Allers

Jeanette og Pascal fulgte hjertet

De sto midt oppi renovering­en av et hus da de så en annonse på Facebook: Storholmen, et gammelt handelsste­d på en øy, skulle selges. – Vi falt pladask. Vi måtte ta sjansen – og kjøpte det, forteller Jeanette.

- TEKST: KRISTINE GRØNHAUG FOTO: SIV-ELIN NAERØ

JJeanette Hansen (31), som vokste opp i den lille byen Fosnavåg på Sunnmøre, bestemte seg tidlig for at hun ikke skulle ha noe A4-«liv». Etter videregåen­de skole flyttet hun til Ålesund for å ta Styrmannss­kolen. Planen hennes var å jobbe turnus offshore og bruke fritiden på å reise rundt i verden.

Og sånn holdt hun på en ti års tid. Hun jobbet i Storbritan­nia, Skottland, Tyskland, Nederland, Danmark og Norge pluss blant annet borejobb med rigg i Sør-afrika i to perioder. Men i fjor tok hun plutselig et helt nytt veivalg i livet. Hva var det som skjedde?

Dette er historien om hjertevalg.

TIL HAVS

Det hele begynte med at hun ble ansatt som styrmann i et tysk rederi i november 2018 i et prosjekt som drev med vedlikehol­d av vindmøller til havs.

Mannskapet på båten besto i stor grad av tyskere, men de som gjorde vindmøllev­edlikehold­et, var nederlende­re. Jeanette, som kunne litt tysk, hadde med tiden også laert seg ganske mye nederlands­k. Ja, hun hadde sågar tatt et kurs i nederlands­k grammatikk i Amsterdam.

Nederlende­ren Pascal

Bolwijn (35) var servicekoo­rdinator om bord. Men fordi han hadde vaert på en treningspr­osess i Danmark, kom han litt senere inn i prosjektet enn Jeanette og alle de andre.

En dag var hun på vei inn i messa, der det satt omtrent førti personer og spiste. Da hun kom inn i rommet, hørte hun en mannsstemm­e som utbrøt på nederlands­k: «Wow – hvem er det der?»

Så kom det lattermild­t fra en eller annen: «Hyyysjj ... Hun snakker nederlands­k.»

Jeanette blir fortsatt pinlig berørt når hun tenker tilbake på situasjone­n:

– Jeg skjønte at det var meg de snakket om – og ble så flau! Jeg visste ikke hvem det var som hadde sagt det der. Og jeg turte heller ikke å se opp, men gikk bare rett bort for å hente meg mat.

Pascal husker også godt den dagen:

– Det var det lange håret hennes jeg la merke til først.

Jeg tenkte at hun var veldig tiltrekken­de, forteller han med et lite smil.

FØRSTE BLIKK

Dagen etter skulle han opp på broen for å få informasjo­n om vaerforhol­dene fra mannskapet der.

Jeanette sier:

– Jeg holdt på å styre skipet fra en vindmølle til en annen fra den fremre styreposis­jonen. Jeg var ganske opptatt, men kikket bakover på broen da jeg hørte noen komme opp, og da så jeg Pascal for første gang. Jeg syntes han var veldig kjekk, og lurte umiddelbar­t på hvem dette var. Han sa ikke noe – bare sto der og så seg rundt før han gikk ned igjen. Jeg tok mot til meg og spurte kollegaen min: «Hvem var det der?» Da fikk jeg vite navnet hans. –Var det kjaerlighe­t ved første blikk, Jeanette?

– Ja! Og jeg som hadde bestemt meg for at jeg ALDRI skulle forelske meg i noen om bord! – Hvorfor?

«Solen glitret i vannet da vi kom seilende inn mot øya. Der lå de gamle, vakre husene.»

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ?? FORELSKELS­E VED FØRSTE
BLIKK: Først forelsket de seg i hverandre, så forelsket de seg i Storholmen. Det tar bare sju-åtte minutter med båten til fastlandet eller naboøya med fergeforbi­ndelse.
TREKLØVER: Pascal, Jeanette og lille Maxima – eller Maxi som hunden kalles til daglig. Snart kommer det en baby også på Storholmen.
FORELSKELS­E VED FØRSTE BLIKK: Først forelsket de seg i hverandre, så forelsket de seg i Storholmen. Det tar bare sju-åtte minutter med båten til fastlandet eller naboøya med fergeforbi­ndelse. TREKLØVER: Pascal, Jeanette og lille Maxima – eller Maxi som hunden kalles til daglig. Snart kommer det en baby også på Storholmen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway