Mysteriet med Signes kjole
22. juni 1906 ble kong Haakon og dronning Maud kronet i Nidarosdomen. Utenfor katedralen sto Einar Olav Samuel Jystad vakt. Hans unge forlovede, Signe Aseline, hadde nettopp tatt på seg en ny, grønn kjole.
H– Hun var bare 22 år, da hun ble innbudt til gallamiddag på Stiftsgården, forteller Arne Haugen (75). – Hvorfor hun ble bedt på selveste kroningsmiddagen, vet vi ikke sikkert. Heller ikke hvordan hun fikk tak i den staselige kjolen. I familien vår var det bare fortalt at mormor var til stede der, fortsetter Arne, som bor på Frøya på Trøndelagskysten, sammen med kona Marie. Han viser fram en eske som han arvet etter moren. Den er gulhvit, preget av tidens tann.
– Kjolen lå nedpakket i denne lenge. Men så tok vi den ut en dag og så hvor fin den var.
Det fortelles at Signe var ett av fem søsken som vokste opp på gården Gardemoen på Lade i Trondheim. Hun møtte Einar Olav Samuel Jystad, og de forlovet seg. Siden han ønsket å tjene opp nok penger til at de kunne kjøpe en egen gård, før de giftet seg, ble de ikke mann og kone før i 1913. Da hadde han kjøpt gården Huseby på Heimdal, i den gang Leinstrand kommune.
OMDISKUTERT KRONINGSPARAGRAF
I stedet for å la kjolen ligge i esken, tenker Arne at det er fint å vise den fram. Han og kona har derfor satt den på en byste, som de har i huset. Midjen er meget smal, Signe må ha vaert ei slank dame.
– Den høye halsen kan monteres av, slik at kjolen blir mer utringet, forklarer Arne. Han viser fram en liten grønn krage av silke, som ligger inni den gamle esken.
– Denne har trykknapper, og kan settes på kjolen. Det hadde vaert artig å vite mer om kjolen, hvilken stil det er, og mer om bakgrunnen. Kanskje vet noen av Allers sine lesere noe?
På kongehuset.no kan man lese at kronings paragrafen var omdiskutert i 1906. Mange mente at skikken med kroning var gammeldags og lite demokratisk. Derfor ble seremonien ved kroningen av kong
Haakon og dronning Maud tonet ned i forhold til tidligere kroninger. Uansett, for en 22-årig kvinne fra Trondheim, var det nok mye pomp og prakt.
I CELEBERT SELSKAP
Mer enn 2300 personer skal ha vaert til stede inne i Nidarosdomen under kroningen, som ble forrettet av biskopen i Nidaros, Vilhelm Andreas Wexelsen, og biskopen i Oslo, Anton Christian Bang.
De største og mest sentrale kongehusene i Europa deltok. Her var prins George av Wales
«Hvorfor hun ble bedt på selveste kroningsmiddagen, vet vi ikke sikkert.»
og prinsesse Victoria; dronning Mauds bror og søster. Prins George sin kone, prinsesse Mary, var også der, i likhet med kong Haakons brødre; kronprins Christian og prins Harald av Danmark. Storfyrst Mikhail av Russland, som var søskenbarnet til både kong Haakon og dronning Maud, var også blant gjestene.
Historien forteller at Signe Aselines forlovede, Einar Olav Samuel Jystad, holdt vakt utenfor Nidarosdomen, og etterpå utenfor Stiftsgården.
– Vi vet ikke sikkert at bestemor var til stede inne i domen, men tenker at det er sannsynlig, siden hun faktisk var en av de få som deltok på middagen, sier Arne.
Kanskje passerte Signe Aseline forloveden sin, der utenfor katedralen, på vei inn. Den grønne kjolen har et lite slep, med små blylodd sydd inn ved kanten, for å holde vekten nede. På hver side av kjolen var det skjulte hemper, som hun kunne bruke dersom det ble behov for å løfte kjolen opp. Og kanskje var det det hun gjorde, da hun trådte inn i Nidarosdomen.
Snart skulle hun spise middag ved bordet til Norges nye konge og dronning, og mange andre celebriteter. Selv var hun ikke fra fiffen engang. Hun var ei vanlig norsk jente, oppvokst på
«Kjolen har vakre broderier og innsydde detaljer av tynne metalltråder.»
gård. Faren hennes, Haldo Hilstad, var bonde, kirketjener og -graver. Moren het Simonetta. Hun hadde vaert husbestyrerinne på en annen gård, før hun giftet seg med Haldo.
FÅ PORTRETTER AV HENNE
– Mormor var nok veldig spent, sier Arne.
– Og følte seg nok veldig fin. Det finnes få bilder av henne, men de vi har, viser ei velkledd, rank dame. Senere i livet skulle hun få ni barn. Bildene fra Huseby gård viser arbeidsliv, menn som jobber, husene. Jeg ser for meg at hverdagen hennes var fylt av arbeid og strev, og omsorg for alle hun hadde rundt seg. Det var nok lite rom for å ta bilder.
I Nidarosdomen hadde Haakon og Maud tatt plass i kroningsstoler, som var plassert under baldakiner, på hver sin side under sentraltårnet. Johan Halvorsens kroningskantate tonet ut av orgelet.
Kongehuset.no beskriver det som skjedde slik: «Kong Haakon trådte fram og knelte foran høyalteret iført kroningskappen. Biskop Wexelsen salvet Kongens panne og håndledd. Kongen tok så plass i kroningsstolen som var plassert foran høyalteret, og statsminister Christian Michelsen og biskop Wexelsen plasserte i fellesskap kronen på Kong Haakons hode.
Deretter overrakte utenriksminister Jørgen Løvland
Kongen septeret og handelsminister Sofus Arctander ga Kongen rikseplet. Rikssverdet ble overrakt av forsvarsminister Wilhelm Olssøn. Biskop Wexelsen framsa så en bønn over kongens gjerning og velsignet ham. Kongen vendte så tilbake til kroningsstolen under baldakinen iført kroningskappe og regalier.
Etterkronings kantatens tredje del trådte Dronning Maud fram. Hun ble salvet og kronet etter samme ritual som Kong Haakon, og vendte tilbake til kroningsstolen iført kappe og regalier.»
FLINKE SYDAMER
Stiftsgården, kongens offisielle bolig i Trondheim, var pyntet til randen før gallamiddagen, som begynte presis kl. 20.00. Det var en fransk sus over menyen, som lød slik: Consommé Alexandra, Saumon au Court-boullion. Pomme Nature. Sauce riche. Selle d’agneau à la St. Mandé.
Foie Gras truffé à la Royale. Poulardes de France à la Broche. Salade de Légumes à la Mayonnaise. Glace à la viking. Dessert. Fruits. Noe som skal bety noe sånt som at de startet med klar kyllingsuppe, fortsatte med laks, deretter lam, så andeleverpostei med trøffel, før kylling med grønnsaker i majones, og til avslutning is, dessert og frukt.
318 inviterte gjester steg inn i den staselige bygningen, ifølge boka «Stiftsgården, det kongelige Pale i Trondheim». På lette steg, iført kjolen med et slep innfelt med blylodd, gikk ei ung jente fra Trondheim. Vakker musikk ble spilt, mens rettene ble servert.
Arne aner ikke hvem som sydde kjolen til Signe Aseline. Kunne det vaere ei venninne, som var flink til å sy? Som tok dette som et artig prosjekt, noe hun la sjela seg i?
– Kjolen har vakre broderier og innsydde detaljer av tynne metalltråder. Det var jo så mange dyktige sydamer på den
tiden, og hadde de talentet og fikk tak i materiale, kunne de sikkert få til det utroligste. Om det var slik, eller om kjolen hun brukte ble sydd om fra en annen kjole, vet vi ikke.
I boka «Paa Trondhjemsk vis, Selskapskultur og skjulte matskatter fra 1700 til 1900» står det et litt annet tall enn
318: «Rundt 330 gjester var innbudt, derav ca. 50 damer. I hovedsalen, der alle kongelige satt sammen med Det diplomatiske korps, hadde man også plassert alle damene.»
Kunne dette bety at Signe Aseline var innbudt som selskapsdame? At mange mannlige høytstående personer var innbudt, men faerre kvinnelige? Og at man trengte kvinner for å fylle plassene?
– I denne historien kan vi bare spekulere, sier Arne. – Detaljene vet vi ikke.
Signe Aseline Jystad fikk ni barn, og døde i 1938, bare 55 år gammel.
Kroningen i 1906 er den siste kroningen som har foregått i Norge. Kong Olav ble signet i Nidarosdomen i 1958. Kong Harald og dronning Sonja ble signet samme sted i 1991.
Kilder: Kongehuset.no; «Paa Trondhjemsk vis, Selskapskultur og skjulte matskatter fra 1700 til 1900», av Jan-lauritz Opstad; «Stiftsgården, det kongelige Pale i Trondheim», av Eystein M. Andersen