Fremtidsrettet fiskeindustri
Endelig la Per Sandberg frem en lenge etterlengtet pliktmelding som skal få slutt på et gammeldags og utdatert system. Gjennomføringen av pliktmeldingen vil avgjøre om Finnmark har en baerekraftig fiskerinaering, ikke bare i dag men også i fremtiden. Det er en helt nødvendig endring for å sikre at industrien er både lønnsom og konkurransedyktig for å gi gode økonomiske rammer for fiskeri i Finnmark. Det gjør ikke systemet i dag.
Aktivitetspliktene forhindrer at selskapene kan tilpasse produksjonen sin slik de selv ønsker, som i praksis gjør at fesken ikke kommer i land fordi den ikke er lønnsom å levere. Regjeringen foreslår at aktivitetspliktene avvikles mot at 20% av trålerkvoten gis bort til småbåtene på under 15 meter i Finnmark, Nordland og Troms. Det betyr at det ene store selskapet med aktivitetsplikt som ikke klarer og overholde pliktene fordi det er ulønnsomt, må redusere i kvotene og gi til lokale fiskere. Det vil det si at de lokale fiskerne i Nord-norge får 8500 tonn av kvoten til storselskapet. Dette vil sikre kysten tilgang på mer råstoff en i dag. Det er vi i Fremskrittspartiet sikker på at kommer Nord-norge til gode. Vi har alle sett hva som skjer når båtene ikke tjener penger. Fesken blir liggende i havet og båtene står i ro. Feskeran blir arbeidsledig og flytter fordi de ikke får jobb. Vi mener det er vaert mer enn nok fraflytting fra Finnmark, det er da altså på tide at det investeres mye mer penger i Norges største fylke enn det ble gjort under den forrige regjeringen. Vår visjon er at flere lokale fiskebåter får muligheten til å vaere selvstendig naeringsdrivende. Som vi håper vil føre til at flere vil kjøpe egne fiskebåter å starte sin egen bedrift. Jeg tror de fleste kan vaere enige i at dagens pliktordning i fiskerinaeringen ikke har fungert optimalt. For at vi skal ha en baerekraftig og fremtidsrettet industri må lønnsomhet ikke glemmes. Fjerning av pliktordningen er nødvendig for å styrke konkurransekraften og omstillingsevnen til naeringen.
Når poenget med aktivitetspliktene var å sikre lokalbefolkningen pengene for deres egne ressurser, så er det også resultatet vi skal kunne forvente av denne politikken, men det er rett og slett ikke realiteten. Vi mener altså at det er bedre om både de små og store selskapene får muligheten til å tjene penger, istedenfor at ingen gjør det. Vår politikk fjerner byråkratiske lover og reguleringer som ikke fungerer for de som vil drive en baerekraftig og lønnsom fiskeindustri.
Men Regjeringen gir fortsatt ikke frikjøp på fesken i havet. For at de skal kunne gå bort fra det utdaterte og byråkratiske pliktsystemet må storselskapet kjøpe seg ut. Regjeringen foreslår et frivillig vederlag fra naeringen på 100 millioner kroner. Det er et stort beløp, som jeg er sikker på at kommer fiskerikommunene til gode i en tid hvor vi står ovenfor en stor omstilling i norsk naeringsliv. Når kystfeskeran får en så mye større kvote vil det også komme mer fesk til flere steder.
Vi innser at fremtidens fiskerinaering må drives mer effektivt. Alle parter har blitt levnet i skyggen av et gammelt, utdatert system som har gjort at ingen har tjent på det. Slike dårlige statlige reguleringer av hvordan man skal drive naering har ført til store tap for fiskerinaeringen og vi må sette strek for ulønnsom drift. Uten lønnsom drift blir det ingen fiskerinaering i fremtiden. Vi må sørge for lønnsomme arbeidsplasser i Nord-norge, også i fremtiden.