Vi-følelse i Kautokeino
Påskefestivalen i Kautokeino ble avsluttet mandag. Det ble en eneste stor opptur for bygda, gjester, naeringsaktører og vertskapet. Festivalledelsen har klart å skape en vi-følelse som gir godt grunnlag for å ta ut potensialet.
Det er noe helt spesielt med påskestemningen i Kautokeino. Det kan skyldes vaeret, folket, attraksjoner og de mange kulturelle høydepunktene, men vi tror gjerne det handler om en kombinasjon av mange kvaliteter og omstendigheter. Kall det gjerne X-faktorer som gjør påske- og musikkfestivalen helt spesiell.
Det samiske står naturligvis helt sentralt, gjerne med en feststemt opptakt med konfirmasjoner og bryllup. Det setter standarden, før feiringen blir til et større fellesskap. For noen er det eksotisk, for andre er det samlende og utviklende. Det er kanskje ikke det store poenget å satse på «plakathelter» utenfra som skal vaere avgjørende trekkplastre.
I stedet har man i større grad valgt å satse på samiske artister, enten gamle helter eller nye og framadstormende, unge artister som trenger og fortjener erfaring fra scenen. Det er viktig synliggjøring og anerkjennelse av samisk kulturliv, fra kunst og duodji til tradisjonelle og moderne uttrykk innenfor jok og sang. I tillegg var man også vertskap for Liet International, der urfolk møtes til hyggelig «kappestrid». Her bør man jobbe videre for å lage et permanent arrangement i Kautokeino.
Ordfører Johan Vasara påpeker at påskefestivalen skaper stolthet. Vi tror ikke han er alene. Noe av nøkkelen er å få de ulike aktørene til å jobbe sammen og for hverandre, i stedet for å lage ulike arrangementer som kolliderer. På
Programmet for festivalen var velfylt med spennende utstillinger, konserter, aktiviteter og marked. Samtidig hersker det ro og fred. Fem fulle hus på diverse arrangementer og 1300 tilskuere i Bakteharji skulle normalt gitt ordensforstyrrelser og støy, men rapportene tilsier tvert i mot at det knapt har vaert antydning til knuffing, kanskje på grunn av proft vakthold som forebygger bråk.
Det er imponerende at Kautokeino løfter i lag og lager en slik festival, mens de aller fleste er i feriemodus. Vi tror nettopp dette har sammenheng med at man søker fellesskap og et «produkt» man kan vaere stolt av. At Boreal i år satte opp busser fra Alta er en god ide – og vi tror ikke altavaeringene som tar turen blir skuffet.