Sosiale medier – bruk dem!

Det kan godt vaere at sosiale medier stjeler tid, gjør oss misunnelige og stjeler nattesøvn. Men det er bare hvis vi lar dem gjøre det. Forsker i sosiale medier, Jesper Taekke, peker på hvordan du får det beste ut av Facebook, Instagram og alle de andre.

HUSK: DET VAR IKKE BEDRE I GAMLE DAGER

Det kan vaere naerliggende å tenke at alt var bedre før det fantes sosiale medier og selfies. Men det var det ikke, påpeker forsker Jesper Taekke. For eksempel er trangen til å eksponere seg ikke noe nytt fenomen.

– Går du tilbake til 1800-tallet, skrev unge jenter dagbok som de viste til hverandre, og malerne malte bilder av seg selv. Og vi trenger for eksempel selfien. Det er en måte å finne ut av hvem man er, og det er sunt og bra. En annen ting som heller ikke er noe nytt, er folk som sier stygge ting. Vi har bare ikke helt funnet ut ennå hvordan vi skal takle dem på nettet.

Taekke viser til at i gamle dager, om noen kom inn i en forsamling og var ubehagelig, så ble han eller hun kastet rett ut. Men de sosiale mekanismene til å gjøre det samme med nettrollene har man ennå ikke funnet. Han nevner moderator-rollen som en måte å unngå noen av de ubehagelige meldingene på sosiale medier. Og så påpeker han at trollene ikke tar så mye plass som man skulle tro. Vi har det bare med å fokusere på dem.

– Det dreier seg faktisk om en veldig liten gruppe. Det aller meste av det som står på nettet er hyggelig og anerkjennende. Men det er jo slik at når det skjer et drap, så snakker man om det, mens man ikke snakker om det hvis det ikke skjer.

DELTA I FELLESSKAPET

Undersøkelser viser at mange av oss har det helt bra med bare å vaere passive tilskuere på nettet. I en typisk Facebook-gruppe er det rundt 1 prosent av brukerne som bringer opp nye temaer, 9 prosent som kommenterer og 90 prosent som kikker og leser. Men for noen er det å delta viktig. Det gjelder saerlig de unge. Og så bør man faktisk delta, mener Taekke.

– Tenk på det som en lunsjpause. Hvis man bare sitter sammen med kollegene uten å si noe, spiser maten sin og så går tilbake til pulten, vil man ikke føle seg helt komfortabel. Får man derimot fortalt litt om helgen eller om noe man gleder seg til, føler man seg inkludert og som en del av fellesskapet.

– Det at man deltar på for eksempel Snapchat eller Instagram, er også en måte å konstruere seg selv og få respons på hvem man er. Og saerlig de unge kan bli nedfor hvis de ikke deltar, mens de voksne er mer robuste, ifølge forskeren.

VAER TROVERDIG

Vi kjenner godt til dem: Folk som har liv som framstår som et glansbilde på de sosiale mediene. Og kanskje kjenner vi også litt til det fra det vi selv legger ut … Men skal man leve godt med seg selv og beholde omgivelsenes tillit, er man nødt til å lage seg en selvframstilling og identitet som både henger sammen og som stemmer noenlunde med virkeligheten, sier Taekke.

– Jeg har forsket på disse mediene i over 20 år. I begynnelsen var det snakk om ulike chattefora der folk kunne vaere det de hadde lyst til fordi de var anonyme. Men i dag må man nesten holde på sin egen identitet siden det ikke lenger er snakk om medier der relasjonene er svake: De du er venner med på Facebook, kjenner du som regel også fra din omgangskrets. Derfor er du nødt til å ta med ditt virkelige liv inn i det digitale, hvis du vil vaere troverdig. Hvis du for eksempel fotoshopper bildene dine igjen og igjen, begynner din troverdighet å sprekke opp. Så finn en selvframstilling som du kan leve med og leve opp til i den virkelige verden.

UTVID HORISONTEN

Akkurat som vi ofte omgir oss med mennesker som ligner på oss selv der ute i virkeligheten, gjør vi det også på sosiale medier. Samtidig er det også slik at de sosiale mediene gir oss det vi har gitt uttrykk for at vi gjerne vil ha. Resultat: Vi blir sjelden introdusert for noe nytt på disse plattformene.

– Hvis noen skriver noe på Facebook-veggen sin, er det algoritmene som bestemmer hvem som får se det. Det vil si at oppslaget blir vist til dem som tidligere har gitt uttrykk for at de liker slikt innhold, forteller Jesper Taekke.

Følgen er at vi lett kan bli litt innskrenket. Derfor foreslår Taekke også at du for eksempel melder deg inn på grupper på Facebook som har andre holdninger enn du selv: politikere med ulikt ståsted, folk med andre kroppsidealer etc. Han gjør det selv.

– Ja, jeg er med både i Flat Earth Society og fulgte også Donald Trump da han var på nettet, sier han. Han forteller at det er en tendens til at stadig flere gjør det samme, altså melder seg inn i grupper med en annen holdning enn det de selv har, og på den måten får utvidet sin horisont og utfordret sitt verdenssyn.

DROPP VARSLER

Det bør vaere et bevisst valg å bruke mobilen, slik at den ikke tar tid fra det som er viktig i livet ditt, påpeker Jesper Taekke.

– Du skal selv vaere den som bestemmer når du vil sjekke mobilen. Det finnes ikke den Facebook-oppdatering som skal kunne forstyrre deg i det du gjør. Det er ikke Facebooks algoritme som skal bestemme når du skal slutte å leke med barna dine. Derfor bør alle varsler vaere avslått. Det skal verken bippe, dirre, lyse eller noe annet. Her bør vi vaere veldig bevisste.

DET VIKTIGSTE FØRST

Som kjent har tidsforbruket på sosiale medier det med å ta overhånd. Plutselig har du brukt tre timer på å sitte og se på bekjentes feriebilder og avokadooppskrifter. Men når er nok nok? Hvor mye tid «må» vi bruke på sosiale medier? I stedet for ta stilling til det mener Taekke at vi bør fokusere på alt vi gjerne vil ute i den virkelige verden. Når vi så har gjort det vi gjerne vil der, kan vi gå på mobilen.

– Jeg selv hadde det på et tidspunkt slik at jeg begynte å lese faerre romaner og se flere tv-serier. Det innebar at jeg ikke følte meg så beriket. Så nå gjør jeg det slik at jeg først leser, og etterpå kan se en episode av en serie. Slik er det: Man må ta ansvar for at man rekker det man gjerne vil ha gjort, og får brukt tiden sin på det man gjerne vil.

DYRK ELLER DROPP DET IRRITERENDE

Oppdateringer som hisser oss opp og bilder som gjør oss misunnelige. Når er tiden inne til å slutte å følge folk som irriterer oss på sosiale medier?

– Det er jo slik at god kunst enten er praktfull eller irriterende. Man kan si at det som irriterer deg på sosiale medier, også kan føre til noe. Er man for eksempel lei av å se på folk som lager duckface, kan man jo lage en motkampanje. På den måten medvirker man også til å danne noen nye normer. Men hvis du bare kikker og lar deg irritere, så følg heller noen andre, råder Jesper Taekke.