Ikke så friske som de tror
Slagpasienter med få plager etter akuttfasen kan slite med flere usynlige vansker etter at de har kommet hjem fra sykehuset.
– Når pasientene er kommet hjem og møter hverdagen, kommer det fram at de sliter med ulike ting som ikke blir avdekket i akuttfasen, sier ergoterapeut Sissel Bardosen, som sammen med sykepleier Wenche Størk tok initiativ til «Slagskolen» ved Ahus for snart seks år siden.
Med seg har de overlege ved Nevrologisk avdeling ved Ahus, Bente Thommessen. I tillegg knytter skolen til seg andre fagpersoner etter behov.
«Slagskolen» er et tilbud der slagpasienter med lette utslag laerer om sykdommen sin, utveksler erfaringer og får nyttig informasjon om alt fra medisiner, kosthold og trening. Hit kommer en bestemt type pasienter, nemlig dem som skrives ut direkte fra akuttposten og som ikke trenger mer oppfølging og rehabilitering. Det er disse pasientene vi gjerne kaller «heldige», og etter slaget oppfatter omgivelsene at de er akkurat som før. Men slik er det som regel ikke.
UTFORDRINGER
– Selv om pasientene føler seg helt topp når de er på sykehuset, viser det seg at de møter utfordringer når de kommer hjem. Det er dette vi vil forsøke å komme i møte, sier Bente Thommessen.
Hun underviser pasientene og pårørende i hva som skjer i hjernen under et slag.
– Det å bli syk i hjernen er veldig spesielt. Du kan få ulike symptomer, og det hjelper å få en forklaring. Mange spør for eksempel om blodproppen kan flytte seg, og flere lurer på hvorfor de fikk slag og hva de kan gjøre for å unngå et nytt, fortsetter overlegen.
Når du har vaert gjennom en så alvorlig hendelse, kan du godt ha fått mye informasjon mens du lå inne på slagenheten, uten å ha fått med deg alt. Men når pasientene kommer hjem begynner de å tenke, og da oppstår det ofte problemer.
FUNGERER IKKE
Slagpasienter får ofte konsentrasjonsvansker, de har lite utholdenhet og blir mer trøtte og slitne enn før. Dessuten orker de ikke all stimuli og/ eller sosial omgang. Mange har en tendens til å isolere seg, saerlig hvis de bor alene, men også hvis de bor sammen med noen. Dessuten er det fort gjort å utvikle depresjon og angst.
– Det som kom fram i samtaler da pasienter med såkalte lette utfall kom til kontroll etter cirka tre måneder etter hjerneslaget, var at tiden etterpå var mye tøffere enn de hadde regnet med, forteller Wenche Størk, og fortsetter:
– Mange er sykmeldt noen uker og er innstilt på å komme raskt tilbake til jobb. Men så opplever de denne slitenheten som de ikke forstår noe av. Siden de har lite energi, vet de at de skal trene seg opp, men mange tøyer strikken og blir enda mer slitne, forteller Wenche Størk. På «Slagskolen» laerer pasientene å veksle mellom aktivitet og hvile. Da får de noen aha-opplevelser som gjør at de må ta nye grep i livet.
Hjernetretthet er en annen måte å vaere trøtt på enn å vaere fysisk sliten.
– For mange handler det derfor om å laere seg å leve med en annen kapasitet enn de hadde før, altså et annet «batteri», sier Sissel
Bardosen.