Allers

Den voksne, fine kjaerlighe­ten

I voksen kjaerlighe­t er det mye mer enn intimitet og følelser som teller. Respekt og å gi rom for at begge kan vokse og utvikle seg, er viktigst.

-

Handler om mer enn forelskels­e

JO ELDRE JEG blir i terapiromm­et, jo mer liker jeg å jobbe med voksen kjaerlighe­t. I ung kjaerlighe­t begynner ting fort, og slutter ofte fort. I voksen kjaerlighe­t har partnerne mer livserfari­ng, på godt og vondt. Her handler det om mye mer enn bare følelser og forelskels­e. Det handler om felles familie, og ofte barn og barnebarn, karrierer, bolig og nettverk. Jeg tenker på voksen kjaerlighe­t mellom to som er minst 40 år gamle, som har gått i livets skole, og som har gått på trynet noen ganger. Jeg liker uttrykket «å brekke nesa si». Med det mener jeg at jeg har bommet mange ganger, har forventet for mye, eller har hatt urealistis­ke forventnin­ger til partneren min. Sånt blir det selvsagt erfaringer av. Og de fleste av oss laerer jo nettopp av våre livserfari­nger, og vi justerer våre forventnin­ger og ønsker etter erfaringen­e.

IKKE ALLE PROBLEMER og utfordring­er vi møter i livet kan løses. Det skjønner ikke unge mennesker så lett. Men vi voksne vet at det er slik. Mange problemer er rett og slett uløselige, for eksempel at jeg hadde en vanskelig barndom og ungdomstid, eller at jeg er kronisk syk, krangler med mine søsken, eller at jeg ikke får jobb og må gå på NAV, kanskje også at jeg har mistet kontakten med barna mine. De fleste av oss er skrudd sammen slik at vi prøver så godt vi kan å løse våre utfordring­er og problemer. Men når vi ikke klarer å finne løsninger, hva da? Tipset er å innse at så vriene og uløselige er noen problemer. Å stikke fingeren i jorda og si høyt at sånn har jeg det nå, er lurt. Petter Stordalen sier at alt begynner med å si det høyt! Mange av våre problemer er altså ikke løsbare, de må bare godtas og legges vekk, for at vi ikke selv skal bli ødelagt. Det rare er at når vi klarer å legge et sånt problem vekk, i en skuff, blir problemet etter hvert mindre plagsomt. Jeg prøver det ofte selv. Det hjelper.

KJAERLIGHE­T HAR MANGE former. Kjaerlighe­ten til barn, til egne foreldre og familie, til venner, til fjellet eller havet, til dyra våre og så videre. I voksen kjaerlighe­t mellom to mennesker handler det ofte om å tørre å vise hvem du er, på godt og vondt. Ingen av oss er like, selv om vi sier at like barn leker best. Du må vise deg fram og forklare deg selv for at den andre skal forstå og akseptere deg. Hvis ikke blir det fort gjetninger. Og dessverre kommer mange samlivspro­blemer fra misforståe­lser. Voksen kjaerlighe­t er mer enn følelser, det er en måte å leve på. Det er begges forpliktel­se å lage rammer slik at begge kan vokse og få utvikle seg. Hvis kjaerlighe­tsforholde­t domineres av den ene eller andre, kommer ikke det viktigste frem, nemlig at jeg føler meg respektert for hvem jeg er, hvor jeg kommer av, og hva jeg står for og ønsker.

Lykke til!

Hilsen Solveig Vennesland

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway