Det grenseløse Sápmi i praksis
Når vi i Norske Samers Riksforbund (NSR) snakker om et grenseløst Sápmi, så er vi en del av det store prosjektet som handler om å gjøre det enklere for oss å samhandle med andre samer uavhengig av hvilket land de bor i. Men hva betyr det i praksis? Niko Valkeapää var nylig ute og foreslo en felles samisk valgdag på vegne av oss i NSR, fordi det vil vaere med på å bygge opp en felles samisk offentlighet. Niko er selv et eksempel på en grenseoverskridende samisk politiker, fordi han er født og oppvokst på finsk side av grensen, men har sitt virke på norsk side. Hans inntreden i samepolitikken på norsk side er med på å bygge ned barrierene. Men dette handler ikke bare om politisk samarbeid.
Det finnes flere gode eksempler på det grenseløse Sápmi, for eksempel i den samiske idretten. Men la meg komme med noen hverdagslige eksempler på saker der dagens statsgrenser stikker kjepper i hjulene for oss:
For eksempel når våre flinke duojárat (samiske håndverkere) skal reise på festivaler og markeder i et annet av landene for å selge sine produkter. På grensa møter de stort byråkrati og tollkrav som gjør at det knapt lønner seg å ta turen. Det er trist for oss alle, fordi nettopp duodji har en så sentral plass i vår kultur. Vi vil jobbe for tollfritak for duodjiprodukter. Det stikkes kjepper i hjulene for de samene som bor naert statsgrensene. For eksempel
bør samiske elever som bor i geografisk naerhet få gå på de samme skolene, i stedet for å måtte reise langt for en annen skole. Skolesamarbeid er altså viktig, for eksempel i Sirbmá i Tana kommune og i sørsamisk områder.
De samiske språkene er de beste eksemplene på at vi er et grenseløst folk, for de krysser helt konsekvent statsgrensene. Det betyr at vi må samarbeide tett for å bevare og videreutvikle dem. Spesielt er det viktig at vi bruker de samme ordene for nye samfunnsforhold i språket uavhengig av hvilket land vi bor i; vi skal også forstå hverandre om 20 eller 500 år. Derfor må Sámi giellagáldu bli et permanent fellessamisk organ som ivaretar dette, slik blant annet språkutvalget har foreslått. Noe er galt når NAV ikke klarer å registrere pensjonspoengene til en fagansatt som har jobbet på norsk side på Sámi allaskuvla siden 1990, men som er finsk statsborger og bor på finsk side. Det er ubegripelig at en ansatt i en statlig institusjon skal oppleve slikt, og det sier noe om de byråkratiske hindringene for samarbeid.
Samisk språk og kultur er felles over landegrensene, og vi ønsker på lang sikt å samle både språk og kulturmidler slik at vi kan se bevilgninger under ett. Samisk kunst og kultur har allerede et grenseløst publikum, så hvorfor skal ikke støtteordningene vaere tilpasset det? For en leser av en samiskspråklig bok, eller en som lytter til samisk musikk, betyr det lite om forfatteren eller artisten er fra svensk, norsk, finsk eller russisk side.
Er det mulig å utvide språkmotivasjonstipendet for elever i videregående opplaering til å gjelde også elever på svensk og finsk side? For oss gjelder det å motivere til språkopplaering for elever som i neste omgang kan rekrutteres til utdanning for eksempel ved Sámi allaskuvla. Kan vi samarbeide med sametingene på svensk og finsk side om stipendordningen for videregående skole, slik at vi samme bygger den kompetansen samfunnene våre trenger? Dette er bare noen av mange eksempler på utfordringer som statsgrensene skaper, men som det også er mulig å gjøre noe med. Om vi i NSR vinner sametingsvalget, vil jeg gjøre grensenedbygging til et eget politisk ansvarsområde i sametingsrådet, og dermed sette det ordentlig på dagsorden. 100 år etter det første landsmøtet i Tråante er det på tide å ta et steg videre: Vi har visjonene klare.