For min søsters skyld (3:8)

Giftermålet med den kjekke, men uansvarlige Noah er en realitet, og allerede samme dag får hun oppleve hva det vil si å vaere gift med en slik mann, da en ukjent kvinne kommer brasende inn på hotellrommet og forlanger å få vite hvor han er.

Dette er hendt:

Sivs elskede søster Frida er alvorlig syk, og er kommet til veis ende i det norske helsevesenet. Bare en ny og svaert dyr behandling kan gi henne en ny sjanse, men den er bare å få i USA. Både Siv og moren har solgt alt av verdifulle eiendeler for at Frida skal kunne få behandlingen, men det mangler en betydelig sum. I et svakt øyeblikk forteller Siv sjefen sin, entreprenøren Viggo Lunde, om den fortvilte situasjonen. Han tilbyr henne pengene – mot at hun gifter seg med sønnesønnen hans, den lettlivede og ikke helt pålitelige Noah. Viggo har behov for å markere seg overfor styret i firmaet. Styret har ikke sett på Noah som noen framtidig etterfølger av Viggo. Viggo forlanger bare ett års ekteskap, innen den tid håper han å ha utmanøvrert rivalen Rikard Sandberg, den ambisiøse daglige lederen. Siv aksepterer forslaget, og sammen med Noah koker de sammen en historie om hvordan de har funnet hverandre. Etter bryllupet er Siv alene i bryllupssuiten på hotellet, og plutselig stormer en kvinne inn og spør etter Noah.

SIV REISTE SEG forbløffet, men før hun rakk å si noe som helst, grep den vakre kvinnen tak i henne og gjentok spørsmålet. – Hvor er Noah?

Over skulderen på kvinnen fikk Siv øye på en mann som lynraskt hevet et kamera og knipset løs.

I neste øyeblikk skjønte hun hvem kvinnen var. Det var den italienske skuespilleren som Noah hadde hatt et forhold til. Det var henne Viggo foreslo å hjelpe økonomisk, så hun kunne ta seg av sønnen.

– Slipp meg, snerret hun dempet. Så hastet hun bort til døren og slengte den igjen.

– Får jeg en uttalelse, hørte hun mannen med kameraet si idet døren smalt igjen.

Rystet snudde Siv seg mot kvinnen. Hun leste ekte fortvilelse i de mørke øynene.

– Jeg vet ikke hvor Noah er, sa hun. – Og jeg forstår ikke hvorfor du er her, og hvordan du kunne vite at Noah var her. Du vet kanskje ikke at Noah og jeg ble gift i dag?

– Det er en misforståelse. Gina er ikke vant til å bli vraket. Jeg finner meg ikke i det.

Siv måtte nesten le da hun hørte hvor dramatisk den italienske kvinnen omtalte seg selv i tredje person. Så tok hun seg i det. Det var tydelig at Gina, som hun altså het, var genuint opprørt.

– Jeg ringte Noah. Han lovet å møte meg på flyplassen. I stedet sprang jeg inn i den fotografen, som fortalte meg at Noah var blitt gift. Hvorfor kom han ikke og hentet meg?

Gina slo dramatisk ut med armene. Så sank hun sammen i en stol, der hun begynte å gråte sårt.

Siv visste ikke hva hun skulle gjøre. Hun åpnet det lille barskapet og skjenket en konjakk, som hun rakte fram.

– Drikk dette, sa hun beroligende. – Og så forteller du hvordan du kunne vite at Noah og jeg var her på hotellet.

– Han fortalte det.

– Hvem, Noah?

Gina fant fram et lommetørkle og tørket seg omhyggelig under øynene, så det ikke gikk utover sminken.

– Nei, han andre. Jeg vet ikke hva han heter, men han ringte i går og fortalte meg at Noah skulle gifte seg i dag.

Siv rynket pannen. Hun kunne ikke se for seg hvem det var som kunne ha ringt til Gina, men hun skjønte at dette ikke var til hjelp for skuespillet deres, og akkurat nå var hun glad for at moren og søsteren var langt borte. Gina på sin side gråt litt igjen, før hun satte et par flammende øyne i Siv.

– Hva vil du med Noah? forlangte hun.

– Jeg … jeg elsker ham, tvang Siv fram.

