For min søsters skyld (8:8)

Siv vet med seg selv at hun er verken ansvarsløs eller udyktig. Den svakheten som kom over henne et kort øyeblikk, forsvinner. I stedet føler hun bare forakt for den mannen som slenger slike beskyldninger i ansiktet på henne.

«SJOKKERENDE ANSVARSLØS og udyktig.» Styreformannen kalde øyne boret seg inn i Siv, og et øyeblikk føltes det som om gulvet forsvant under henne.

Kan det stemme? for det gjennom henne. Er det noe jeg har oversett?

De siste ukene, mens hun var i Peru, hadde hun i og for seg forsømt den vanlige jobben sin, men det var fordi hun skulle assistere Noah. Dessuten hadde Viggo sagt at han skulle skaffe en vikar for henne. Likevel ville hun ikke unnskylde seg overfor mannen som sto foran henne. Og hun visste med seg selv at hun verken var ansvarsløs eller udyktig.

Den svakheten som hadde overmannet henne et kort øyeblikk, ble borte. I stedet følte hun bare forakt for Riise, som slengte disse beskyldningene i ansiktet på henne.

– Jeg vet ikke hva som er skjedd, Olaf Riise, sa hun mens hun rettet seg opp, så han måtte se litt oppover for holde blikket hennes. – Jeg kan bare fortelle deg at de sakene jeg har gitt fra meg, har vaert i orden. Jeg har ikke, og har aldri hatt, myndighet til å treffe endelige beslutninger. Jeg vet bare at alt har sett riktig ut. Alle leverandører er blitt betalt.

– Det er nettopp det de ikke er. Det er mulig det har sett slik ut, men pengene er havnet andre steder. Det som er udiskutabelt, er at vi er blitt begjaert slått konkurs.

Riise var rødlett i ansiktet. – Men nå vil jeg snakke med Noah.

– Det kan du ikke, og nå vil jeg at du skal gå.

Siv stirret kaldt på ham.

– I morgen blir det kalt inn til krisemøte. Jeg anbefaler deg på det sterkeste om å få Noah til å møte opp. Dere må møte opp, begge to.

– Jeg ber deg om å gå.

Siv bet tennene sammen og tvang seg til å holde blikket hans.

Det var Riise som måtte slå blikket ned først. Så prøvde han å manne seg opp. Han åpnet munnen for å si noe, men lukket den tafatt igjen. Så snudde han på haelen og gikk.

SELV OM SIV hadde lovet seg selv ikke å kontakte Noah, var situasjonen nå en helt annen. Hun ringte ham straks Riise hadde dratt.

Det var Gina som tok telefonen.

– Noah har ikke lyst til å snakke med noen for øyeblikket, sa hun. – Kan du ikke bare la ham vaere i fred?

– Det er ikke noe jeg heller vil, løy Siv. – Jeg ville ikke ringt hvis det ikke var absolutt nødvendig. Jeg er nødt til å snakke med ham. Eller så må du gi ham beskjed. Si til ham at livsverket til bestefaren hans har fått konkursbegjaering.

Gina svarte ikke, men Siv hørte at hun fremdeles var på linjen.

– Det tror jeg ikke noe på, sa den italienske kvinnen langt om lenge. – Å nei, det kommer til å såre ham. Han er allerede …

Hun tiet igjen, så fortsatte hun så stille at Siv hadde vanskelig for å høre henne. – Jeg møtte Noah da han var en ung mann på 22. Han var helt i kjelleren, fordi faren og farfaren … Vel, det er et tilbakelagt stadium, men Noah og jeg ble veldig gode venner. En liten stund var vi til og med kjaerester.

Gina ble stille igjen, en lang stund. Siv travet utålmodig fram og tilbake mens hun ventet på at italienerinnen skulle si noe mer.

– Noah er en veldig stolt mann. Han kan få hvilke kvinner han vil. Det vil si, den eneste han åpenbart ikke kan få, den eneste som virkelig har vunnet hjertet hans, ofrer ham ikke et blikk, selv om hun er hustruen hans. Ja, jeg hører at du gisper, men slik er det. Noah har ikke fortalt meg så mye, men jeg kjenner ham bedre enn de fleste. Han er dypt ulykkelig, og ikke bare fordi farfaren er død. Noah kom ned hit nå fordi han hadde lovet Stefano å komme.

