Allers

Kjaerlighe­ten tok Sofia til Norge

Kjaerlighe­ten førte danske Sofia (29) til Lesja i Gudbrandsd­alen. Hennes arbeidslys­t, kunnskap og grønne fingre har fått helt nye lekkerbisk­ener til å gro i bygda.

- TEKST: ANNE KRISTIANSE­N RØNNING FOTO: HEGE LANDRØ JOHNSEN

ØØverst ved veien, og kafeen og landhandel­en Avdemsbue, som svigerinna Anna driver, ligger en selvbetjen­t salgsbod, der folk kan kjøpe planter, urter og grønt fra Sofias hage.

– I Danmark er det slike boder i hver en krok. Det føles bra å få til noe sånt her i Lesja også, smiler Sofia Maria Bang Elm.

Hun er oppvokst i en økolandsby utenfor Århus i Danmark, med mor og far og tre søsken.

– Familien min er vegetarian­ere, og vi spiste frukt og grønt til frokost, middag og kvelds.

Jeg var slett ikke så interesser­t i å ligge i åkeren og luke selv.

Jeg var ikke landbruksi­nteressert i det hele tatt, og studerte etter hvert folkemusik­k i Sverige. Senere utdannet jeg meg til kirkesange­r.

Men Sofia fant etter hvert ut at musikk ikke var det riktige for henne. Det ble for ensformig for henne å synge i timevis for å perfeksjon­ere stemmen.

– Jeg hadde egentlig et annet temperamen­t. Elsket å vaere mye ute, jobbe med kroppen. Landbruk ble med ett en realitet for meg, en vei å gå.

En venninne fortalte henne om landbrukss­kolen i Aurland, og hun søkte seg dit.

– Etter to år der, var planen å flytte, som naturlig er, når man er ferdig på en skole. Men så fikk jeg meg arbeid som budeie på ei geiteseter i Flåm. Og etter sommeren fikk jeg tilbud om å jobbe på gården som eide setra.

Hun takket ja. Det skulle vise seg at det ble litt ensomt å bo der på gården, som var ganske avsideslig­gende, og Sofia dro iblant til skolen, for å treffe folk. Der hadde det begynt en elev ved navn Hans Haugstad

Avdem (27).

– Etter hvert ble det klart at det måtte bli oss. Og jeg flyttet med ham til Lesja i 2017.

SOFIAS METODE

Den danske jenta hadde nok fått noe grønt inn i fingrene likevel i oppveksten, og hun laerte også mye nyttig på landbrukss­kolen. Da hun kom til Lesja, fortalte hun svigerfare­n at hun ønsket seg en åkerflekk for å dyrke grønnsaker.

– Han ga meg denne, sier hun og peker på et felt jord på 2,5 mål.

– Det ligger i en sørvendt skråning, i le og har svaert god jord. Lesja er ikke sett på som ei typisk grønnsaksb­ygd, det ligger

«Jeg hadde et annet temperamen­t. Elsket å vaere mye ute, jobbe med kroppen.»

jo på hele 600 moh. Klimaet er tørt, og det kan bli veldig kaldt her. Men jeg bestemte meg for å prøve for å se hvordan det gikk.

I dag dyrker Sofia mellom 40 og 50 typer grønnsaker på åkeren. Hun kjøper frø fra en leverandør som er opptatt av gamle norske arter, dyrker frøene fram selv og planter ut.

– Det ville ikke vaert så gunstig å kjøpe ferdige planter og plantet ut, forteller hun.

– Da kunne jeg risikert å få planter som ikke tåler klimaet her.

Hun har nå hundre grønnsaksb­ed som er 15 meter lange. Hver vinter planlegger hun nøye på et Excel-ark hvilke arter som skal dyrkes når og hvor i åkeren. Etterspørs­elen er stor, og det er et poeng å dyrke mest mulig i løpet av en sesong.

– Jeg planlegger og skriver ned alt jeg gjør. Det gjør det lettere å planlegge videre neste sesong. Vi har ett felt for løk, ett for kål, ett for salat og så videre. Hvert år planter vi grønnsaken­e på nye felt. Dette for å unngå oppformeri­ng av sykdom og skadedyr i jorda.

Hun bruker en insektnett­ing over plantene, for å unngå at insekter gjør skade. Og når det kommer kalde sommerdage­r, er hun på pletten med fiberduk.

– Da legger vi det over åkeren, slik at plantene ikke skal ta skade av kulden. Det fungerer fint, forteller Sofia, som gjør alt arbeidet manuelt, for hånd.

– Det at vi ikke bruker traktor og tungt landbruksu­tstyr på jorda, forlenger sesongen. Da trenger vi ikke vente til jorda er klar for å ta imot de tunge maskinene, vi kan jobbe med jorda tidligere. Det er svaert god jord her, den må bare løsnes litt for hånd, så er den klar til såing.

SELVBETJEN­INGSHAGE

Hun tror måten hun dyrker på, kan vaere aktuelt for mange flere i Norge.

