Vakkert hos Vigdis
Vigdis har innredet eneboligen i en klassisk og elegant stil med vakre detaljer. Her får hun bestemme det meste, men én gang satte ektemannen foten ned.
II en enebolig i Opsahlåsen i Mysen går Vigdis Dahlby Gundersen (60) rundt og tenner lys, danderer puter og setter blomster i vaser. For henne er det viktig å gjøre det pent rundt seg, og da er nettopp lys, puter og blomster noe av det som setter en ekstra spiss på hjemmekosen og interiøret.
– Ja, det må jeg ha. Blomster er jeg helt avhengig av, og jeg bytter putetrekk flere ganger i året for å få litt forandring, sier Vigdis og smiler.
I det hvite huset bor hun sammen med ektemannen
Svein Helge Andreassen, mens sønnene Stian Andre, Kenneth og Simen er blitt voksne og har for lengst flyttet hjemmefra.
Eneboligen ble bygget i 1985 og har gjennomgått store forandringer siden den gangen. De siste årene har de blant annet lagt nye gulv, byttet innerdører og malt veggene. Vigdis kunne tenkt seg nytt kjøkken også, men siden Huseby-kjøkkenet som ble satt inn for 15–16 år
siden, fortsatt er både fint og praktisk, føles det litt for råflott å bytte det ut, så det får vente litt.
FIKK NOK AV FARGER
Vigdis har alltid vaert interessert i interiør, men det er først de siste årene hun føler hun har funnet sin egen stil.
– På 80-tallet var det mye farger her, både grønt, rødt og gult, men jeg tror ikke det var fordi jeg syntes det var spesielt fint, på den tiden var det mer sånn at man hadde det samme som alle andre. Senere har jeg alltid hatt en lys base, så jeg tror jeg fikk nok av det fargerike, sier hun og ler.
– Jeg synes farger kan vaere kjempefint hos andre, men selv får jeg det ikke helt til. For meg er det bedre å ha lyse vegger og heller ha fargeinnslag i puter og interiør for øvrig. Og blomster, selvfølgelig.
«Blomster er jeg helt avhengig av.»
SPINKER OG SPARER
Når det er noe Vigdis ønsker seg, så sparer hun til det, da opplever hun at gleden over endelig å kunne kjøpe tingen blir ekstra stor. Men hun har også hatt spareprosjekter som har gitt helt andre resultater enn det som opprinnelig var planen. Som den gangen hun spinket og sparte til en lekker Chanel-veske.
– Den hadde jeg ønsket meg i mange år, og jeg hadde vaert skikkelig flink til å spare. Men
da vi var på ferie i Stockholm og stakk innom Chanel-butikken, fikk jeg kalde føtter. Skulle jeg virkelig bruke så mye penger på en liten skulderveske? Det føltes plutselig helt feil å tømme kontoen for noe sånt. Svein Helge sa det var mine penger og at jeg måtte bruke dem på hva jeg ville, men likevel føltes det ikke riktig. Det ble ingen veske, derimot kjøpte vi ny sofa i stedet.
Og denne sofaen som står i stuen, har de hatt mye glede av i årene som er gått siden veskekjøpet ble skrinlagt.
SATTE FOTEN NED
Vigdis får stort sett innrede som hun vil, Svein Helge synes det blir fint uansett. Bare én gang satte han foten ned, og det var da stoler til spisestuen skulle bestilles.
– Jeg synes det er risikabelt med farger, så jeg hadde tenkt at
vi kunne ha beige stoler. Men da sa han nei, gitt. Vi var på Bohus, og han fant en oransje sofapute han likte fargen på, og proklamerte at denne fargen skulle vi ha på stolene. Jeg tenkte at han var gae’ern, jeg greide overhodet ikke se for meg hvordan det ville bli, men jeg lot meg overtale, så da bestilte vi seks stoler i den fargen, uten returrett, sier
Vigdis og ler.
– Og det ble jo veldig bra, så det har jeg ikke angret på ett sekund. Jeg er veldig glad for at han sto på sitt den gangen.