Jeg har nemlig møtt en mann som har bedt meg om å gifte meg med ham, men Stefano har hele tiden levd i håpet om at Noah og jeg skal flytte sammen. Noah er kommet for å fortelle Stefano at han alltid vil vaere der for ham, men samtidig overbevise ham om at Rinso, det er ham jeg skal gifte meg med, er en bra mann som vil det beste for Stefano og meg. Jeg vet ikke om du tror meg, men vet du hva, Siv? Det får aerlig talt bli din egen sak. Jeg håper bare at du gir Noah en sjanse. Du fortalte meg en gang at du elsket ham, så nå …

Gina ble stille igjen. Til slutt sa hun kort. – Jeg skal gi Noah beskjeden din.

– La meg snakke med ham, ba Siv, men Gina hadde allerede brutt forbindelsen.

Siv ble stående urørlig med telefonen mot øret. Ginas ord svirret fram og tilbake i hjernen. Hun visste ikke om hun kunne tro på henne. Det var en så hårfin grense mellom løgn og sannhet. Hun hadde lyst til å ringe igjen, men gjorde det ikke. I stedet fant hun fram pc-en. Det var på tide å gå gjennom alle gamle saker og betalinger.

To minutter senere satt hun iskald og kvalm med pc-en foran

«Hva er det som skjer? Hvorfor gråter du? spurte Noah forskrekket.

seg. Den var tom. Noen hadde hacket den og fjernet alt. Alle beviser for betalte regninger var borte.

– Noen kan finne det fram igjen, hvisket hun ut i luften. Så slo hun hendene for ansiktet. Hun gråt ikke, hun var altfor frustrert og forbannet til å gråte.

Siv hadde egentlig tenkt å dra hjem til seg selv. Nå gjorde hun ikke det. Hun gikk inn på sovevaerelset og la seg på sengen. Hun kikket bort på den tomme plassen der Noah hadde ligget. Hun tvang tankene bort fra det som hadde med firmaet å gjøre og tenkte i stedet på alt det som Gina hadde fortalt. Kunne hun tro på henne? Hvorfor skulle hun lyve nå?

– Kom hjem, Noah, hvisket hun for seg selv. – Kom hjem, elskede.

Hun lå helt stille en stund, som om hun lyttet etter svar. Det kom ikke noe. Alt var helt stille.

SIV LOT BLIKKET vandre fra den ene til den andre av styremedlemmene. Noah var ikke dukket opp, men Siv nektet å fortelle de fordømmende mennene og den eneste kvinnen i styret hvor han befant seg.

– Jeg hadde regnet med å kunne legge fram bevis i dag, ved hjelp at pc-en min, at Viggo Lunde og jeg har hatt total kontroll på alle forretningsavgjørelser, og framfor alt over alle kontobevegelser, sa hun da hun ble bedt om en forklaring.

– Nå viser det seg at pc-en min er blitt hacket. Harddisken er tom. Jeg er ganske sikker på at en ekspert på området kan hente fram igjen det som er slettet, men i øyeblikket kan jeg ikke legge fram noen bevis.

– Viggo Lundes pc er også tømt, sa det kvinnelige styremedlemmet. – Jeg ba en medarbeider om å se på …

– Og det er ikke du som har gjort det? avbrøt Olaf Riise. – Eller Noah Lunde, tilføyde han.

Siv ristet bestemt på hodet. – Hvor er Rikard Sandberg og økonomidirektøren? spurte hun. – Skal ikke de vaere her?

– Rikard Sandberg ringte meg i går og fortalte at han blir forhindret, sa Riise.

– Økonomidirektøren har tatt ferie, sa en annen.

Det ble stille rundt bordet. Det var som om samme tanke slo alle tilstedevaerende. Hadde Sandberg og økonomidirektøren noe å skjule?

I det samme gikk døren til konferanserommet opp, og en blek Noah kom inn. Han satte seg på første ledige stol, hvorpå Riise kjølig satte ham inn i situasjonen.

De kom ikke saerlig lenger på det møtet, men i løpet av dagen kunne en av de It-ansvarlige fortelle at de hadde oppdaget at det i de siste par årene var blitt overført en jevn strøm av penger til en konto som ingen hadde hørt om tidligere. Selv om regnskap og dokumentasjon på Sivs og andres pc-er i løpet av den følgende dagen ble gjenopprettet, og beviste at hun ikke hadde noe med svindelen å gjøre, var skaden skjedd. Viggo Lundes livsverk kunne ikke reddes.

I DAGENE ETTER at han kom hjem, hadde Noah og Siv knapt tid til å utveksle noen ord. Siv sa ingenting om samtalen med Gina, for Noah virket fjernere og kjøligere enn noen gang.

Midt i det hele kom Ellen og Frida hjem fra USA.

– Vi får fortsette å spille lykkelig ektepar for Ellens og Fridas skyld, sa Noah tonløst. – Jeg kan se for meg at søsteren din vil få for seg at pengene hun fikk til operasjonen, hadde noe med konkursen å gjøre. Han smilte, skjevt og uventet. – Heldigvis er en million småpenger i den store sammenhengen, men hvem kan forestille seg det? avsluttet han.

Noah fikk rett. Både Ellen og Frida trodde at de var medskyldige i det som hadde hendt. Noah fikk heldigvis overbevist dem om at det ikke var tilfelle. Han holdt Frida forsiktig og strøk henne over håret.

– Farfaren min var så glad for å kunne hjelpe deg, sa han mykt. – Men jeg må si at jeg er glad for at han slapp å oppleve at livsverket hans gikk til grunne. Forresten er både Rikard Sandberg og økonomisjefen anmeldt til politiet.

Siv merket hvordan han så på henne. Hun tvang seg til å møte blikket hans og smile søtt, mens hun hadde mest lyst til å geipe til ham og skrike at han skulle forsvinne ut av livet hennes.

– Verken Siv eller jeg er personlig konkurs, så vi kommer til å klare oss, sa han.

– Jeg er så glad for at dere har hverandre, sa Ellen stille.

Gå ikke glipp av siste, rørende avsnitt!

– Og jeg er glad for at jeg har verdens herligste svoger, sa Frida. – Og jeg er ubeskrivelig lykkelig for at jeg har fått tilbake livet mitt.

Noah lo lunt. Han ga Frida enda en klem, så kikket han på Siv. – Skal vi tenke på å komme oss hjem, skatt?

Skatt. Nok en gang måtte Siv ta seg kraftig sammen for ikke å fortelle hvordan det egentlig sto til med henne og Noah.

– Før dere går, er det noe jeg og Frida vil snakke med dere om, sa Ellen og rødmet lett. – Det gjelder leiligheten din, Siv. Jeg vet jo ikke om du har tenkt å selge den, men hvis du ikke har det … så kan kanskje Frida få leie den? Så kan hun eventuelt kjøpe den senere, når hun får råd.

Før Siv kunne summe seg, hadde Noah tatt ordet.

– Det synes jeg er en god idé, Ellen.

– Mener du det? Frida smilte stort. – Både mamma og jeg trenger å kunne bo hver for oss, etter hvert. Altså, ikke misforstå, mamma, men det er jo sånn, eller hva? Hva sier du, Siv?

– Det er helt greit, tvang hun fram gjennom et anstrengt smil. – Noah og jeg trenger tross alt ikke to leiligheter.

Frida klappet i hendene som et lite barn.

– Kan jeg overta den med det samme?

– Ja, selvsagt kan du det.

Det var Noah som tok ordet igjen. Så spurte han om hvilke planer Frida hadde for framtiden.

– Foreløpig vil jeg ta forberedende. Etter det …

Hun så smilende på Siv. – En gang ble du kalt en liten, grå kontormus, men du er absolutt ikke grå, og jeg har lyst til å arbeide administrativt i et stort firma. Sånn som du, Siv.

Siv smilte og smilte, og så var det hennes tur til å gi Frida en varm klem.

– HVORDAN I svarte ... Hvordan kunne du tillate deg å bestemme hva som skal skje med leiligheten min? raste Siv da de var på vei tilbake til leiligheten hans.

– Hva skulle jeg gjøre? Han trakk likegyldig på skuldrene. – Søsteren din trenger et sted å bo. Moren din trenger å få sitt eget liv tilbake.

– Og hva med meg, da? Siv skulle gjerne ha holdt inne med sinnet sitt, men hun var for trøtt.

– Foreløpig bor du hjemme hos meg, og du er hjertelig velkommen til å bruke sofaen.

