Magisk mangfold i hagen
Gunn og Ole Geir har skapt en hage som er et levende bilde av årstidenes skiftende stemninger. – Skjønnhetsopplevelsen, å se alt det vakre og kjenne gleden over å skape noe, det er det som er greia med hagen, sier de.
EEttermiddagen er varm, og humlene surrer i lavendelen. Blomstene danser fargerikt i fargepaletter som gløder i rosa, burgunder og lilla i sommerbrisen. Vanndammene speiler skyene, og kattene Missy og Doffen strekker seg av ren velvaere.
Den frodige hagen i skogen er en opplevelse hele året. En estetisk oase. Det er fordi Gunn og Ole Geir bruker det meste av fritid og midler for å skape det uterommet de elsker å vaere i. Og nå feirer de hagesølvbryllup. De har brukt 25 år på å lage rom etter rom i hagen. Det er ingen ulempe at Ole Geir er gartner, men han er ingen «tilfeldighetsgartner» og bruker mye tid på å bygge opp det han kaller hagens arkitektur.
– Jeg liker rene linjer, det må vaere et slags system i galskapen, humrer Ole Geir.
– Blomster og planter må passe sammen i form og farge. Støtte hverandre både fysisk og estetisk. Dessuten er jeg opptatt av å finne vekster som kan vaere i blomst fra tidlig vår til frosten kommer. Sånn blir hagen et levende bilde av årstidenes skiftende stemninger.
FELLES PROSJEKT
Selv om Ole Geir er oppvokst på foreldrenes gartneri langs Kystveien mellom Arendal og Tvedestrand, ble hagegnisten for alvor tent i England. Der besøkte han og noen kompiser storslåtte hager og oppdaget det engelske hagemagasinet «The English garden» og «Gardens illustrated». Det er mange år siden, og nå fyller
årgangene gartnerens bibliotekskap.
– Vi har ikke noe norsk ord for «gardening», du kan liksom ikke si «haging», men det å lage hage ser vi ikke på som arbeid. Det er en livsstil, sier gartneren som i årets lyseste måned kan finne på å tilbringe 14 timer i hagen.
– Ole Geir leser seg opp på alt om planter og hagedesign, han er utvilsomt den som har oversikten. Jeg liker å grave i jorda og planter der hvor arkitekten peker, ler Gunn, som fanger daglige stemninger fra hagen og legger ut på Instagram. Både hun og Ole Geir har tusenvis av henrykte følgere.
Sammen reiser de og ser på andres hager. Finner mye inspirasjon i Sverige og Danmark. Der har de blant annet besøkt hagekunstner Tage Andersens «Gunillaberg» i svenske
Navn:
Gunn Bråthen (60) og Ole Geir (52) Gustavsen.
Hvor:
En prisbelønt hage som også har vaert med i NRKS hageserie «Min hage».
Bolig:
På Vatnebu midt mellom Arendal og Tvedestrand.
På Instagram:
@oleshage og @gunnsbilder «Det kan godt vaere vilt og frodig, men jeg liker å ha en slags plan i villskapen.»
Ole Geir
Småland og Claus Dalbys hage utenfor Århus.
– Vi kjører mange mil for å se hva andre gjør i sine uterom. Det mest interessante på den turen, var kontrastene mellom de to hagene og kunstnerne bak, forteller Ole Geir. En hage gjenspeiler ofte eierens personlighet. Tage Andersens hage på en svensk herregård er røff i stilen. Egentlig en naturhage, han har plantet liljer i skogen rundt og satt opp kunstinstallasjoner. Så har han et oransjeri; en fabelaktig blanding av drivhus og lysthus. Mens mange kjenner Claus Dalbys hage som er langt mer sirlig planlagt og anlagt. Også den med et vell av skjønnhet og forførende farger.
– Vi drømmer om mange steder, det er bøttevis av hager vi har lyst til å se i England. Vi har ennå ikke vaert i Sissinghirst, for å nevne en av de berømte. Og så er det en helt spesiell hage sør i Frankrike som heter La Louve.
RENE LINJER
De har bygd om huset for å innlemme og tilpasse seg hagen. En vegg er byttet ut med foldedør i glass. Dermed kommer hagen inn i stua, eller stua «menger seg med» hagen.
– Jeg bruker vinduene som ramme og tenker at jeg ser på et maleri, sier Gunn.
– Ser du hvor fin solsikken er gjennom stuevinduet?
En dag det regner, kan de sitte tørt og godt inne, samtidig som de er i kontakt med lukten
av våt jord. Og ser dråpene lage ringer på vannspeilene som pryder inngangspartiet.
