Angst for angsten
Panikkangst kalles ofte «angst for angsten» og er en sterk versjon av normalt stress. Det innebaerer kraftige angstreaksjoner som ofte oppstår plutselig eller i på forhånd fryktete situasjoner.
Et panikkangstanfall kan komme i situasjoner der man føler seg sårbar av ulike grunner, kanskje fordi man er trøtt, sliten eller usikker. Typiske steder der panikkangsten utløses er på kollektivtransport, i trange folkemengder, på fly eller når man er hjemme alene.
Anfallene med panikk fører til sterke kroppslige symptomer som pustevansker, hjerteklapp, svimmelhet, kvalme eller opplevelse av å vaere desorientert.
– Siden disse symptomene er så sterke, blir man ofte redd for at man er i ferd med å få et hjerteinfarkt, besvime, dø, miste kontrollen eller bli sinnssyk. Mange av dem som har opplevd et panikkanfall er naturlig nok redde for å oppleve det flere ganger, sier psykolog Elise Furuly ved Angstklinikken.
Derfor begynner man automatisk å unngå de situasjonene som oppleves stressende. I tillegg er det lett å bli oversensitiv for endringer i kroppen som kan tolkes som starten på et nytt anfall.
– Panikkangst kan bli helt borte eller bedres gjennom atferdsterapi med fokus på eksponering for angstymptomer og de situasjonene der disse symptomene ofte oppstår, sier Furuly.
Ved eksponering for panikkangst skal man med vilje framkalle et eller flere kroppslige symptomer som hjernen forbinder med angst, gjennom ulike øvelser som hyperventilering, spinne i sirkel og fysisk trening som får opp pulsen.
Når symptomene er framkalt i kroppen, skal man kjenne på dem helt til de går over av seg selv. Symptomene må framkalles gang på gang inntil man blir tryggere på dem. I tillegg laerer man at panikkangsten ikke varer evig, men går over av seg selv uten at man må gjøre noe for å regulere den ned. Resultatet av dette er at det blir vanskeligere å få panikkangst.