– Her i landet er det mange steder med god landbruksj­ord, og man trenger ikke store flekken for å få til noe. Jeg gjødsler med ku-kompost fra naboen og bruker ikke kunstgjøds­el og sprøytemid­ler.

Hun har flere drivhus, der hun sår frø og lar plantene vokse til de er store nok til å leve ute, og der hun har de mest sårbare plantene.

– I ett av dem skal jeg ha tomat og agurk. Jeg prøver å få til det her også, og håper på at det vil fungere.

For Sofia er det en stor glede å jobbe med dette.

– Jeg ønsker ikke å gjøre noe annet enn dette. Det gir meg en stor tilfredsst­illelse, å dyrke mat er noe av det aller mest meningsful­le jeg kunne gjort.

Jeg blir veldig glad når jeg ser at jeg får til å jobbe fram vekster som trives og blir til god mat.

Hun selger til bygdefolk gjennom en abonnement­sordning, i Reko-ring, til ulike spisestede­r, samt fra den nevnte selvbetjen­ingsboden ved E136.

– Vi er også i ferd med å etablere en liten hage med blomster og urter mellom Avdemsbue og gården her, der tanken er at folk kan komme og plukke til eget bruk, samt at blomstene skal brukes i kafeen, forteller hun.

NESTE GENERASJON

Ved årsskiftet er planen at hun og Hans skal ta over gården.

– Det er en gård med melkeprodu­ksjon. På gården her er også Avdem Gardsyster­i, som svigerfore­ldrene mine vil drive videre. Jeg synes det er flott å bo her på Lesja. Bygda har tatt godt imot de nye ideene mine, og jeg er takknemlig for at gutten vår Alfred på to år skal få vokse opp på denne måten. Han vil nok få verdien av det å dyrke mat inn med morsmelka, han også!

På mange måter har Sofia nå kommet tilbake til det hun vokste opp med.

– I økolandsby­en i Danmark var det en stor felles grønnsakha­ge, der alle plukket det de ville ha. Det jeg har fått til her nå, ligner mye på akkurat det.

Squash, kål, brokkolini, gulrot, blomkål, salat. Sylteagurk­er og bønner. Fra Sofias åker kommer mye som er godt for ganen. Men selv om Sofia er oppvokst i en vegetarfam­ilie, er hun ingen fanatiker.

– Jeg er glad i kjøtt også, har fått enda mer øynene åpne for det etter at jeg kom hit. Oppe på fjellet er det rein, og reinsjakt er en del av kulturen her på Lesja. Mange driver også med elgjakt. Jeg er veldig glad i et godt måltid med kjøtt, med grønnsaker til!

«Jeg ønsker ikke å gjøre noe annet enn dette.»

 ??  ?? SIRLIGE BED: Sofia planlegger nøye hver vinter hva hun skal la vokse hvor på grønnsakåk­eren. Her er Alfred med og sjekker hvordan det går.
LITT AV DAGENS AVLING: Gulrøtter, salat, poteter og knutekål. Dette kan man lage mye godt av!
SIRLIGE BED: Sofia planlegger nøye hver vinter hva hun skal la vokse hvor på grønnsakåk­eren. Her er Alfred med og sjekker hvordan det går. LITT AV DAGENS AVLING: Gulrøtter, salat, poteter og knutekål. Dette kan man lage mye godt av!
 ??  ?? FAMILIE PÅ TRE: Sofia har skapt seg et godt liv på Lesja sammen med mannen Hans og sønnen Alfred.
FAMILIE PÅ TRE: Sofia har skapt seg et godt liv på Lesja sammen med mannen Hans og sønnen Alfred.
 ??  ?? GIR STOR MENING: – Å dyrke mat er noe av det mest meningsful­le jeg kan gjøre, sier Sofia Maria Bang Elm. I løpet av de fire årene hun har bodd i Lesja har hun fått til mye.
GIR STOR MENING: – Å dyrke mat er noe av det mest meningsful­le jeg kan gjøre, sier Sofia Maria Bang Elm. I løpet av de fire årene hun har bodd i Lesja har hun fått til mye.
 ??  ?? BAEREKRAFT­IG: – Å drive småskala landbruk på denne måten, er baerekraft­ig, både økonomisk, sosialt og biologisk. Det gir meg mye glede og mening, sier Sofia, som her sjekker hvordan det går med brokkolini­en.
BAEREKRAFT­IG: – Å drive småskala landbruk på denne måten, er baerekraft­ig, både økonomisk, sosialt og biologisk. Det gir meg mye glede og mening, sier Sofia, som her sjekker hvordan det går med brokkolini­en.
 ??  ?? NESTE GENERASJON: Alfred (2 år) er så heldig at han vokser opp midt i et matfat. Sofia ønsker å laere ham verdien av å bruke god jord til å produsere mat.
NESTE GENERASJON: Alfred (2 år) er så heldig at han vokser opp midt i et matfat. Sofia ønsker å laere ham verdien av å bruke god jord til å produsere mat.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway