Mestermøte i sommergave
Toppmusikere på internasjonalt nivå laget klangfest i katedralen.
Fiolinist Arvid Engegård (Bodø/ Oslo) og pianist Nils Anders Mortensen (Flekkefjord/alta) har de siste tre dager øvd inn et program i Alta som de skal fremføre på Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest om tre uker og på en festival i München på seinsommeren. Som en siste gjennomkjøring ga de to en gratis konsert til Mortensens hjemmepublikum som ikke sviktet, tross kort varsel og nydelig sommervaer.
Hjemmepublikummet – jeg hadde naer sagt blodfansen til Nils Anders – var forresten strålende og ga musikerne kontant tilbakemelding. Og det gjør seg med spontane gledeshyl og begeistringsrop under sluttapplausen, selv i, eller nettopp i Nordlyskatedralen.
Og det var mer enn nok å klappe og rope for. Nils Anders Mortensen innledet den timelange konserten alene på flygel, stødig og virtuost som alltid, før Engegård entret scenen. Først spilte duoen tre korte, lette tilgjengelige stykker hvor 54-åringen fra Bodø ikke bare begeistret med sitt eminente og følsomme spill, men ikke minst med herlige publikumsfrierier i form av små detaljer i spill, ansiktsuttrykk og kroppsspråk.
Programmets hovedverk var Johannes Brahms’ sonate nummer 3 for fiolin og piano i d-moll, opus 108, som er relativt ofte fremført og kjent. Den romantisk-nostalgiske adagio-satsen ble spilt så vakkert at det nesten gjorde vondt. I den forrykende fjerde og siste satsen slapp både Mortensen og Engegård seg løs. Det formelig gnistret av samspillet, og Engegårds smårocka moves begeistret spesielt kvinnene i publikum.
Det blir feil å si at dette var sjeldent godt, for Alta er jo faktisk privilegert, når det gjelder gode, klassiske konserter. Men konserten var aldeles nydelig, en feiende flott sommergave til et trofast publikum og definitivt en mer enn vellykket gjennomkjøring.