Hva er en reaktiv tilknytningsforstyrrelse?
Omsorgssvikt er den primaere årsaken til reaktiv tilknytningsforstyrrelse, og når et barn opplever seg forlatt, så er dette svaert traumatisk.
– Alle menneskebarn er født hjelpeløse, og er avhengige av at noen beskytter dem inntil de kan ta vare på seg selv. Tilknytning innebaerer å lene seg på noen andre, å føle seg ivaretatt og trygg i relasjoner, sier psykolog Cathrine Moestue.
Hun mener det er viktig å snakke om tilknytningsproblematikk hos adopterte barn, fordi de har erfaringer som andre barn ikke trenger å håndtere. Å bli skilt fra sine biologiske foreldre kan komplisere deres utvikling.
Mangelen på et følelsesmessig bånd til en omsorgsperson kan resultere i at barnet foretrekker å vaere alene og unngår fysisk kontakt når det er mulig. Hun sier at også voksne med diagnosen kan føle seg utrygge og alene og ofte ha et økt kontrollbehov. Frykt for naerhet og problemer med å regulere følelser er også vanlig.
Heldigvis er det hjelp å få både for foreldre med barn som sliter, og for dem som har oppdaget problemene som voksen. Jo tidligere man oppdager og tar tak i dette, desto lettere er det å jobbe med. Forskning viser for eksempel at blant adopterte barn fra Romania, har over halvparten klart å forme trygg tilknytning med sin adoptive familie. Resultatet blir bedre når adopsjonen skjer umiddelbart etter fødselen og barna har vaert kortere tid på barnehjem.
– Nøkkelen til en sunn utvikling handler om å kunne sette ord på og regulere følelser, sier Moestue. Hun forteller at emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre er tilgjengelig via IPR.NO og foreldrekurs i trygghetssirkelen via Bufetat, og at du kan utforske mer om dine egne følelser på nettsiden Følelseskompasset.no.