50-talls vibber i feriehuset

I ti år jaktet de på hyttedrømmen. Til slutt fant de den i lille Finnvik.

Kom du hit på 50-tallet, var det et travelt lite tettsted som møtte deg. Finnvik er en gammel handelsplass som både hadde rutebåtanløp, post, slakteri og bøkkerverksted. I dag er det feriefolk i alle hus.

Ingunn Staupe og Erling Lotsberg jaktet hyttedrømmen i ti år, fra Godøysund i nord til Sandnes i sør. Ekteparet hadde trålet Finn.no etter en sjøeiendom og vaert på et utall visninger. Drømmen var et gammelt hus med sjøutsikt. De satte noen krav da de begynte å lete, blant annet at huset ikke måtte ha behov for totalrestaurering. Pris og sted skulle også stemme.

Våren 2016 dukket prospektet fra Finnvik opp. Det ligger bare noen kilometer fra Ilsvåg, der Ingunns bestefar i sin tid drev landhandel, post og telefonstasjon. At tippoldemora hadde røttene sine her i Finnvik-området, visste hun ikke før etter at de hadde kjøpt eiendommen.

– Jeg husker vi kom kjørende ned bakken, parkerte, så oss rundt. Vi bare visste med en gang at endelig hadde vi funnet det vi drømte om. Vi gikk inn, så rett forbi alt arbeidet, bare kikket på hverandre og utsikten mot fjorden fra stuevinduet. Dette ville vi ha, forteller Erling.

– Det er nesten litt sørlandsaktig idyll er, vi falt pladask. Helt overlykkelige var vi da huset ble vårt, sier Ingunn.

50-TALLET PÅ NYTT

Tømmerhuset med krambua i kjelleren har gjenoppstått med tydelige referanser til interiøret fra 1950-tallet. Her er gjenbruk

opp og ned i mente, blomstrete sengetepper, lysekroner med oransje glass, bilder med bibelske motiver og pelargonia i glaserte blomsterpotter.

– Interiør er hobbyen min, jeg slapper av og koser meg med å gå i bruktbutikker eller å lete på Finn. Har elsket gamle hus og ting med sjel helt siden jeg var jentunge. Da vi overtok huset, ville vi bevare den nostalgiske stilen. Jeg har en stor svakhet for håndbroderte duker og puter, heklede ting, fint porselen og andre gamle bruksgjenstander, forteller Ingunn.

– Og så er jeg veldig glad i farger. Fargeskalaen vi har valgt her, har jeg funnet en del tips til gjennom artikler om landlige interiører i blader og på nettet.

To av veggfargene har en duk i hardangersøm som utgangspunkt.

Det går i blå- og grønntoner, inspirert av sjøen. Gulfargen er det noe sommerlig med. De best bevarte tømmerveggene i stuene og trappegangen har de beholdt som de er. De brune tregulvene på soverommene er allerede blitt lysegrå, målet er å male alle tregulvene like.

MØBLER FULGTE MED

De overtok et hus som allerede var møblert, mye av det finnes her fortsatt. Ikke alt var autentisk for tidsperioden, disse er

godt kamuflerte enten med tepper eller maling. Furubordet og stolene i spisestua er blitt hvite og lyseblå. Den grønne 90-tallssalongen og den grå Ikea-sofaen er godt gjemt under lyse tekstiler. Ellers er resten av møblene i huset bruktfunn. De møblene har enten originalfargen eller er malt hvite.

– Da jeg flyttet hjemmefra i ungdommen, fikk jeg noen småmøbler av bestefaren min. Bestefar lo godt av meg som likte gamle møbler, skjønte ikke hvorfor jeg ikke heller ville ha nytt. Til og med det skeive bordet han hadde kastet ut til brenning, tok jeg med meg. Jeg malte det bondeblått og brukte det som kjøkkenbord i flere år.

I gangvinduet står bøker fra lokale loppemarkeder, en salmebok fra bedehuset på Hebnes. Jesus-bilder som tidligere hang på veggen hos besteforeldrene, er nå nostalgiske familieminner. Malerier av seilskuter, slitte skoleplansjer og

fotografier av kongefamilien hører også med til stilen.

Ingunn og Erling drømmer om å flytte hit, å selge det store huset på Kolnes i Haugesund. Men det skjer først når de tre yngste flytter ut.

– Finnvik er litt som å komme hjem. Det var dette stedet vi drømte om skulle dukke opp alle de årene vi gikk på visninger. Idyllen med bølgeskvulp og måkeskrik, sildrende bekk og sauebreking. Og den friske lufta. Skuldrene senker seg og vi kjenner at vi lever det gode liv. Vi er her så ofte vi kan, helger og ferier hele året.

I løpet av vinteren går det en god del ved til fyring, huset er nemlig ikke isolert.

Det har sin sjarm det også, synes de.

– Vi har feiret mange høytider her, både jul, nyttår og påske. Alle de hyggelige hyttenaboene i Finnvik er definitivt også med og skaper høy trivsel, sier Ingunn.

FINNVIKDAGENE

Det siste postkortet som ble laget fra Finnvik, viser en havn full av båt- og folkeliv. Finnvikdagene samlet hundrevis av tilreisende.