– Elsker. Gina lo hånlig. – Hva vet du om kjaerlighet og lidenskap?

– Bare det Noah har laert meg, svarte Siv kjølig.

Hun angret den sviende bemerkningen med det samme, men hva skulle hun gjøre? Selv om Viggo hadde sagt seg villig til å betale Fridas behandling, var hun redd at han ville lukke lommeboken hvis ikke hun og Noah levde opp til avtalen de hadde inngått. Hun hadde vondt for å se for seg at han virkelig ville vaere så hard, men hans tilvaerelse var så forskjellig fra hennes, så hun kunne ikke vaere helt sikker. Jobben som privatsekretaer for ham hadde laert henne at han kunne vaere steinhard når det gjaldt firmaet. Han hadde knust mer enn én konkurrent på veien til framgang.

I neste øyeblikk flammet sinnet mot Noah opp i henne. Hun hadde mest lyst til å kaste ut den italienske kvinnen, men hun visste ikke om det fremdeles sto en foto

«Hun ignorerte Siv fullstendig og slo armene om halsen på Noah, mens hun pratet i vei på italiensk.»

graf på lur utenfor, men regnet med det. Hun visste i det hele tatt ikke hva hun skulle gjøre. Hun fant fram mobilen og ringte til Noah.

– Vi har besøk på hotellet, sa hun iskaldt da han svarte.

– Besøk?

Hun hørte at han var frustrert, bare med det ene ordet.

– Gina, heter hun. Hun er sint og ulykkelig.

– Å nei, sukket han.

– Hva vil du jeg skal gjøre? – Det … Jeg vet ikke. Jeg kommer med det samme.

– Hvor er du? spurte Siv og så bort på Gina. Hun forsto tydeligvis ikke et ord av det som ble sagt.

– Jeg er på vei fra Gardermoen. – Ok, men da kom du åpenbart for sent dit. Hun er iallfall her på rommet nå.

– Svarte! utbrøt han og la på uten videre.

– SNAKKET DU med Noah?

Gina så på Siv med smale øyne. – Ja. Han er på vei.

Siv sukket og gikk ut på badet. Der pakket hun de få tingene sine i toalettmappen. Da hun kom ut i suiten igjen, satt Gina og tastet et nummer om og om igjen på mobilen. Det var åpenbart at den hun ringte til, ikke tok telefonen. Det var utvilsom Noah hun prøvde å få tak i, og han hadde ikke mot til å svare engang.

Siv dirret av raseri der hun pakket ned klaerne hun hadde tatt med. Så løftet hun opp bagen og gikk bort til Gina.

– Jeg drar nå.

Gina så forbløffet på henne.

I et lite øyeblikk trodde Siv at italienerinnen skulle protestere, før hun så at Gina nøyde seg med å smile, triumferende og stolt.

Dette er sporet helt av, tenkte Siv i det hun åpnet døren og skottet ut i korridoren. Det var ingen å se. Alt var stille. Hun gikk nedover gangen. Kanskje fotografene hadde gitt opp, eller så satt han kanskje og ventet nede i foajeen.

Det må da finnes en bakvei, tenkte hun. Da burde hun gå den andre veien.

Hun gikk tilbake til den andre enden av korridoren, og der fant hun ganske riktig en personalheis.

Den var i bevegelse. Hun trykket på knappen og skottet over skulderen. Det var fremdeles helt stille i korridoren. Heisen stoppet, og … hun stivnet, der hun sto ansikt til ansikt med Noah. Et øyeblikk ble de stående der og stirre på hverandre. Så la han merke til bagen hennes.

– Hvor skal du hen? spurte han med rynkede øyenbryn.

– Hjem, sa hun sammenbitt. – Det kan godt vaere at … at ekteskapet …

Hun naermest spyttet ordet ut. – … er bare spill for galleriet, men jeg har ikke til hensikt å la meg ydmyke på denne måten. Den grå kontormusen har tross alt litt selvrespekt.

Hun slo med nakken og så rasende på ham. – Elskerinnen din er inne på bryllupssuiten, så det er kanskje mer passende at du tilbringer natten med henne.

– Gina er ikke elskerinnen min.

– Du trenger ikke å unnskylde deg. Det er revnende likegyldig for meg, men som sagt er det grenser for hvor mye jeg vil la meg ydmyke.

– Jeg trodde du ikke brydde om hva andre tror og mener.

Jeg trodde du ville gjøre alt for søsteren din.

De mørke øynene mønstret henne med lett ironi, men det var noe annet i dem også. Hun kunne ikke helt tolke det. Hvis hun ikke visste bedre, ville hun trodd at det var en bønn bak ironien. Men hvorfor skulle han be henne om noe? Det var ham som var mesteren i dette spillet. Han la en hånd på albuen hennes og ledet henne tilbake til bryllupssuiten. Hun fulgte med, matt og uten motstand. Han hadde jo helt rett. Hun var villig til å gjøre alt for søsteren sin.

GINA KOM STYRTENDE mot dem i det samme de kom inn i suiten. Hun ignorerte Siv fullstendig og slo armene om halsen på Noah, mens hun pratet i vei på italiensk. Noah svarte også på italiensk, så Siv forsto svaert lite av det de sa.

Gina begynte å gråte igjen. Denne gangen glemte hun sminken, og snart løp det lange, svarte striper nedover kinnene hennes.

Siv sank ned i en stol. Hun ante ikke hva som foregikk mellom de to, men var bestemt på å oppfylle sin del av avtalen, så moren ikke risikerte å stå uten midler i USA. Hun ble nødt til å få Noah til å forstå at han ikke kunne vaere så lettsindig med den kontrakten som de begge hadde

Gå ikke glipp av vår gripende roman!

skrevet under på. Ønsket han ikke å stå igjen som enearving av farfarens betydelige formue?

Hun ville ingenting heller enn å komme seg bort fra dette rommet og den dramatiske Gina, men hun ble sittende.

Gina slapp Noah og snudde seg mot Siv. Hun slo over til engelsk, og hvis Siv hadde vaert forelsket i den mannen hun nylig var blitt gift med, ville hvert ord italienerinnen slynget mot henne, gjort vondt. Nå visste hun ikke helt hva hun skulle tro.

– Jeg vet at du og Noah har sluttet en pakt som sikrer økonomien til Noah i framtiden. Men du skal vite at han er mannen min. Stefano, sønnen vår, savner ham, og …

– Gina, for pokker, avbrøt

Noah med et glimt av sinne i øynene.

– Er du ikke Stefanos far? Betrakter ikke sønnen min deg som faren sin?

– Jeg er gudfaren hans, ikke … – Slutt å avbryte, Noah. I sine elleve leveår har Stefano alltid sett på deg som faren sin. Selv om du har vaert borte fra ham i lange perioder, kaller han deg for far.

Siv så forvirret fra den ene til den andre. Var den italienske gutten Noahs biologiske sønn, eller var Noah bare gudfaren hans?

Det var vanskelig å vite hva som var sannheten, og selv om hun var mest tilbøyelig til å tro på den siste versjonen, måtte han bety mye for familien.

– Nå må du vaere stille, Gina. Forholdene er forandret. Jeg forstår ikke at du er kommet til Norge i det hele tatt. Da du ringte under … under bryllupsmiddagen, trodde jeg at du ringte fra Roma, men så …

– Jeg måtte forhindre dette latterlige bryllupet.

Store tårer rant nedover kinnene hennes nok en gang, og selv om hun hadde vaert nedlatende og uforskammet mot Siv, fikk hun medlidenhet med italienerinnen igjen.

– Hvem var det som fortalte deg om dette?

– Det vet jeg ikke. Det var en mann som var godt orientert, sa han. Og det var jo sant, det han sa.

– Gå ut og vask ansiktet, Gina, sukket Noah. – Vi kan ikke endre på dette nå. Du må dra tilbake til Italia. Siv og jeg drar til Peru om noen få dager, og så … Jeg vet ikke hva framtiden bringer, men hils Stefano fra meg. Si at jeg kommer og besøker ham så snart det er mulig.

– Å, min gud, hvisket Gina og slo dramatisk hendene for ansiktet.

Så så hun på Siv, og det med utilslørt hat i blikket. – Du tror kanskje han er din, hveste hun. – Men det blir han aldri. Noah er sin egen, og det vil han alltid vaere.

Hun reiste seg, nølte litt og gikk ut på badet.

– FOR ET rot, sa Noah oppgitt. – Gudene vet hva gamlingen sier til dette.

