Tenk at jeg skulle bli så grundig lurt

Jeg har ruget på historien min en god stund nå, men nå er jeg endelig klar for å skrive om det som skjedde. Jeg har sluttet å gråte og endelig innsett at Sigurd ikke engang var verd maskaraen som rant nedover kinnene mine.

JEG HAR I de siste årene jobbet i en sportsbutikk. Det var hit Sigurd kom en dag for tre år siden og skulle ha en sportsjakke. Det var ikke andre kunder akkurat da, så jeg hadde god tid til å ta meg av ham. Det endte med at han kjøpte den dyreste jakken vi hadde. Han var sjarmerende og pratsom og fortalte at han reiste en del. Jakken måtte passe til all slags vaer. Når det hadde vaert stort press på jobben, pleide han å ta seg noen dager i fjellet. Det kunne vaere både i Norge og i utlandet, men mest elsket han fotturer i Italia og Frankrike.

JEG FØLTE AT han la merke til meg, noe jeg ikke var så vant til at menn gjorde. Jeg syntes selv jeg så ut som en grå mus. Ikke virket han som noen forfører heller, men det var noe ved ham. Blikket hans vek ikke fra ansiktet mitt og fikk meg til å føle at jeg var veldig fin.

Da han kom tilbake to dager senere for å kjøpe noe annet, ble jeg helt svett. Jeg var opptatt med en annen kunde, likevel ventet han på at jeg skulle bli ledig.

Nå skulle han ha noe teltutstyr. Han spurte om jeg var sporty, som jobbet her, noe jeg dessverre måtte si nei til. Faktisk ikke sporty på en flekk. Han fortalte at han likte best å vaere alene på turene sine. Gå for seg selv, i egne tanker, uten å ta hensyn til andre. Det var viktig for ham at en eventuell kjaereste godtok det. Plutselig spurte han om jeg ville ta et glass vin med ham samme kveld. Det var lørdag, og jeg takket ja.

VI SNAKKET OG snakket den kvelden, og jeg hadde aldri hatt det så hyggelig sammen med en mann før. Han mente at jeg kunne vaere hans drømmekvinne. Jeg er var for overdrivelser, og hadde han skrytt uhemmet av meg, ville jeg luktet lunta. Jeg gjorde ikke det, selv om det nettopp var lunte jeg burde luktet.

Sigurd jobbet ikke langt fra butikken, så nå dukket han opp til alle tider. «Jeg bare må se deg!» kunne han si. En kollega av meg stoppet opp en morgen og spurte om det var skjedd noe, jeg var så forandret, sa hun. Jeg pleide alltid å vaere blid, men nå strålte jeg, ifølge henne. En dag fikk jeg melding på telefonen med spørsmål om jeg ville vaere kjaeresten hans. Det var ikke nei i min munn. Senere den dagen kom han inn i butikken like før stengetid, grep tak i meg og tok en liten svingom rett utenfor disken. Jeg lo og rødmet nok voldsomt, ettersom både kunder og kollegaer så det. Jeg kunne ikke bli lykkeligere enn dette!

Vi flyttet aldri sammen, men jeg hadde alltid noen klaer hos ham og han noen hos meg. En dag sa han at han hadde noen dager fri og tenkte seg en ukes tur til Chamonix i Frankrike. Som vanlig alene. Hvis jeg også hadde elsket fotturer, ville jeg likevel aldri trengt meg på ham, jeg

«Han var ofte på jobbreiser, men det var bare en helg i ny og ne, og alltid til Bergen.»

respekterte absolutt hans store behov for å reise alene. Ikke hadde jeg fri heller, så jeg ønsket ham bare en flott tur og sa at han måtte vaere forsiktig.

Jeg fikk mange bilder fra turen. Selfier tatt i de vakreste landskap. Alltid etterfulgt av hjerter og forsikringer om hvor forelsket han var i meg.

ET HALVT ÅR senere skulle han på fottur igjen. Denne gangen skulle han til Italia. Han viste meg fantastiske landskap på nettet og sa at han gledet seg veldig, men det var vanskelig å reise fra meg! Fjorten dager går fint, kvitret jeg og grov meg inn i armkroken hans. Han hadde ofte vaert på jobbreiser også, men det var bare en helg i ny og ne, og alltid til Bergen, siden firmaet hadde viktige møter der.

