Trekantdramaet endte på sjøbunnen
Da bilen kjørte av veien og havnet i sjøen, mistet Peter Wlasiuk sin kone og barna sin mor. Kona klarte aldri å komme til overflaten. Men hvorfor hadde Patty borrer i håret?
PETER OG PATTY Wlasiuk bodde i rolige og naturskjønne Guilford i staten New York.
Et lite tettsted med bare
3000 innbyggere, men atskillig flere i sommersesongen, da fritidshusene ved sjøen ble fylt av byboere på ferie. I tillegg til sjøen var det ideelle forhold for rådyrjegere i egnen rundt småbyen.
Peter og Patty var veletablerte. Han drev en av de lokale barene, og Patty arbeidet som sykepleier.
– Hun hadde stor glede av jobben, hun følte at hun gjorde noe for lokalsamfunnet og at arbeidet hennes betydde noe, forteller broren hennes, Manny Cardozo.
Paret og barna deres var populaere medlemmer av samfunnet i Guilford. Derfor var tragedien som ødela familien i april 2002, en hendelse som satte spor, også utenfor hjemmets fire vegger.
DET VAR PETER som varslet. Gjennomvåt banket han på døren til et av husene ved sjøen og fortalte at bilen hadde kjørt av veien og ned i vannet. Patty lå igjen der nede.
Redningstjenesten og dykkere ankom stedet i all hast. Patty ble hentet opp av vannet og fraktet til sykehus, men personalet klarte ikke å gjenopplive henne. Hun ble 35 år gammel.
Peter fortalte hva som var skjedd. Paret hadde vaert på vei for å hente barna hos barnevakten, Joyce Worden. Patty, som satt bak rattet, skulle kaste ut sigarettstumpen, men den spratt tilbake fra dørkarmen på bilen og landet på gulvet. Både Patty og Peter hadde oppmerksomheten rettet mot sigarettstumpen da et rådyr plutselig dukket opp på veien rett foran bilen. Patty svingte unna og mistet kontrollen over bilen, som havnet i vannet og begynte å synke. En fortvilet Peter prøvde å få kona ut av bilen, men klarte det ikke.
– Jeg klarte ikke å holde henne. Jeg skulle ønske at jeg var mye sterkere, og at jeg kunne fått henne opp.
Rettslegen, doktor Terzian, kunne fastslå at Patty hadde alkohol i blodet da hun døde, men at hun ikke hadde ulovlig promille.
Han konstaterte imidlertid at Patty hadde blåmerker og skrapemerker i ansiktet og ved skulderen. Hun hadde også små blødninger i lungene. Dette var blødninger som kan oppstå ved drukning, men samtidig var det veldig lite vann i lungene.
– Men man trenger ikke å få vann i lungene for å drukne, og det er fullt mulig å få vann i lungene etter at døden har inntrådt hvis kroppen havner i vannet.
Den foreløpige konklusjonen ble at Patty troligvis hadde druknet i det iskalde vannet i sjøen.
Men det var enkelte spørsmål som voldte hodebry. Det ble for eksempel funnet borrer på klaerne og i håret hennes. Dette var borrer som kan feste seg på pelsen til dyr og på klaerne til mennesker.
De lokale politietterforskerne gikk gjennom ulykken og konstaterte at bilen hadde hatt en noe merkelig kurs ned mot sjøen. Hus og gjerder ligger ganske tett langs veien. Dessuten var det autovern på de
fleste ubebygde stedene langs veien, unntatt akkurat det stedet der Patty hadde mistet kontrollen over kjøretøyet.
Etterforskerne fant heller ikke spor fra rådyr i området.
– Hvis de hadde svingt unna et dyr, burde vi kanskje funnet en eller annen form for spor etter bremsing eller sladd etter en slik unnamanøver, påpeker Richard Cobb. Han var en av etterforskerne etter ulykken.
Men man fant spor i veikanten og i gresset ved veien som Cobb kunne bruke til å vurdere farten på bilen da den forlot veien. Sporene tydet på at farten hadde vaert under 50 kilometer i timen.
Ifølge Peters vitnemål hadde farten vaert mye høyere. Men hvis farten hadde vaert så høy, burde skadene på bilen vaert større, og skadene på dem som hadde sittet i bilen, burde vaert annerledes, mente etterforskerne.
Det skulle dukke opp flere spørsmål. Peter sa at han hadde tatt seg ut av bilen på passasjersiden – men døren var låst. Patty hadde sittet ved rattet, men hun ble funnet utenfor bilen.
– Historien stemmer ikke, kommenterte aktor, Joseph Mcbride.
Dagboken til Patty forsterket mistenksomheten til etterforskerne. Etter det hun skrev å dømme, hadde paret bedt inn en tredjeperson for å krydre sexlivet. Men nå hadde hun fått mistanke om at Peter hadde innledet et eget forhold til denne tredje parten – i dette tilfellet barnevakten deres.
Peter benektet bestemt Pattys mistanker.
Dr. Terzian hadde bedt etterforskerne om å se etter borrer ved ulykkesstedet. Men det var ingen slike vekster der.
På familien Wlasiuks tomt var det derimot en busk på baksiden av huset, og denne hadde en brukket grein. Og på den brukne greinen fant man brune hårstrå. Dna-tester viste at hårstråene kom fra Patty.
Etter dette tok etterforskningen en helt ny vending. Én etter én kunne politiet nå krysse av uregelmessigheter i forklaringen til Peter Wlasiuk.
Bilen kunne ikke ha hatt den farten han påsto, og den kunne ikke sunket så fort. Peter burde ha vaert mer nedkjølt etter oppholdet i vannet. At det fantes frø fra borrer på skoene hans, styrket mistanken mot ham ytterligere.
I lys av all den informasjonen som kom fram, kunne rettslegen endre dødsårsaken fra drukning til at Patty var blitt kvalt. En annen, tungtveiende del av bevisførselen var en telefonsamtale Peter hadde med forsikringsselskapet,
«Peter ville begynne et nytt liv med barnevakten, Joyce Worden.»
mindre enn åtte timer etter at Patty døde. Livsforsikringen hennes var verdt
300 000 dollar.
PETER BLE TILTALT for mord. Ifølge politiadvokaten hadde Peter myrdet Patty på tomten deres og lagt henne på lasteplanet på pickupen. Så hadde han i lav hastighet styrt bilen mot sjøen på en kort strekning uten autovern og latt den rulle ned i vannet. Så hadde han tatt en rask dukkert i sjøen for å bekrefte historien og slå alarm. Det var en plan full av hull.
Motivet for alt dette skulle vaere en ny tilvaerelse med barnevakten, forsikringspenger og omsorgen for barna.
Juryen trengte bare tre timer på å komme til at Peter var skyldig i drapet på kona si. Wlasiuk har anket dommen til alle rettsinstanser, og saken har vaert oppe ytterligere to ganger, men med samme resultat. Han kan ha sonet ferdig tidligst i 2027.