– Ikke tale om! freste hun. – Tror du jeg vil ligge der under det digre bildet av Gina?

Han svarte ikke. Først da bilen var parkert og de var kommet inn i leiligheten, snudde han seg mot henne og la hendene på skuldrene hennes.

– Vil du virkelig at vi skal fortelle moren og søsteren din at hele ekteskapet er en farse? Har du tenkt på at Frida kan få tilbakefall hvis hun får vite at du bare giftet deg med meg for å kunne skaffe penger til behandlingen hennes? Ser du ikke at psyken kan henge sammen med det fysiske?

– Så vi må vaere sammen for bestandig?

– Tja, hvorfor ikke? Det er vel bra for oss begge. Jeg slipper å bli forfulgt av kvinner, og du har en mann som alle misunner deg.

Siv måpte.

– Maken til innbilsk mannfolk, nesten ropte hun. – Tror du virkelig at du er så utrolig deilig?

– Det er mange som har sagt det, iallfall. Men for å vaere helt aerlig tror jeg ikke det, sa han med plutselig alvor. – Jeg forstår det godt hvis du ikke er interessert i å forbli gift. Etter min mening bør vi likevel holde sannheten for oss selv, for søsteren din sin skyld.

– Jeg er villig til å gå svaert langt for søsteren min, sa hun trøtt. – Men å holde sammen med deg for godt, det er ikke noe jeg kan gjøre. Det holder jeg ikke ut.

– Oi, så dramatisk.

Noah lo en gledesløs liten latter. – Hvorfor holder du ikke ut? Er det sånn at du går og tenker på Rikard Sandberg?

– Hvis jeg gjorde det, var det i en meget kort periode, svarte hun sint.

– Men da er jo alt i orden, da. Han så avmålt på henne. – Henter du sengetøy til sofaen selv, eller skal jeg gjøre det?

I DE FØLGENDE to ukene byttet de på å sove på sofaen. Siv visste at det var barnslig, men hun ville ikke vaere den som ga seg.

Hun søkte om jobb i et firma som importerte It-utstyr og fikk den. Hva Noah brukte tiden på, visste hun ikke, og hun lot som hun var fullstendig uinteressert i det.

Det var derfor svaert overraskende at hun en dag fikk besøk av Olaf Riise.

– Jeg ville bare fortelle at både du og Noah er fri for enhver mistanke om delaktighet i svindelen, begynte han. Og så ville jeg fortelle at Sandberg er etterlyst gjennom Interpol. Dessverre er det en del land som ikke tar den slags så høytidelig, så jeg tviler vel på at vi ser mer til ham. Jeg vet at Noah gjør en kjempeinnsats for tiden med å finne jobb for alle dem som mistet jobben i konkursen. Så … vel, jeg måtte bare si at jeg har tatt helt feil av Viggos barnebarn. Jeg er glad for at dere to har hverandre.

– Takk, Riise, svarte hun overrasket. – Det er gledelig at …

Hun lette forgjeves etter den riktige formuleringen.

– Kanskje vi møtes igjen, sa Riise med et smil. – Hvem vet, kanskje vi ender opp med å jobbe i samme firma igjen en vakker dag.

– Det vet man aldri.

Hun smilte litt anstrengt. Hun visste godt at Riise var beredt på å tvinge vekk Viggo da han ennå levde, for å få mer makt selv. Men hun orket ikke å baere nag. Hun fikk ikke gjort noe med det, likevel.

Jeg er nødt til å finne et annet sted å bo, tenkte hun på vei hjem fra den nye jobben. Jeg er nødt til å flytte fra Noah hvis jeg skal kunne ha et eget liv. Når han ikke engang forteller at han jobber med å hjelpe Viggos tidligere medarbeidere, da … Jeg kunne ha hjulpet til. Men jeg er åpenbart veid og funnet for lett.

Med ett skulle hun ønske at hun var supergod til å lage mat, men det hadde aldri egentlig interessert henne. Likevel bestemte hun seg for å prøve å lage et ordentlig måltid. En avskjedsmiddag. Det måtte vaere med rødt kjøtt og rødvin.

Hun svingte innom kjøpesenteret og skaffet råvarer og vin.