Sigurd reiste til Italia, og igjen tikket det inn bilder på mobilen min. På et bilde stakk han et morgentrøtt fjes ut fra teltet. Rundt ham lå det mat, skjaerefjøl og kokeapparat. Jeg skulle til å strø hjerter og kyss over bildet og returnere det, da jeg så noe som ikke skulle vaere der – noen fingre som så ut til å strekke seg etter noe. Det var ikke fingrene til en mann. Jeg spurte straks hvem han var sammen med og fikk nesten umiddelbart svar. Det var et par han hadde møtt som hadde teltet sitt like ved, og han hadde invitert dem til frokost. «Sånn gjør man her, vet du, jenta mi!» Jeg ble lettet og tenkte ikke mer over det akkurat da.

Nye bilder strømmet på. Etterfulgt av «smileys» som blunket og med hjerter. På et bilde badet han i et fjellvann. Det var tatt fra land. Da han hadde fortalt at han ikke

fikk til sånne praktiske ting som selvutløser, spurte jeg hvem som hadde tatt bildet. Det var bare en turist som gikk forbi. Jeg la bildene inn på pc-en min for å se dem større, og da så jeg at han badet naken. Langt utpå var han også, så jeg spurte om han følte seg så trygg på fremmede at han ropte til dem og ba dem ta mobilen hans og knipse bilde av ham såpass langt unna. Eller hadde han gått naken uti imens den forbipasserende turisten ventet? Det var ingen fare blant turfolk, fikk jeg vite. Ennå tvilte jeg ikke på ham, men av ren nysgjerrighet studerte jeg bilde for bilde så stort jeg kunne. Da oppdaget jeg mer på badebildet. Oppå en stor stein lå klaerne hans. Det var tydeligvis varmt, for utenom bokseren lå bare en singlet og shorts. Bak steinen så det ut som det lå noe mer, jeg kunne ikke se hva slags plagg det var, men det jeg først trodde var noe hvit i vegetasjonen litt lenger borte, så jeg nå var en dametruse. I det øyeblikket følte jeg at alt inni meg sank sammen. Jeg fikk nesten ikke puste da jeg ringte og ba meg fri dagen etter.

For å vaere helt sikker i min sak ba jeg en god venninne om å komme. Jeg ville for all del ikke vaere en sånn som var mistenksom for den minste ting, så jeg ba henne også se godt på det jeg hadde oppdaget. Hun så det samme som meg, men foreslo at jeg skulle vente til han kom hjem og konfrontere ham med bildet, ansikt til ansikt.

JEG HENTET HAM på flyplassen, og han var akkurat som før. Mitt pokerfjes var litt i ulage, så han spurte om det var noe i veien, men, nei da, jeg var bare sliten etter jobb.

Sigurd ville gjerne vise meg alle bildene. Det var riktignok mest rene naturbilder uten et menneske på, men jeg følte meg ikke helt beroliget. Jeg ville ikke nevne trusebildet – det ville bare gi ham sjanse til å lyve – hvis det virkelig var sånn at han bedro meg.

Jeg ville heller gå igjennom kontaktene på telefonen hans ved en passende anledning, men det ble ikke nødvendig, for sannheten kom for en dag like etter.

Sigurd hadde en gang sagt at han aldri forlot mobilen sin, ikke engang om han skulle på toalettet. Derfor skvatt jeg da den ringte mellom sofaputene mens han var på toalettet. Jeg så det var et bergensnummer, og jeg dristet meg til å ta den. En damestemme spurte nølende hvem jeg var. Da jeg sa at jeg var kjaeresten til Sigurd, bannet hun og sa at han var et fordømt svin og la på. Jeg noterte nummeret, ba Sigurd dra hjem, da jeg var så trøtt og det kom til å bli hektisk på jobb dagen etter. Han stusset litt, men gikk. Jeg skyndet meg å ringe henne opp igjen før Sigurd gjorde det. Hun het Line, og vi hadde ingen grunn til å vaere sinte på hverandre – Sigurd hadde lurt oss begge. Hun hadde vaert sammen med han lenger enn meg og hadde vaert på tur med ham i Italia – det var hennes truse. Det største sjokket fikk jeg da hun fortalte at vi nok ikke var de eneste. Sigurd hadde hatt et forhold til en dame i Chamonix også, som hun mistenkte at han fremdeles holdt «på gress», da han alltid ville reise dit alene.

Line mente at Sigurd enten ville forsikre seg om alltid å ha en dame eller at han rett og slett «tente» på å ha flere. Kanskje han fant det pirrende å vaere en bedrager. Line og jeg ble enige om å sende nøyaktig samme melding til ham, på samme tidspunkt, der vi fortalte ham hvor ynkelig og simpelt han oppførte seg, og at han aldri skulle ta kontakt med oss igjen.

For tiden leter jeg etter en ekte kjaereste som vil ha meg med på alt!