– Som man reder ligger man. Ordene smatt ut av Siv uten at hun egentlig ville det, selv om de passet bra til situasjonen.

– Det kan se sånn ut, sa han. Så ristet han på hodet. – Gina er egentlig et godt og varmt menneske. Iallfall så lenge hun får bestemme, men … Det er en lang historie, Siv. Jeg skal fortelle alt ved anledning.

– Det trenger du ikke. Jeg bryr meg egentlig ikke. Men hun kan ikke vaere her.

Gina kom tilbake fra badet og var igjen den vakre og for Sivs del helt ukjente skuespillerinnen.

– Jeg forstår når noe er ufravikelig, sa hun. – Livet er ingen dans på roser, la hun dramatisk til.

– Du får det året du trenger, Noah.

Noah ristet undrende på hodet, men sa ikke noe. Hadde han og Gina vaert et par? Kanskje han til og med hadde lovet henne ekteskap?

Gina rakte fram hånden og så på Noah med en plutselig kulde i blikket.

– Hvis jeg må tilbake til Roma, må du betale billett og hotellopphold. Er det ikke et hotell ved flyplassen?

– Jo, Gina, det er det.

Noah sukket. Så fant han fram lommeboken og dro ut et anselig beløp.

– Det burde rekke til utgiftene dine, sa han.

Gina tok pengene, men Noah slapp dem ikke.

– Ble du betalt av noen for å komme hit og lage skandale?

Skyggen av et smil flakket over Ginas vakre munn.

– Hva tror du selv? spurte hun. – Du er en heks, Gina, sa han. Så lo han plutselig. – En vakker og uberegnelig heks.

– Men du elsker meg, sa hun. – Tja, trakk han på skuldrene. – Vi har en lang historie, Gina. Men om det virkelig er kjaerlighet, det vet jeg nå ikke.

– Ikke prøv å ydmyke meg, sa hun advarende.

– Og du skal ikke uttale deg til pressen, svarte han, før han ga henne et raskt kyss på pannen.

Så fulgte han henne ut bakveien. Siv kunne bare håpe på at Viggo ville se gjennom fingrene med det hvis fotografen som hadde fulgt etter Gina, publiserte de bildene han tok da Gina gjorde sin dramatiske entré.

MEN SKADEN VAR allerede skjedd. Etter noen få timer lå bildene av en forskrekket Siv og en rasende Gina på nettavisene.

«Nybakt brud overrasket av rasende elskerinne.»

Overskriften ropte mot henne da hun satt i den overdådige sofaen i suiten med pc-en på fanget.

«Noah Lunde har alltid overskredet grenser, men denne gangen har han kanskje gått for langt?

– Leser farfaren din nettaviser, sa Siv henvendt til Noah, før hun til sin forbauselse så at han satt og jobbet med prosjektet i Peru i stedet for å slappe av, som hun hadde forventet.

– Farfar holder seg til papiraviser, svarte han fravaerende. – Hvorfor spør du?

Hun svarte ikke, bare viste ham skjermen.

– Vi må gjøre det beste ut av det så lenge vi er her, sukket han.

SENERE, DA SIV lå i den brede sengen, satt Noah fremdeles over pc-en sin. Han hadde redd opp på sofaen for lenge siden, men det lot ikke til at han hadde tenkt å legge seg foreløpig.

Siv tenkte på den hendelsesrike dagen. Den hadde vaert omtumlende, forvirrende og – ikke minst – dramatisk. Så gikk tankene til Frida og moren, som begge to virket å vaere ved godt mot, heldigvis.

I løpet av natten syntes Siv at hun merket en hånd mot kinnet. Hun prøvde å kave seg ut av søvnen for å se om det stemte. Men hånden, enten den var ekte eller bare innbilning, var borte, så hun snudde seg og sov videre.

DE NESTE DAGENE var ikke akkurat de hvetebrødsdagene som en ung brud ville tenke tilbake på med mye glede.

Hotellet var bevoktet av et knippe iherdige pressefolk.

Viggo Lunde på sin side var rasende over besøket fra Gina. Han truet med å rive opp kontrakten og sørge for at Frida og moren måtte forlate USA.

Høyrød i ansiktet sto han der,

midt i bryllupssuiten, og pekte anklagende på Siv, som om det var hun som hadde arrangert hele opptrinnet.