Slakteren fortalte i detalj hvordan hun skulle behandle oksekjøttet for å få det beste ut av det. Siv lyttet tålmodig, men da hun var på vei hjemover, var hun ikke sikker på om hun kom til å huske alt han hadde forklart.

– Det kan da vel ikke vaere så vanskelig, mumlet hun for seg selv da hun hastet innom polet og kjøpte vin. I dagligvaren kjøpte hun med seg ferdig tilberedte fløtepoteter. Det siste var iallfall enkelt nok, det var bare å rive ost over, og slenge det i ovnen.

Hva var det slakteren hadde forklart, igjen? Et par tårer sprang helt uventet fram

«Jeg gir vel blaffen i de pengene du kunne ha fått, avbrøt hun.»

i øynene da hun satte en panne på komfyren. Hun strøk dem irritert vekk og slengte en god klatt smør i pannen. Da det var ferdig brunet, skrudde hun ned varmen og la de røde kjøttstykkene på. Imens kunne fløtepotetene gratinere seg selv i ovnen.

Hun avgjorde at hun rakk å ta en dusj i mellomtiden.

KORT ETTER VIKLET hun et håndkle om det våte håret og iførte seg Noahs varme morgenkåpe. Hun gikk ut for å se til maten før hun kledde på seg.

Det så godt ut, om ikke annet, og den deilige duften av stekt kjøtt hadde spredt seg i kjøkkenet. Hun snudde kjøttet, som så litt mørkt ut, men hun regnet med at det var slik det skulle vaere.

Tilbake i soverommet trakk hun på seg en gul sommerkjole, men mens hun sto med sminken ble den gode duften fra kjøkkenet avløst av en helt annen lukt ...

På bare føtter og med vått hår nedover skuldrene hastet hun ut i kjøkkenet.

Selv med hennes begrensede matkunnskaper så hun at de biffene som skulle vaere røde og lekre ikke var det i det hele tatt. De var små, svarte og harde.

Tårer sprang i øynene uten at hun klarte å stoppe dem. Slik sto hun da Noah kom hjem.

– Hva er det som skjer? spurte han forskrekket. – Hvorfor gråter du?

– Jeg gråter ikke! glefset hun hissig. – Det er bare … de fordømte biffene, de er blitt ødelagt.

Hun tørket seg under nesen med hånden, som et barn.

– Jeg tror fløtepotetene er spiselige. Jeg ville lage noe godt, fordi … fordi dette er en slags avskjedsmiddag, og nå …

Hun skjulte ansiktet i hendene. – … og nå er alt ødelagt, snøftet hun ulykkelig. – Jeg får ikke til noen ting. Det er bare fordi Gina holder øye med meg fra veggen. Jeg tipper hun er super til å lage mat, snerret Siv, som hadde flyttet seg på skalaen fra sorg til sinne.

– Ja, hun er det, sa Noah, forunderlig vennlig. – Men nå tar vi henne ned, så hun ikke kan følge med på deg lenger.

Var det latter i stemmen hans? Siv sprikte litt med fingrene, så hun kunne smugkikke på ham. Noah var gått bort til veggen der fotografiet av Gina hang. Han tok det ned, snudde det og satte det inntil veggen før ham kom bort til Siv igjen. Han tok de gratinerte potetene ut av ovnen og skrøt av dem.

– De var ferdiglagde, snufset Siv.

– De ser kjempegode ut, sa han. – Vi er forresten invitert til bryllup i Italia. Gina skal gifte seg med sin Rinso.

– Da skal vi fortsette med å spille lykkelige, da?

Hun så spørrende på ham. – Kanskje vi kan prøve å bli lykkelige på ordentlig? Jeg elsker deg, Siv. Kanskje du kan …? Jeg mener, selv om jeg ikke er noen rik enearving lenger, så …

– Jeg gir vel blaffen i de pengene du kunne ha fått, avbrøt hun heftig. – Jeg vil bare … Det er jo bare deg jeg vil ha!

Han så forundret på henne, så sprang tårer fram i øynene hans samtidig som han lo høyt.

– Vil det si at …

– Ja, hvisket hun. – Jeg elsker deg òg. Jeg er lei meg for middagen, men jeg kan kanskje laere?

– Vi kan hjelpes ad, hvisket han. Så kysset han henne, lenge og inderlig.

Siv visste at hun endelig var der hun skulle vaere.