Fornøyelig rypekylling
I påskeuka hadde det samiske nasjonalteateret premiere på nyskrevet dramatikk da barne- og familieforestillingen Rievssatdivgga så dagens lys, og stykket ble en innertier for de minste der også godt voksne koste seg.
Glimrende spill
Stykkets hovedhandling er rypekyllingen, glimrende spilt av Inggor Ante Ailo, søken etter sin vakre sommerdrakt på vinteren, og på sin vei møter denne lille skapningen mye og mangt og farer som lurer overalt.
Spesielt reven og ulven prøver seg med list og takt, men rypekyllingen slipper hver gang unna i siste liten, og reven og ulven blir stående med åpen, men dog tom kjeft.
Leker seg med fabler
Det som er så flott med dette stykket er at forfatteren har lekt seg med mange gamle fabler og eventyr, og blandet dette inn i sin egen historie. Dette gjør at også godt voksne kan trekke på smilebåndet av gjenkjennede elementer i stykker og leve seg inn. De minste tok godt imot stykket og latteren smalt på de rette plasser, samt et og annet grøss når det ble litt skummelt.
En av de skumle karakterene man møter tidlig viser seg å vaere mindre skummel enn antatt, og man får rett og slett sympati med den røslige bjørnen som er lei seg for at han har blitt lurt til å fiske på isen med halen sin, som selvsagt fryser fast og røskes av i forsøket på å få den opp igjen. Bjørnen spilles av Egil Keskitalo og hans versjon av bjønrnen er både livfull og morsom samtidig. Av alle karakterene er det nok rypekyllingen selv, spilt av nevnte Gaup som gjør størst inntrykk, og suksess hos barna. En veldig energisk og intens skapning som sjarmerer og gir forestillingen det nødvendige løft for å bli et fantastisk lite eventyr og kosestund for de minste.
Fin scenografi
Scenografien er enkel og sammen med bra og varsom lysbruk, lyder og musikk, samt flott bruk av videoer og grafikk fremehever dette det som skjer på scenen og gjør sitt til at små og store koser seg gløgg Hva: Urpremiere på Rypekyllingen