Nytt kosthold ble vendepunktet
For to år siden kunne Marianne Gran (51) knapt bevege seg mer enn 40 meter. Kroppen verket, og beina var numne. Nå går hun tur hver dag, og ikke minst: Hun kan igjen ligge på knaerne og luke ugress.
Har flere kroniske sykdommer
SSommersola skinner over Mariannes velstelte hage i Kjøpmannsskjaer, helt sør på Nøtterøy. Selv pusler hun i drivhuset som hun fikk av mannen sin til bursdagen i fjor. Her dyrkes det druer, tomater, to sorter agurk, paprika og chili. På friland vokser ulike baerbusker. Kjøkkenhagen kan by på poteter, flere typer kål, brokkoli og alle de urter en hobbykokk måtte begjaere.
– Jeg har alltid likt å stelle i hagen, forteller hun begeistret.
– Det gir meg både ro og glede over å se alt vokse og gro.
FLERE DIAGNOSER
Men først og fremst er Marianne glad for bedre livskvalitet og igjen vaere i fysisk aktivitet. De siste 15 årene har helsetilstanden hennes vaert en nedadgående spiral.
Fram til det forelå mistanke om Sjøgrens syndrom, fantes det ingen bremsekloss i aktivitetsnivået. Marianne holdt høyt tempo. Som trebarnsmor tok hun kontinuerlig videreutdanning ved siden av full jobb, og hun gjorde gjerne en innsats som frivillig. Fram til forrige valg var hun aktiv i lokalpolitikken.
– Jeg kjente at jeg gradvis ble tappet for krefter, forteller hun.
– I perioder kjentes det ut som at kroppen var helt tom. Jeg tenkte at det var fordi jeg var litt for aktiv, men selv etter at jeg trappet ned, hjalp det ikke. Heldigvis har jeg en dyktig fastlege som stiller riktige spørsmål til rett tid. Hun både skjønte når jeg måtte sykemeldes for å hente meg inn, og henviste meg til relevante spesialister for å finne forklaring på de mange plagene.
Mariannes sykdomsbilde skulle etter hvert vise seg å vaere komplisert og sammensatt. Ved siden av Sjøgrens syndrom og slitasje i rygg, som gjør at prolapser hilser på ved jevne mellomrom, fikk hun også lymfødem og fibromyalgi.
Hun går til fysioterapeut ukentlig for noen av plagene.
– Sjøgrens syndrom hadde jeg aldri hørt om, sukker Marianne.
Det er en revmatisk lidelse som angriper kroppens slimhinner og en av de største plagene ved Sjøgrens er kronisk trøtthet. Fordelen med å få vite hva som feiler en, gjør det lettere å forstå. Lymfødem er en kronisk hevelse som kommer av overbelastning av lymfesystemet.
Marianne begynte å sette seg inn i om det var noe hun selv kunne gjøre for å bedre livskvaliteten. Et foredrag av
Dr. Erik Hexeberg i Tønsberg, inngikk i denne researchen. Hans teorier rundt helseproblemer og kostholdets betydning gjorde henne ganske oppglødd. Før hun bestilte time, spurte hun fastlegen om råd. Svaret var tommel opp.
– Fastlegen min er av den oppfatning at hun selv ikke sitter på fasiten, roser Marianne.
– Hun er absolutt åpen for alternative muligheter.
«Jeg kjente at jeg gradvis ble tappet for krefter.»
ET VENDEPUNKT
Da Marianne i mai 2020 kreket seg inn på kontoret til dr. Hexeberg i Tønsberg var hun ganske dårlig. Hun var knapt i stand til
å gå, og kjente seg utslitt hele tiden. Etter å ha kartlagt hennes mange plager gjennom grundig samtale, ble det tatt en rekke blodprøver. Disse viste at hun verken tålte meieriprodukter eller noen typer mel.
I tillegg til de andre diagnosene kunne Hexeberg fastslå at hun også lider av glutennevropati.
– For meg som alltid har vaert en ivrig hobbybaker var dette med melet selvsagt en nedtur. Jeg skjønte jo at jeg i årevis hadde tilført kroppen råvarer som den oppfattet som gift.
Marianne forteller at det å endre kostholdet var en lett beslutning å ta. Fra det tidspunkt endret spiralen retning. Det tok ikke mer enn fem-seks uker etter at hun la om kostholdet til resultatene var merkbare. Hun forklarer:
– Lammelsene i beina var blitt mindre og fatiguen redusert. Jeg kjente meg ikke lenger utslitt hele tiden.
Oppmuntret av framgangen fikk hobbybakeren ny inspirasjon og nye utfordringer. Hun fant snart gode oppskrifter til brød og knekkebrød basert på frø, malte nøtter og fiberhusk.
– I det hele tatt oppdaget jeg at det finnes erstatninger for det meste, fortsetter hun ivrig. – Meierismør ble for eksempel byttet ut med kokosfett. Til og med kremkake lar seg lage uten meieriprodukter. Mitt nye kosthold oppleves overhodet ikke som problematisk.
Med kroniske sykdommer som Sjøgrens og lymfødem vet Marianne at hun aldri blir helt frisk, men også det har hun laert seg å leve med.
– I stedet for å klage har jeg funnet frem til et brukbart liv utenfor sofaen. Takket vaere det nye kostholdet har livet gitt helt
«I årevis hadde jeg tilført kroppen råvarer som den oppfattet som gift.»
nye muligheter enn de jeg øynet for et par år siden.
FORGIFTER SEG SELV
– Mariannes betydelige bedring er ytterligere et bevis på at maten betyr mer enn vi tror, konstaterer dr. Erik Hexeberg, som også er nyvalgt leder for helsepartiet.
Endring av kosthold er i svaert mange tilfeller et virkningsfullt grep.
Tarmproblemer som IBS (irritabel tarmsyndrom), lekk tarm og betennelsessykdommer er noe av Hexebergs forklaring på hvorfor Marianne etter kostholdsendring nå kjenner seg i bedre form enn på lenge.
Han refererer til den forskningen som i en årrekke ble utført av nå avdøde professor Arnold Berstad og et knippe kolleger.
– Berstad påpekte at det kunne vaere en sammenheng mellom irritabel tarmsyndrom (IBS), fibromyalgi og fatigue. Ved IBS blir tarmslimhinnen irritert og kan da åpne mellomrommet mellom cellene i tarmslimhinnen (lekk tarm). Da kan store molekyler fra maten, før den er ferdig nedbrutt, trenge gjennom tarmslimhinnen.
Deler av proteiner, som kommer gjennom tarmslimhinnen og inn i blodbanen, kan sette i gang betennelsesreaksjoner i kroppen.
Kroppen opplever disse matproteinene som fremmede, og prøver å tilintetgjøre dem. Men kroppens betennelsesceller ødelegger ikke bare matproteinene, men også cellene hvor disse matproteinene har slått seg ned.
Mye tyder på at dette kan vaere en mulig forklaring på autoimmune sykdommer som blant annet cøliaki, diabetes type 1, lavt stoffskifte og leddgikt. Dessuten har vi erfaring med at det er samme mekanisme ved flere sykdommer som ikke er definert som autoimmune, slik som fibromyalgi, ME og fatigue.