Spektakulaert søster-drama
Altas egen Tommy Wirkolas imponerer med sylskarp regi, men den virkelige stjerna er svensk og heter Noomi Rapace.
For et rolleregister og for en formidabel, syvdelt tolkning hun foretar seg i What Happened To Monday. I tillegg til råbarka action-scener, klarer hun på mesterlig vis å gi søstrene en slags differensiert behandling, med den smule egenart som mangler rent fysisk for «sieblings». Det viser seg at det ikke bare er hårsveisen som er forskjellige. De er oppdratt i den kollektive besvisstheten «en for alle, alle for en», men i bunn og grunn har vi en egosentrisk bunn. Kanskje den kommer til overflaten når livet blir klaustrofobisk og hungersnøden brer om seg?
Wirkola vet det meste om underholdning og hvordan en thriller skal engasjere. Det har da også blitt en spenningsmettet og underholdende actionfilm som sitter i kroppen etterpå, kanskje fordi plottet er smått genialt med ettbarnspolitikken på en overbefolket klode. Det er et bakteppe av mørk desperasjon, spilt inn i østeuropeiske bakgater. Kulissene er store og mektige, et regime som styres med jernhånd av byrået, ledet av en kynisk maktperson, spilt av Glenn Close. Ingen fremkaller grøss bedre enn Glenn Close og hun ville sannsynligvis vaert troverdig som både tv-anker og Kim-il Close i Nord-korea.
I det hele tatt er castingen innertier, med Willem Defoe som lar omsorgen for syv små overvinne systemet, pluss en hel skokk med markante norske skuespillere som primaert befinner seg innenfor «ondskapens akse. Vi smiler i kinostolen når både Stig Frode Henriksen og Ørjan Gamst dukker opp i temmelig perifere roller, men de er der. Noe sier oss at Tommy er glad i kompisene sine.
En sci-fi film uten logiske brister og overdrivelser er som en en komedie uten humor, og Tommy Wirkola gasser på med tempo og effekter som gjør at vi holdes i ånde og får nødvendig sympati med små søstre som vokser til veltrente damer, en form de skal få behov for når nettet snører seg. Det kommer overraskelser og det kommer sluttpoenger, så her gjelder det å følge med til siste slutt.
Wirkola er også tilpasningsdyktig og finner de rette miljøene for sine stunts. Timingen var ekstremt bra for både zombier og hekser – og akkurat nå er såkalte dystopiske og fatalistriske thrillere i vinden, med filmsuksessen Hunger Games som det beste eksemplet. Wirkola ville gjort en strålende jobb innenfor en beslektet sjanger som fantasy, i terrenget Game of Thrones. Det skader heller ikke med bisarr humor når man skal få noen timer til å haste avgårde i popcorn-land.
Fantastisk levert, Tommy!