Forhandlingsplikten med Sametinget

Regjeringen har nettopp er lagt fram en lovproposisjon om regionmeldingen. Der kan en lese at «Departementet arbeidar med oppfølging av forslaget (fra Samerettsutvlget del II) med sikte på å forankre konsultasjonsplikta for statlege styresmakter, fylkeskommunane og kommunane i lov.». Det er Kommunal- og fornyingsdepartementet(kmd) som har en slik plan. Vi tar det som en selvfølge at denne planen er godkjent av Regjeringen.

Departementet har begrunnet sin plan med at Norge er folkerettslig forpliktet til å innføre en slik lov. Til det er det å si at det står ikke nedfelt noe sted i Ilo-konvensjon nr. 169 at Norge er forpliktet til innføre en slik lov. Dessuten er det nedfelt i denne konvensjonens artikkel 34 at «Arten og omfanget av de tiltak som treffes for å gi denne konvensjonen virkning skal fastsettes på en fleksibel måte». Dette betyr at planene om en slik lov ikke bunner seg i noen folkerettslig forpliktelse, men i et politisk motivert ønske fra departementet og Høyres ledelse. ( Kmd-minister Jan Tore Sanner er nestleder i Høyre.) Det er derfor på tide at departementet og Høyres ledelse gir oss en politisk begrunnelse for sine planer. Dette i stedet for å gjemme seg bak en uholdbar, juridisk argumentasjon om at dette er «folkerettslig nødvendig».

Da Norge bestemte seg for å ratifisere ILO- konvensjon nr. 169 i 1990, ble det først opplyst fra Justisdepartementet i en høringsuttalelse, at en norsk ratifikasjon ikke ville ha noen internpolitiske og internrettslige konsekvenser for Norge. Dette gjentok saksordfører Karita Bekkemellem fra Stortingets talerstol da ratifisering av konvensjonen ble behandlet der. Det kom ingen innvendinger fra andre stortingsrepresentanter mot denne forståelsen. Det er derfor berettiget å spørre KMD og Høyres ledelse om når de kom fram til at Stortinget ble villedet da det anbefalte ratifikasjon av Ilo-konvensjon nr. 169.

Dersom en slik lov blir vedtatt, så vil det føre til at personer av samisk avstamming vil få eksklusive kanaler inn til beslutningstakerne på alle nivå i samfunnet. EDL mener at en slik ordning vil vaere et opplagt brudd med prinsippet om etniskog demokratisk likeverd innen politikk og forvaltning.

En slik lov vil få så omfattende konsekvenser at en kan betegne dette som en innføring av en ny politisk- og forvaltningsmessig orden fra Hedmark til grensen mot Russland.

En slik lov vil blant annet føre til at kommunestyremedlemmer og kommunebyråkrater får en lovfestet plikt til å sette seg ned å forhandle på de aller fleste områdene, med Sametinget og lokale samepolitiske og samiske organisasjoner, når planer om vedtak forberedes og utredes. Årsaken til at vi benyttet ordet forhandling, er at det er nedfelt i Ilo-konvensjon nr. 169 at formålet med disse «konsultasjonene» skal vaere å oppnå enighet. Når to eller flere personer møtes for å prøve å oppnå enighet, kalles slikt for forhandlinger.

For å vaere ironisk og sarkastisk: Vi regner med at saerlig kommunestyrerepresentantene til H og Frp gleder seg over en slik planlagt, forenkling og avbyråkratisering av beslutningsprosedyrene i sine kommuner. Og for å vaere seriøs: Hvorfor sitter regionale- og lokale tillitsvalgte i H og Frp, fra Hedmark og nordover, musestille når de vet at en slik plan er blitt fremmet?