– Det var tider, det, vi skulle gjerne ha vaert her og fått det med oss, sier Ingunn.

Et steinkast fra huset deres bor ei som husker alt fra den gangen. Anne Vorland vokste opp her, huset som Ingunn og Erling nå har, var barndomshjemmet hennes. Det var hennes far som drev krambu i kjelleren fram til 1970, da flyttet han og kona til Sandeid for å overta posten der.

Finnvikdagene var sommerens høydepunkt, forteller hun. Vågen lå full av båter, folk kledde seg i gamle klaer, det var fest og revy, konserter, Busserulls var her ett år, Vestlandsfanden et annet. Det gikk skyssbåt fra Imsland som fraktet festivaldeltakerne fram og tilbake over fjorden.

– Vi var fem elever på skolen da jeg begynte. For å få nok elever til at kommunen ville sende oss en laerer, var vi to som startet ett år for tidlig og tre som ventet et år med skolestarten, forteller Anne.

Etter grunnskolen gikk turen videre til Ølmedal på framhaldsskole, og da hun fylte 18, flyttet hun til Sandnes. Nå drar Anne og ektemannen Harald tilbake til feriehuset på kaikanten så ofte de kan.

– Det er fint her, ikke sant? Ikke like mye folkeliv som før kanskje, men fortsatt det beste stedet jeg vet om når det er sommer.

DRØMMEHYTTA: I ti år lette de, langs halve Vestlandet, og endte opp i området der hennes tippoldemor hadde sine barndomsår. Tippoldemoren ble etter hvert kjent som fødselshjelper i Ilsvåg, i andre enden av Vindafjorden.

SNARVEI: Hekletepper og broderte puter – alt sammen funnet brukt. – Mine hekleprosjekter tar lang tid, derfor er det hyggelig å kunne finne noe som er ferdig, sier Ingunn.

KOSEKROK: Den klassiske fiskeren har fått plass på veggen han også. Plakaten med smørblomster har Ingunn fått tak i på en gammel skole i området.

JAKTEN PÅ DEN PERFEKTE LAMPESKJERMEN: De klassiske gamle glasskuplene er beholdt rundt om i huset. I tillegg har Ingunn innredet med flere nostalgiske lamper, både stålamper og bordlamper. Disse har stoffskjermer. Alle funnet hos lokale brukthandlere på Haugalandet.

BEHOLDT: Tømmerveggene i stua og trappeoppgangen er det eneste de ikke har malt over. Spisebordet og stolene sto i huset da de kjøpte, men nå er de malt for å passe bedre inn i sommerhusstilen.

BLÅTT OG HVITT: I stua har de beholdt både veggene og gulvene slik de var. Tak, vinduer, dører og lister er malt i nyanser av hvitt og lyseblått.

SOM BESTEMORS KJØKKEN: Blondegardinene, taklampen og bildene – alt velges ut fra hvordan de ser for seg at et typisk sommerkjøkken kunne se ut på 50-tallet.

ROSER I ALLE VASER: Når først roseblomstringen starter i midten av juni, fylles vaser og krukker i alle rom.

MARITIMT: Soverommene i overetasjen har hver sin farge. Christian sitt rom er i blåtoner, med maritim innredning. Garnkulene på det gamle klaffebordet ble brukt av Christians oldefar i Ilsvåg. Skjell og steiner fra strandområder rundt Finnvik pynter opp rundt i huset.

RETRO: I kjelleren, der det før var krambod, har Ingunn og Erling brukt den siste tiden på oppussing. Sofaen i amerikansk 50-tallsstil fant de på Finn for 1200 kroner. Tapetet er fra Designers Guild, «Flora and fauna», i varianten «Cloud Blue». De har bevart butikkreolene i rommet.

MYKE PASTELLER: Veggfargen fant Ingunn på en gammel grønn hardangersømsduk. Sengeteppet er det hennes mormor som i sin tid heklet.

TEKSTILER: Hardangersøm, heklede ting og håndbroderte duker og sengetøy står høyt i kurs. Mye har hun arvet, noe er fra bruktmarkedet.

GLAD I ROSER: Ingunn har plantet favorittrosene i potter og spann. Hjemme på Kolnes har hun klatreroser oppover alle veggene.

DET STÅR I ALLERS: Ingunn er alltid på jakt etter gamle ukeblader, og bruker dem som en del av interiøret. Her er det en ung Elizabeth Taylor som pryder forsiden av Allers.

PUTER MED HISTORIE: Ingunn arvet fra sin fars tante puter og sengelaken brodert i engelsk hullsøm, vakkert håndarbeid – detaljert som på en bunadskjorte. Noen også med heklede detaljer innfelt.

POSTKORT: Tidlig på 80-tallet ble Finnvikdagene arrangert for siste gang – og noen passet på å få tatt et flyfoto og laget postkort av det. Huset til Ingunn og Erling er til venstre i bildet, litt opp fra sjøen, med biler parkert foran. (Foto: privat)

BODDE HER: Anne Vorland er naboen i Finnvik. Huset som Ingunn og Erling har kjøpt, var Annes barndomshjem. Selv ferierer hun med sin familie i dette huset, som ligger helt på bryggekanten.