rapportert om en generell nedgang i livskvaliteten til Norges befolkning.
Regjeringens ekspertgruppe, som har gjennomgått tilgjengelig kunnskap om konsekvensene pandemien har hatt for vår psykiske helse, har imidlertid konkludert med at virkningene på den psykiske helsen har vaert begrenset for de fleste.
– Pandemien har spesielt rammet de i samfunnet vårt som allerede var sårbare fra før av. Sosial støtte fra en partner kan vaere en buffer mot stress og utfordringer som følge av koronasituasjonen, sier psykologen.