Lag deg et enklere liv
Å bo trygt og praktisk gir økt livskvalitet. Eldre gjør derfor klokt i å tilrettelegge for et enklere liv – i tide, mener Trude Larsen og Anne Grethe Dolva.
NNi av ti seniorer ønsker bo i seniorbolig, og over 80 % er villige til å betale en høyere kvadratmeterpris og få mindre plass i en seniorbolig enn i boligen de har i dag, ifølge en undersøkelse Seniorsaken har foretatt blant sine medlemmer.
Trude: Politikken i dag er at eldre skal bo lengst mulig hjemme. Da er det viktig å tenke langsiktig allerede før du kommer i pensjonsalderen. Spesielt om du bor i en stor bolig eller en dårlig tilrettelagt leilighet – og har behov for et enklere og bedre tilpasset liv.
Men selv om mange har et godt økonomisk handlingsrom i moden alder, kan det vaere vanskelig å ta de rette beslutningene. Eller rett og slett bestemme seg for å sette i gang. Det er mange grunner som taler for at det er viktig å skifte bolig i tide. Ikke minst for å forberede seg til alderdommen og de behovene som ofte oppstår når du blir eldre.
Mange bor kanskje tungvint og upraktisk i boliger som er dårlig fysisk tilrettelagt om helsen skulle bli skrøpelig. Hvor det kanskje i tillegg er langt til kjøpesentre, kafeer, butikker og andre fasiliteter – og sentrale nettverk.
Selv om mange har realisert boligdrømmen allerede før de trer inn i seniorenes rekker, er det viktig å tenke planmessig på hvordan framtiden kan komme til å arte seg. Mange bestemmer seg derfor for å flytte inn i en mindre, lettstelt bolig som er skreddersydd for eldre i utforming, med kanskje heis og garasje, og tilgang til service.
I så måte finnes ulike former for egnede boliger, fra rene selveierleiligheter til for eksempel seniorboliger og bofellesskap.
Anne Grethe: Personlig er jeg glad for at jeg tenkte over dette med bosituasjonen allerede da jeg rundet 60. Tidligere har jeg bodd i stor enebolig, og deretter mange år i en leilighet.
Men med årene, og spesielt som enslig, ble ønsket om trygghet og sikkerhet stadig viktigere. Jeg satte meg derfor på søkerliste til en mindre leilighet her på Mogens Thorsens stiftelse på Frogner i Oslo, et bofellesskap for enslige kvinner i moden alder.
Da jeg til slutt fikk tildelt leilighet, en toroms på ca. 50 kvadratmeter med balkong, føltes det som å ha vunnet i Lotto. Nå har jeg bodd her i 15 år, og jeg stortrives.
Til sammen er vi rundt femti enslige godt voksne kvinner på «Mogens», som vi kaller det. I tillegg til at vi har hver vår leilighet, er det blant annet peisestue, fellesrom, fellesterrasser, en deilig atriumhage og en stor takterrasse. Vi har vaktmester på døgnservice, samt ekstrahjelp i form av studenter som bor på hybler mot at de hjelper til med vakttjenester.
Vaskerom og gjestevaerelse med dusj kan også benyttes om vi får overnattingsbesøk. I tillegg har vi en god bestyrer som sørger for oss på dagtid. Vi kunne ikke hatt det bedre. Trude: Det høres ut som en fin boform, men slike bofellesskap er likevel av de sjeldne. Riktignok finnes boliger for seniorer, såkalte seniorboliger hvor man må vaere over en viss alder for å komme i betraktning,
«Jeg var gjennom en sorgprosess da jeg flyttet til en langt mindre leilighet.»
Anne Grethe
men en del av disse er ikke spesielt tilrettelagt hvis vi tenker på naerhet til sentrale servicefunksjoner.
Boliger som dagens seniorer ønsker seg, er det altfor få av, selv om etterspørselen er stor. Riktignok har entreprenører, utbyggere og arkitekter de senere årene fått økt interesse for et voksende marked blant denne gruppen. Mange av de nybygde boligene plassert rundt knutepunkt på tettsteder eller sentralt i byer er kjøpt av målgruppen godt voksne.
Men verken kommunale boliger for eldre eller private boliger tilrettelagt for seniorer er dekkende i forhold til den økte etterspørselen. Dagens eldre er ressurssterke. De har en aktiv alderdom og vil bo hjemme så lenge som mulig. Da er det viktig å tenke andre løsninger og flytte på seg før man blir for gammel.
Jo lenger man venter, desto vanskeligere blir det å foreta flytteprosessen. Spesielt følelsesmessig og psykologisk kan det vaere utfordrende fordi man må kvitte seg med ting om man flytter til en mindre bolig. Mange går gjennom en sorgprosess. Ikke minst av den grunn kan det sitte langt inne. Anne Grethe: Jeg kjenner meg absolutt igjen i det du sier. Jeg var gjennom en sorgprosess da jeg flyttet til en langt mindre leilighet. Samtidig var det en lettelse da jeg omsider hadde lagt opprydding bak meg og kvittet meg med overflødige møbler og gjenstander. Kun de tingene som hadde størst affeksjonsverdi var med på flyttelasset.
