ABC om medisiner
Kan kosttilskudd og naturmedisin vaere farlig? Kan du bruke medisiner som har gått ut på dato? Og hvorfor er noen legemidler reseptbelagte, og andre ikke?
PProdukter kan ha uheldige virkninger selv om de kommer fra naturen. Mange urter har vaert brukt gjennom hundrevis av år. Likevel kan det oppstå uventede effekter fordi folk generelt bruker langt mer medisiner enn tidligere. Og man vet mye mindre om bivirkninger av naturmedisin og kosttilskudd enn av legemidler som er utskrevet av lege.
Har du allergier, alvorlig sykdom, redusert nyrefunksjon eller har gjennomgått en transplantasjon?
Da kan du vaere mer utsatt for alvorlige bivirkninger ved bruk av plantebaserte legemidler, naturmedisiner, helsekostpreparater og så videre. Rådfør deg med legen din om bruken av slike midler.
OBS: JOHANNESURT
Johannesurt (prikkperikum) er en urt som i en periode ble mye anbefalt som et «naturlig» alternativ til antidepressive midler.
Den har faktisk en mild antidepressiv virkning, men det er også den urten vi vet mest om når det gjelder effekter på andre legemidler du kanskje tar. Johannesurt påvirker hvordan leveren omdanner mange legemidler. Som hovedregel bør den ikke kombineres med andre medisiner. Følgende medisiner er blant dem som får redusert virkning hvis de kombineres med johannsurtpreparater: blodfortynnende legemidler, epilepsimedisiner og Hiv-medisiner. Ikke minst kan du risikere å bli gravid selv om du tar p-piller, p-stav, p-plaster eller p-injeksjon om du også bruker johannesurt-preparater.
Johannesurt kan på den andre siden også øke effekten av visse legemidler, for eksempel noen vanlige antidepressiva og migrenemidler. Her kan det oppstå alvorlige bivirkninger.
VAER OBS PÅ ...
Også andre plantebaserte legemidler, matvarer, helsekostprodukter, alkohol og andre stoffer fra naturen kan påvirke effekten av enkelte legemidler.
Unngå for eksempel kombinasjonen av det blodfortynnende legemiddelet Marevan med grønne grønnsaker eller mye hvitløk, ginkgo bilboa og tranbaer.
Grapefruktjuice kan påvirke hvordan leveren omdanner legemidler, slik at effekten blir sterkere. Det mest kjente eksempelet er kalsiumantagonister som blir brukt for å redusere blodtrykket, men også andre legemidler kan få forsterket effekt.
HVORFOR RESEPT?
De fleste legemidler trenger du en resept på fra legen for å kunne hente ut på apoteket. Både pasienten og legen vet da at medisineringen skjer på en så kontrollert og trygg måte som mulig.
Det dreier seg ofte om sterke medisiner som kan ha en betydelig risiko for bivirkninger. De kan vaere avhengighetsskapende og ha potensial for misbruk. Det kan også vaere at bruken generelt bør kontrolleres (som for antibiotika grunnet antibiotikaresistens).
UTEN RESEPT
Det som kjennetegner de fleste av de reseptfrie medikamentene, er at de i større grad kan administreres trygt og effektivt uten at en lege er involvert. Generelt skal det ofte mer til for å utvikle alvorlige bivirkninger eller forgiftninger, samt interaksjoner ved bruk av disse legemidlene.
Det er likevel ikke slik at det er fritt fram for å bruke hvor mye du vil av reseptfrie legemidler. For eksempel får du kjøpt det smertestillende og febernedsettende medikamentet Paracet i dagligvarehandelen, men inntak av for mye Paracet over kort tid kan få alvorlige følger. Riktig oppbevaring og riktig bruk er viktig ved bruk av reseptfrie legemidler. Det er lurt å ta seg bryet med å lese pakningsvedlegget.
HVORFOR IKKE ÉN PILLE?
Grunnen til at du må ofte ta et gitt legemiddel flere ganger om dagen, er at du skal få en mest mulig stabil effektiv konsentrasjon av stoffet.
Når du tar et legemiddel, vil konsentrasjonen av virkestoffet i kroppen variere med tiden etter inntaket. Virkestoffet vil først absorberes av kroppen, distribueres rundt via blodet, og til slutt skilles stoffet ut av nyrene eller leveren.
Hvor raskt et stoff skilles ut fra kroppen varierer mye fra legemiddel til legemiddel. Jo raskere eliminasjonen fra kroppen skjer, desto oftere må nye doser tas for å holde konsentrasjonen på det ønskede nivået.
BIVIRKNINGER
Alle legemidler kan gi bivirkninger. Det kan dreie seg om alt fra milde og forbigående ubehag, som kvalme eller utslett, til mer alvorlige eller i verste fall dødelige bivirkninger.
Men ikke alle får dem. Informasjon om mulige bivirkninger av ulike legemidler får du enkelt ved å lese produktinformasjonen i pakningen. Du kan også spørre legen din, eller bruke Norsk legemiddelhåndbok eller Felleskatalogen.
Bivirkninger vil angis etter hvor ofte de forekommer, fra svaert vanlige (oppstår hos over 10 prosent), til svaert sjeldne. Får du bivirkninger, kan du melde fra om dette til lege eller apotek.
GÅTT UT PÅ DATO
Du skal ikke bruke legemidler som har gått ut på dato, eller som er blitt oppbevart feil.
Over tid vil nemlig virkestoffene i preparatene brytes ned, potensielt til en rekke ulike stoffer.
For noen legemidler vil disse nedbrytingsstoffene kunne ha en annen effekt enn virkestoffet, eller de kan vaere direkte farlige. Du risikerer også at legemiddelet ikke virker som det skal.