Du behøver ikke å gjøre alle til lags

Når vi «pleaser» andre, setter vi deres behov foran våre egne, som om de er viktigere enn oss og deres tid er viktigere enn vår. Det kan gå på bekostning av vår egen energi og helse.

LINDA GRUDDE SEG til å fortelle tante at hun ikke ville vaere med i begravelsen. Den avdøde var en slektning hun ikke hadde møtt så ofte, men tanten forventet likevel å se Linda der. Linda hadde lett for å føye seg etter andres behov. Hun sa ja selv om det ville tappe henne for energi.

DET KAN VAERE ubehagelig å si nei når andre forventer at du stiller opp. Det kan like gjerne gjelde hyggeligere anledninger enn en begravelse. Å si nei til å bli med på for eksempel restaurantbesøk, utflukter og konserter, kan vaere ekstra vanskelig. Mange har også noen i sin omgangskrets som ofte ber om tjenester, og noen folk kan føles «skumlere» å si nei til enn andre.

Hvorfor driver vi egentlig med denne «pleasingen»? Noe handler om personlighet. Å sette grenser er lettere for noen enn andre.

Det er heller ikke sikkert vi er så bevisste på at vi setter andre foran oss selv mer enn vi har godt av. Kanskje det kommer av en ubevisst frykt for hva andre vil tenke om oss, eller at vi har kjørt oss inn i et spor der vi automatisk svarer ja. Det er ikke lenger behovene som snakker, det er autopiloten.

Det er viktig å vite hvor grensene dine går. Hva er det som gir deg energi, og hva er det som tapper deg? Å si ja til andre er ikke nødvendigvis negativt. Hvis du blir spurt om noe du faktisk synes er morsomt, er «ja» det riktige svaret. Vi skal selvsagt også støtte og hjelpe hverandre her i livet. Men for å hjelpe andre må vi ha overskudd selv, og for en pleaser er jo problemet å si «nei», ikke «ja». Her er noen råd til deg som vil ta mer vare på egne behov, gi autopiloten sparken og ta kontrollen tilbake:

• Vit at du har rett til å sette dine egne behov først. Det kan føles uhøflig og lite empatisk, men når du passer på deg selv, får du også mer å gi andre – uten å gå tom selv.

• Tren på å gi deg selv en tenkepause før du svarer. Slik unngår du å høre munnen din si «ja» når resten av deg skriker «nei».

• Ha klar noen ferdige fraser du kan bruke og som gjør det enklere å si nei. For eksempel: Beklager, det er egentlig ikke noe for meg.

Det var snilt av deg å spørre, men jeg håper det er greit at jeg takker nei.

• Vi mennesker liker å speile andres humør. Hvis du gir avslag med et blidt fjes og hyggelig stemme, trenger ikke svaret å oppfattes negativt av den andre. Han eller hun kan vaere like glad etter et vennlig nei.

• Vit at du ikke skylder noen en lang forklaring. Du har lov å si nei. De aller fleste godtar et avslag.

OG EN EKSTRABONUS til deg som er redd for ikke å bli likt: Når du etter hvert viser verden at du har respekt for deg selv og din tid, vil du oppleve at verden også får mer respekt for deg.

Lykke til!

Hilsen Anne Lene Johnsen