Mulighet for lokal forvaltning?
Om ting blir gjort på SV sin måte, kan det åpne seg en unik mulighet for forsøk med lokal forvaltning av leveringspliktige trålkvoter. Arne Hjeltnes skal sammen med investorer og ringrever fra dagligvarebransjen investere 150 millioner kroner i Mehamn. Det blir filtet og butikferdige produkter.
Ifølge pressen skal alt vaere klart til nyåret med omkring 50 ansatte. Dette er fantastisk godt nytt.
Det er imidlertid sterk konkurranse om råstoffet. De fleste som kjenner til fiskerinaeringa har nok spekulert på hvordan dette skal gå i hop, når ikke engang Norway Seafoods som kontrollerer kvoter på over 30.000 tonn torsk i Finnmark, og nesten 5.000 tonn med leveringsforpliktelse til Gamvik har forsøkt lignende.
Forsnakkelse
Fiskeriminister Per Sandberg forsnakka seg muligens da han var i Hammerfest da han sa han skulle gi kvoter til industrien. På spørsmål om regjeringa skulle gjøre samme feil som tidligere gjort med de industrieide trålerne, svarte Sandberg benektende. Deretter sa han at bedrifter skulle få leie kvoter (av han les: staten) og disse skulle bedriftene leie videre til fiskeflåten. Altså en slags framleieordning.
Setter man disse opplysninger sammen med bilde av Hjeltnes, Sandberg og Olaussen (ordfører i Gamvik) i lykkelige omstendigheter, naermer man seg kanskje løsningen på mysteriet om råstofftilgangen. Det er ikke umulig at regjeringa holder på å konstruere en saerordning for Hjeltnes. Dette høres umiddelbart ut som en tvilsom sport hvor både fiskerilovgivning og konkurranseloven må settes til side.
Med egne kvoter tilgjengelig kan Hjeltnes tilby fiskerne bonuskvoter hvis de leverer fangsten til han. Konkurrentene, de to nabobrukene vil da miste sine leverandører. En slik forfordeling av en enkeltbedrift vil vaere ødeleggende for helheten i naeringa på stedet, akkurat på samme måte som de leveringspliktige trålkvotene både svekka og svikta hele finnmarkskysten. Det kan kanskje argumenteres med at alle har samme mulighet til å leie kvoter hos Staten. Samtidig vet vi at de faerreste har mulighet til å finansiere en slik framleie, og de etablerte bedriftene vil tape i konkurransen om råstoffet.
SV har løsningen
Hjeltnes sitt initiativ er fantastisk bra. SV har løsningen som kan hjelpe Hjeltnes i gang uten at det går ut over nabobedriftene. Som et forsøksprosjekt kan de 5.000 leveringspliktige tonnene som tilhører Gamvik kommune legges under lokal forvaltning. Da kan fartøy som lever til hvilken som helst bedrift i kommunen, og ikke bare til Hjeltnes, få tilbud om tilleggskvoter. Det vil vaere rettferdig. Lovverket hindrer en slik framleieordning som fiskeriministeren skisserte i Hammerfest. Loven er derimot ikke til hinder for på legge kvotene under lokal forvaltning. Der er det kun viljen som er til hinder.
SV vil at trålkvotene skal tilbake til lokalsamfunnene der de hører hjemme. Gjennomføring av et forsøk i Gamvik kommune vil vaere en lykke for Mehamn og etterhvert andre kystsamfunn, Finnmark og hele Nord-norge.
Rett nok må Hjeltnes tåle å konkurrere på like vilkår i råstoffkjøp. Kanskje ikke helt planen, men det må tåles. Kjernen i forretningsideen er vel ikke å få gratis råstoff av staten, men utvikling, markedsføring og salg av unike produkter direkte til det høyest betalte konsumentmarkedet.