– Vann er en vesentlig del av en sanselig hage, synes Ole Geir, som har et rundt vannspeil i den nedre hagen retning kjøkkenhagen. De rektangulaere kassene ved inngangspartiet er fire stålplater som er sveiset sammen. Malt svarte, for å se ut som de er dype. Her kan blomster, sommerfugler, skyer eller katter speile seg. Innrammingen er bed som bugner med farger, former og strukturer som passer sammen. Når skumringen naermer seg, tenner de «et hav av» flytelys. Stemningen i hagen er sånn at du ikke klarer å legge deg før lysene er brent ned.
EN KUNSTMALER MED BLOMSTER
Den magiske hagen er en magnet på mer enn sommerfugler. Her dukker det opp rådyr iblant. Fuglene stortrives. Kattene. Selv en rødhåret villkatt er blitt medlem av familien og har fått navn etter en engelsk fotballspiller som heter Scholes. Og så er det menneskene som liker å komme. Enten det er profesjonelle hagefolk som Finn Schjøll, alias Blomster-finn. Eller nybegynnere som oss, så blir vi slått av harmonien og balansen mellom fargene og måten de er satt sammen på.
– Det må vaere godt for øyet, sier Ole Geir, som bruker tid på å finne store og små blomster og planter som passer sammen. Med andre ord; en komponist og dirigent i hagen, der orkesteret er byttet ut med blomster.
– Jeg velger gjerne samme type vekster flere ganger i et bed. Gjentakelse skaper ro og helhet, forklarer gartneren. Derfor er ingen farger tilfeldig valgt. I bedene velter blomstene fram i prakt og livskraft, med fargetoner i rosa, rødbrunt og burgunder. De passer sammen som i en interiørdesigners høstlige stemninger.
– Hva gjør vi feil dersom vi ønsker oss en «rolig» hage med rene linjer?
– Når vi går bananas på hagesenter og vil for mye, på for liten plass. Da blir det fort et kaotisk uttrykk. Det kan godt vaere vilt og frodig, men jeg liker å ha en slags plan i villskapen. Hage er en vanskelig form for kunsthåndverk, fordi den forandrer seg fra dag til dag og gjennom sesongene.
Vi vandrer videre, lukter, ser og hører på det spaserende planteleksikonet. For Ole Geir vet hva blomstene heter, også på latinsk. Det er fordi han synes det fungerer best i planteverdenen, latinsk er internasjonalt og da vet du hvilken blomst det er snakk om, enten det er i Norge eller verden for øvrig.
«SKAMMENS BAKHAGE»
Hagen er på fem mål, og er blitt til litt etter litt gjennom de allerede nevnte 25 år. Første gang jeg besøkte Gunn og Ole Geir, snakket han om «Skammens bakhage». Den lå visstnok bak huset, og jeg fikk ikke lov til å se. Det viste seg å vaere et stykke jord som trengte sårt å bli stelt med. Året etter var jeg velkommen tilbake. Da sto purre og persille og struttet i en sirlig anlagt kjøkkenhage med oppbygde bed. Inspirert av kontinentale kjøkkenhager – Potager – der grønnsaker og urter dyrkes i etasjebed. Nå dyrkes det poteter, løk, gulrøtter, selleri, grønnkål, aubergine, dill, timian, rosmarin. Asparges også, selv om det tar fire år før de kan høstes. Og så eksperimenterer de. I fjor prøvde de seg med musemelon, knøttliten, ser ut som en tommel. Og jungelagurk!
– Selv om det er morsomt å prøve seg med rariteter, er vi tilbake der at vi dyrker det vi bruker. Som grønnkålen, den høster vi inn langt inn i vinteren og lager smoothie.
Der hagen møter skogen, anlegger han en rododendronhage hvor rundt 300 planter er på vei ned i jorda. De trives i sur jord, noe som passer fint i furuskogen. Gunn og Ole Geir planlegger en sti som skal sno seg mellom rododendroner i ulike fargesjatteringer.
Ole Geir ønsker seg også en snitthage. Der skal det vokse nok blomster til å lage friske buketter, for mens Ole Geir er «sjefen» ute, er det Gunn som bestemmer hvor vasene skal stå. Og hva de skal fylles med. På ønskelista står også et drivhus, primaert til agurk og tomat.
Foreløpig dyrkes tomatene på friland.
Ellers er det ingen hemmelighet at hageparet gjerne dropper en sydentur for å kjøpe blomsterløk for tusenvis av kroner.
– Du vet, noen skjuler øl for kona i garasjen. Jeg er mer der at jeg må skjule alle blomsterløkene jeg har bestilt, ler Ole Geir.
Gunn smiler og forteller at det er en fryd når alle frøposene dukker opp i postkassa om våren.
– Ikke har vi hytte og ikke har vi båt. Men vi elsker tulipaner. Tenk å ha et blomsterflor å se fram til gjennom en hel vinter. Vite at det ligger knasende friske løk klare til å stikke opp av jorda og fargelegge hagen til våren. Det er framtidsutsikter, det!