– Umulig å satse uten fullt tilskudd
Geir Ove Mannsverk slapp såvidt unna et nytt «tak» på investeringer i landbruket.
Melkebonden i Tverrelvdalen satser hele 12,7 millioner kroner på topp moderne fjøs på 1000 kvadrat og melkerobot, samt en oppgradering av det gamle fjøset.
Hadde mistet 2 mill.
Han rekker akkurat å få 33 prosent investeringstilskudd innenfor dagens ordning i Innovasjon Norge. Hvis en ny ordning blir vedtatt av Stortinget neste fredag, vil også finnmarksbønder få maksimalt to millioner kroner av potten.
– Det hadde rett og slett ikke gått. Jeg hadde fått over to millioner kroner mindre i tilskudd fra Innovasjon Norge. Det er såpass små marginer at det hadde blitt en umulig situasjon, sier Mannsverk, som krysser fingrene for at bøndene i Finnmark får beholde dagens ordning.
Dyrere å bygge
Selv om han sjøl rekker å komme i gang i år, kan det ramme andre hardt. Både ung og gammel.
– Det er mye dyrere å bygge i Finnmark enn andre steder, så det er fornuftig og rettferdig å beholde dagens ordning, sier Mannsverk, som mener det hadde vaert en dårlig løsning å videreføre dagens drift.
– Det kommer så mange krav at man før eller siden må investere i nybygg, sier Mannsverk, som presiserer at han ikke skyter på politikerne for at problemstillingen har oppstått.
– Det handler vel strengt tatt om at man sentralt i bondelaget hadde glemt at vi hadde en saerordning i Finnmark da de skulle øke tilskuddsprosenten, mener Mannsverk.
Rammer rekruttering
Det er i forbindelse med jordbruksoppgjøret at det er lagt fram en plan for fremtidige investeringer. Der ble det foreslått at det innføres en øvre beløpsgrense, et maksimalt tilskudd på to millioner kroner per investeringssøknad til Innovasjon Norge. I Finnmark har ikke bøndene måttet forholde seg til et tak. På grunn av få søkere, har man fått 33 prosent tilskudd.
Arbeiderpartiets tredjekandidat til stortingsvalget, Steinar Karlstrøm, advarer mot å endre vilkårene for Finnmark.
– De regionale styrene i Innovasjon Norge er borte og det nye forslaget innebaerer at staten overstyrer ordningen for lokale bønder. I Finnmark er det betydelig dyrere å reise driftsbygninger enn det er i resten av landet. Jeg frykter at flere prosjekter vil stanse dersom dette blir vedtatt, sier Karlstrøm (Ap), som nylig gjestet gården til Rune og May Connie Johansen i Storgjerdet, sammen med Finnmarks bondelagsleder Grete Liv Olaussen, som driver i Porsanger. Hun bekrefter bekymringen. – Tallene viser at det er 20-30 prosent dyrere å bygge i Finnmark, så jeg håper man allerede i naeringskomiteen i morgen parkerer det nye forslaget. Jeg har en god følelse, fordi «taket» vil ha stor negativ innvirkning, sier lederen i Finnmark bondelag.
Stor omstilling
Karlstrøm mener «timingen» er dårlig for å endre praksis for tilskudd. Halvparten av fjøsene i Finnmark er båsfjøs som skal fases ut før 2034. Det betyr at mange står overfor store investeringer, selv om omstillingen ble utsatt med ti år på grunn av økonomi.
– Å la kyrne betale denne prisen ved å stå på bås ti år lengre, er ingen god ide, mener Karlstrøm, som tror denne driftsformen har konsekvenser for andre enn kyrne. Det blir både avskaling og dårligere rekruttering.
– Stadig flere melkebønder avvikler, og det er få av dagens unge som fristes av lange arbeidsdager i gamle båsfjøs, påpeker Karlstrøm.
De unge ønsker fleksibel arbeidsdag og mulighet for ferie.
– At økonomiske midler til løsdrift ikke har blitt tilstrekkelig prioritert av myndighetene, spesielt på små bruk, er dermed ikke uheldig bare for dyrevelferden. Rekrutteringen til landbruket får lide, fastslår Karlstrøm, som selv har bakgrunn fra gård i Langfjordbotn og følger naeringa tett.
Har ikke egenkapital
Han håper på en skikkelig satsing på ombygging av båsfjøs til løsdrift.
– Det som nå foreslås, med et makstak på to millioner, hindrer investeringer i landbruket, spesielt i distriktet og i Finnmark. I tillegg har noen problemer med å belåne gårdsbruket på grunn av liten pantesikkerhet til bankene, påpeker Karlstrøm.
Grete Liv Olaussen mener det blir vanskelig å fullfinansiere
byggeprosjekt hvis det blir et tak på to millioner.
– Frykten er ikke bare at bønder vil kvie seg for å satse, men de får rett og slett ikke finansiering. Ingen har så mange millioner i egenkapital – og bankene skal ha sikkerhet og pant i bygningene, sier bondelagslederen, som forsikrer at man både lokalt og nasjonalt har jobbet hektisk for å få ut budskapet til beslutningstakerne.
Fra Nord-norge sitter både Laila Davidsen (H) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV) i naeringskomiteen som behandler saken i morgen.