Hvem har penger til Kløfta?
Høyres Laila Davidsen spår snarlig start på Kløfta-tunnel.
Nå kappes partiene om å få bevilge penger.
Stortingsrepresentanten stiller seg helt og fullt bak den unisone kritikken av Ap og den måten partiet etter deres oppfatning bruker Nasjonal transportplan (NTP) i en valgkampstrategi. En av de tøffeste kritikerne er Bengt Rune Strifeldt.
– Rent lureri. Aerlig talt trodde jeg at Ap var mer seriøs enn at de slenger ut veiprosjekter, blant annet RV 93 og Kløfta, uten at det er noen som helst økonomisk realisme bak deres lovnad om oppstart de neste seks år, sier Strifeldt, som er toppkandidaten til Frp i Finnmark.
Davidsen, som representerer regjeringskollega Høyre på Stortinget, er enig, men samtidig mest opptatt av å finne politiske løsninger som gir konkrete resultater i stedet for å krangle med Ap.
– Jeg ser det som nå har skjedd under Stortingets behandling av NTP som et gjennombrudd for start og fullfinansiering av tunnel og oppgradering av RV 93 ved Kløfta, klargjør Davidsen.
Omdisponering
Mye av den samme løsningen som Høyre-representanten nå peker har Bengt Rune Strifeldt jobbet med opp mot sentrale samferdselspolitikere i Frp og regjering. Bakgrunnen er sekkeposten som er bevilget til punktvis utbedring av RV 94 Skaidi-hammerfest.
Ifølge Davidsen har fylkeskommunen og leder av hovedutvalget for samferdsel, Geir Ove Bakken, hatt møter i Oslo med blant annet representanter for regjeringspartiene. Her har Bakken med henvisning til Statens vegvesen gjort det klart at det prekaere behovet for oppgradering på RV 94, slik at veien får standard til å kunne tillate modulvogntog, kun koster en halv milliard kroner.
Resten av de 1,5 milliardene i sekkeposten til RV 94 ønsker fylkeskommunen å få flyttet over til RV 93 og Kløfta-start.
– Det er noe vi er helt helt enig i. RV 94 har prioritet, men vi stoler på Vegvesenet, og sier de at de behøver å bruke kun 500 millioner av de 1,3 milliardene som er avsatt til RV 94, har fraksjonen til Høyre, Frp, KRF og Venstre sagt at restbeløpet kan overføres til prosjektet i Kløfta, forklarer Davidsen og får full støtte hos Strifeldt.
Med de 220 millionene som er bevilget i andre Ntp-periode og bruk av andre rassikringsmidler, mener den tidligere Alta-ordføreren at Kløfta-prosjektet er fullfinansiert.
– Vaer aerlig
3. kandidat for Ap i Finnmark, Steinar Karlstrøm, gikk i går ut med et klart løfte om Kløfta-oppstart neste år dersom Ap vinner valget.
– Det er en useriøs måte å drive valgkamp på. Steinar, vaer aerlig med velgerne, oppfordrer Frp og Bengt Rune Strifeldt og viser til at det ikke har vaert mulig å få Ap til å konkretisere noen inndekning.
I pressemeldingen fra Ap hevdes de at RV 93 Kløfta er fullfinansiert i første periode med deres opplegg. Prosjektet har en ramme på ca en milliard kroner
– Kløfta er i dag en flaskehals i transportkorridoren, Hammerfest-alta-finskegrensa, som er fylkets viktigste godskorridor inn og ut av fylket. Innbyggerne i Kautokeino og indre Finnmark vil få en sikker vei med tunnel her. Rassikring er også nødvendig for å bedre regulariteten og få lagt til rette for modulvogntog i Vest-finnmark, sier Karlstrøm.
Det er stort sett det eneste alle er enige om.
Mangler milliarder
Statsråd Frank Bakke-jensen er lite like imponert over seriøsiteten til Karlstrøm og resten av Ap som Strifeldt. Ifølge Bakke-jensen har Ap lagt inn 27 nye veiprosjekter over hele landet i tillegg til regjeringens historiske satsing. Ap-prosjektene har en kostnad på rundt 50 milliarder kroner. De har kun vist til inndekning for 11 av disse milliardene, fem gjennom økt ramme og seks milliarder hentet fra regjeringens pott til bompengesubsidiering.
– I beste fall har Ap ikke inndekning for 39 millioner kroner, men reiser landet rundt og trekker fram det ene gode veiprosjektet etter det andre uten å si noe om finansieringen, klargjør Bakke-jensen.
Svaret tilbake fra Ap er at de skal hente inn mange av milliardene gjennom effektivisering av samferdselsutbyggingen. Det får Strifeldt til å le.
– Ap kan ikke trylle, og når vi vet at de rød-grønne har stemt konsekvent mot effektiviseringsforslagene lagt fram av regjeringen, blir dette latterlig, mener han.