Det var selvfølgelig en fordel at jeg kunne pusse opp og innrede den nye leiligheten etter min egen smak. Dessuten fikk jeg mye mindre å holde i orden, det er lettstelt – og jeg har alt jeg trenger. At jeg har folk rundt meg og et fellesskap er i tillegg av stor verdi for livskvaliteten.
Å vite at her skal jeg bo resten av livet, og kjenne meg trygg fra det øyeblikket jeg låser meg inn i oppgangen, betyr enormt mye. Trude: Det er forståelig. Som kjøpsrådgiver for seniorklienter har jeg utallige ganger vaert vitne til hvordan livet har forandret seg til det bedre når man først har bestemt seg for å skifte bolig. For eksempel godt voksne som har bodd i leiligheter høyt opp i etasjer, uten heis og med mange trapper.
Før i tiden bygget man nemlig som oftest både fire og fem etasjers boligblokker, uten heis. Ikke akkurat egnet for eldre og skrøpelige. I jobben min sysler jeg med det private boligmarkedet, og jeg kjenner ikke til så mange bofellesskap som ligner det du bor i. Men jeg antar at det må vaere rift om plassene. Må man betale et innskudd for leilighetene?
Anne Grethe: Det er kun snakk om en liten sum, og månedsleien er dessuten rimelig i forhold til leiligheter på det private markedet. De fleste står flere år på venteliste. Tildelingen er blant annet avhengig av at du ikke har fylt 70 år før du flytter inn. I tillegg er jo antall leiligheter begrenset. Her bor man til man eventuelt ikke lenger kan klare seg selv.
Noe av det beste ved denne formen for bofellesskap er at vi ikke trenger frykte ensomhet. Det er alltid noen man kan slå av en prat med, og beboerne samles gjerne til sosiale arrangementer. Blant høydepunktene er vårfest, sommerfest, høstfest og julegløgg i den romslige peisestuen, som for øvrig kan benyttes til private selskap og feiringer. Der hører sågar til et eget kjøkken og anretning med alt som behøves av utstyr.
Men du trenger ikke vaere sosial om du ikke ønsker det. Vi løper ikke ned dørene til hverandre, men respekterer hverandres privatliv. Likevel er vissheten om fellesskapet, og at det alltid er en hjelpende hånd om det skulle trenges, en trygghet. Trude: Det forstår jeg godt, spesielt om man er enslig. Flere
«Jo lenger man venter, desto vanskeligere blir det å foreta flytteprosessen.» Trude
I Sverige finnes det nå over 40 såkalte kollektivhus og bofellesskap for eldre. Danmark og Tyskland har også en tilsvarende tradisjon. Norge ligger her langt etter nabolandene.
Kilde: Seniorhåndboka
Omtrent 1 av 4 i aldersgruppen 50+ skifter bolig.
Kilde: Krogsveen
studier rettet mot fremtidens seniorboliger og eldres behov viser klart at trygghet og sosialt liv betyr mye.
Trude: Situasjonen er likevel slik at de fleste seniorer selv må ta ansvar for hvordan de skal organisere seg, enten det er som selveiere eller andelseiere i borettslag.
Brukervennlighet og tilgjengelighet i gamle og nye boliger er blant utfordringene. I dag er situasjonen slik at mange kan stå i fare for å bli «innelåst» i egen bolig fordi boligen ikke er fysisk tilrettelagt.
Ansvaret for å skaffe seg en godt egnet bolig for alderdommen ligger hovedsakelig hos den enkelte. Ved å ta noen smarte valg i tide, mens vi selv kan velge, slipper andre å ta våre valg.
Anne Grethe: Et viktig poeng. Det som er sikkert, er at trivelige og tilrettelagte bomiljøer bidrar til å holde oss aktive lenge. Isolasjon er dessuten en trussel for de fleste seniorer.
Likevel tror jeg at det kan oppleves som vanskelig å skifte bolig når du er kommet opp i årene, spesielt fordi selve flyttingen kan virke overveldende. Personlig er jeg glad for at jeg
flyttet og kunne gjøre den store oppryddingen mens jeg fremdeles hadde ork og krefter. Jeg tenker det må vaere tungt om du er godt opp i årene og skal skifte bolig. Selv om det innebaerer at du får et enklere liv.
Trude: Nettopp derfor er det viktig å tenke fremover mens man ennå er sprek. Alderdommen er en fase vi må forberede oss på. Saerlig med tanke på samfunnets forventninger og de fleste menneskers ønske om å bo hjemme lengst mulig.
Den gode nyheten er imidlertid at om du eier egen bolig, så sitter du på økonomiske ressurser som du kan ta i bruk for å få den boligen du trenger for et godt liv.
Anne Grethe: Men ikke alle har råd til å kjøpe dyre leiligheter. Hvilke muligheter har man da? Trude: Dessverre finnes få kommunale boligprosjekter som er seniororientert, der rimelige, universelt utformede boliger kombineres med service, omsorg og sosialt fellesskap.
Etter min mening bør etablering at et visst antall rimelige seniorboliger vaere en kommunal oppgave. Men også på det private markedet bør det bygges flere. Boliger tilrettelagt for at seniorer kan ha et trygt og sosialt liv så lenge som mulig kan for øvrig bli en god investering for samfunnet, som dermed kan spare på omsorgsutgiftene.