Trude var helt frisk, så fikk hun slag
Da Trude Bjerke (60) fra Lillestrøm våknet og var nummen i fingrene, var det ikke i hennes tanker at det kunne vaere noe alvorlig. Noen timer senere fikk hun påvist hjerneslag.
J– Jeg trodde først at de tre fingrene mine bare var dovne fordi jeg hadde ligget litt forkjaert, sier Trude Bjerke. 21. august 2019. Trude står opp rundt klokka 06.00 på morgenen. Hun kler på seg og spiser frokost som normalt. En time senere sitter hun på sykkelen og tråkker de åtte kilometerne til Valvoline Oil, der hun jobber som salgs- og markedskoordinator. Da hun ankommer lokalet, tar hun først en rask dusj og skifter, før hun spiser en god porsjon med havregrøt, også som normalt. Trude skrur på Pc-en og henter seg en kopp kaffe.
– Plutselig begynte jeg å føle meg uvel, og jeg kaldsvettet over hele kroppen. Kollegaen min insisterte på at jeg måtte ringe legevakta, forteller Trude.
Hun ble kjørt til legen, undersøkt og deretter sendt rett til Ahus for EKG og blodprøver. Da hun kom til sykehuset, var klokka blitt rundt halv tolv på formiddagen.
Trude blir brått alvorlig der hun sitter i stua si i boligen i Lillestrøm og rekonstruerer det som skjedde for snart to år siden. Det har tydelig satt sine spor hos 60-åringen.
UFORSTÅELIG
– Selv da jeg var på sykehuset, var det helt fremmed for meg at jeg kunne ha fått slag. Den tanken streifet meg aldri, sier Trude.
Men da hun ble trillet opp på avdelingen og møtt med skiltet «Velkommen til slagenheten», skjønte hun at det kanskje kunne vaere noe sånt som hadde rammet henne. Likevel tenkte hun at det ikke kunne vaere riktig. Hun som var så frisk og i god form.
– Jeg måtte lese i brosjyren som lå på nattbordet flere ganger, og ja, hele verden stoppet opp, husker Trude.
Trude så på hjerneslag som noe helt annet enn det hun opplevde. Hun hadde hørt at slag var lammelser og taleproblemer, og selv hadde hun ingen av delene. Likevel var det altså den diagnosen hun fikk påvist etter enda flere undersøkelser med CT og MR.
I dag har hun slått seg «til ro» med at det var dette hun ble rammet av. Trude er heldigvis
«Jeg måtte lese det flere ganger, og hele verden stoppet opp.»
av de heldige slagpasientene som har greid seg godt både under og etter slaget. Da hun ble syk, lå hun på sykehuset i seks dager etterpå for å få behandling og for å vaere i trygge hender. Dessuten fikk hun tilbudet om å vaere med på en studie, som har gjort at hun har operert inn en chip under huden på brystet.
Chipen er koblet til en monitor og overvåker hjertet hennes 24 timer i døgnet. Forskerne ved Ahus og St. Olavs hospital i Trondheim håper at chipen kan bidra til å finne flere svar om årsaken til hjerneslag.
SLAGSKOLEN
– For meg er chipen en trygghet, forteller Trude. Rett etter hjerneslaget var hun både engstelig, ukonsentrert og sliten. Også familien bekymret seg. Derfor ble hun ekstra glad for tilbudet om «Slagskolen», som kom bare noen måneder etter sykehusoppholdet.
«Slagskolen» ved Ahus er et unikt tilbud til pasienter som har hatt hjerneslag og som utskrives direkte til hjemmet uten videre oppfølging. Trude forteller opptil flere ganger om hvor fint det var å få møte andre
«Selv da jeg var på sykehuset, var det helt fremmed for meg at jeg kunne ha fått slag.»
som hadde opplevd akkurat det samme som henne.
– Vi utvekslet erfaringer, og det viste seg at vi slet med mange like problemer, sier Trude.
Selv var hun veldig sliten, ble fort trøtt og følte at kroppen og hodet ikke spilte helt på lag. Dette kjente hun på lenge etter at hun ble utskrevet fra sykehuset.
– På samlingene ved «Slagskolen» ble vi godt kjent. Vi var svaert åpne med hverandre og fikk en spesiell kontakt, forteller Trude om det som ble ei sammensveiset gruppe på åtte personer med både yngre og eldre.
SYKMELDT I MÅNEDER
Trude var 100 prosent sykmeldt i noen måneder etter slaget, før hun gradvis kom tilbake til jobb igjen, og var tilbake i full stilling i slutten av februar
2020. I dag kan ingen se på henne at hun har vaert alvorlig syk. Hun ser ut som en frisk, rask og sunn 60-åring.
– Akkurat det har faktisk vaert litt vanskelig. At ingen visste at batteriet mitt ikke var fulladet, og at det var en grunn til at jeg måtte gå tur midt på dagen og ellers måtte ta det med ro.
Trude smiler av det hun i ettertid kaller «en tullete tankegang».
Før hjerneslaget levde Trude et sunt liv og var i god form. Etter hjerneslaget er hun trolig enda sunnere og i enda bedre form. Nå har hun virkelig forstått viktigheten av å ta vare på egen helse. Hun er takknemlig for alt som fungerer som det skal i kroppen hennes.
Det eneste som er forandret nå, er at hun må ta blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner livet ut. Det kan hun leve med.
TRENGER UTFORDRINGER
– På «Slagskolen» laerte jeg at det ikke er farlig å utfordre seg selv. Det har jeg tatt til meg
– og jeg liker det utrolig godt.
Trude trener styrke minst to ganger i uka, og drar på lange sykkelturer. Dessuten har frykten for tilbakefall heldigvis sluppet taket.
– Sykdommen er dessverre litt lumsk. Noen blir hardt rammet og blir aldri seg selv igjen. Jeg har vaert heldig.
Det som sitter igjen fra Slagen
skolen, er at hun er nødt til å oppsøke lege så raskt hun kan hvis hun mistenker at noe er på gang.
– Jeg laerte å sjekke meg selv om jeg blir nummen. «Blås opp kinnet og løft armene». Akkurat det sitter som klistret.
Hun ler.
– Det gjør jeg ganske ofte.
For det er skremmende at jeg ble sykmeldt i seks måneder bare på grunn av noen dovne fingre.