Det urettferdige og uventede angrepet sendte bølger av skrekk gjennom henne, men gjorde henne også ganske forbannet.

– Det ville ikke forbause meg et øyeblikk hvis du plutselig bryter kontrakten, sa hun iskaldt.

– Du er gjennomført egoistisk. Det eneste som kan røre ved hjertet ditt, er tanken på å tape penger. Du er fullstendig likeglad med hvordan det går med andre mennesker.

– Vi hadde en helt glassklar avtale, Siv, svarte han like kaldt som henne. – Du skal vaere sekretaeren til Noah, men du skulle også holde ham under kontroll.

– Det var ikke Siv sin skyld at Gina kom til Norge, innvendte Noah. – En eller annen ringte henne og fortalte om bryllupet. Det kan bare vaere noen i firmaet som har gjort det.

– Jeg kan ikke tro at jeg har så illojale medarbeidere, sa Viggo.

– Det er den eneste forklaringen.

Noah trakk på skuldrene, som om det hele bare kjedet ham.

Det gjorde ikke humøret til Viggo noe bedre, men han kom ikke med flere urettferdige utfall mot Siv.

Da den gamle entreprenøren var gått, flirte Noah.

– Jeg vet ikke om det er bra eller ille for meg at du kalte ham en gjennomført egoistisk, men jeg vet at han setter pris på det. Han setter i det hele tatt stor pris på deg, Siv. Det er aldri noen som tør si imot ham, og han liker at du gjør det.

EN LITEN UKE senere, da de satt på flyet på vei til Sør-amerika, fortalte Noah uventet om hendelser fra fortiden.

– Jeg var 22 da jeg møtte Gina første gangen. Jeg hadde stukket av fra alt. Jeg ville ikke vaere ingeniør, så jeg dro til Roma. Jeg holdt vel på å gå helt til grunne, da Gina nesten bokstavelig talt plukket meg opp fra rennesteinen. Hun tok meg med hjem og lot meg sove på sofaen i stuen hennes. Hun sørget for at jeg fikk en jobb. Det var jo ikke tillatt, men det var en bra jobb. Jeg hjalp til på et hjem for utsatte, foreldreløse barn. Senere var det jeg som kunne hjelpe henne da hun ble gravid, og sviktet. Hun var klar til å ta livet av seg, men jeg fikk henne til å innse at livet var verdt å leve, tross alt.

Jeg var den første som så Stefano, og jeg ble gudfaren hans. Siden har sporene våre krysset hverandre gang på gang. Gina er av og til veldig egoistisk og vil underholdes hele tiden, men hun er også snill og sjenerøs. Hun har utnyttet meg mer enn én gang fordi hun har hatt fordel av det, men jeg vet også at jeg kan regne med henne hvis jeg virkelig trenger hjelp.

– Har du vaert elskeren hennes? – Vi var kjaerester en kort stund, og siden har hun sett på meg som sin eiendom. Hun kan gjerne ha andre menn, men jeg får ikke ha andre kvinner.

Han smilte. – Gina spiller skuespill nesten hele tiden. Hun sier at hun elsker meg, men det stemmer ikke. Dessuten … er hun femten år eldre enn meg.

– Betyr det noe fra eller til? – Nei, egentlig ikke, men sånn er det bare. Som sagt, når hun sier at hun elsker meg, så er det ikke sant. Det vil si, det gjør hun kanskje, men ikke på den måten alle andre tror. Jeg vet at pressen har skrevet en del om oss, men verken Gina eller jeg har orket å ta den krangelen. For min del kan de skrive hva de vil.

– Du ser ut som du ikke tror på det jeg sier, sa Noah etter en kort stillhet.

– Det spiller vel ingen rolle hva jeg tror, sa hun litt stivt.

Han sa ikke mer, bare lente seg bakover og falt i søvn.

Siv satt der litt og betraktet ham. Sine 35 år til tross så han ung og sårbar ut, der han satt og sov. Hun fikk lyst til å stryke ham over håret. Hun fikk lyst til å vekke ham og se ham i øynene.

Hvis jeg skal overleve dette året, kan jeg ikke forelske meg i denne mannen, fløy det gjennom henne.

Tanken forskrekket henne. Var det allerede skjedd? Var hun forelsket i Noah?