Raketter over hodet
Japan-bosatte Hilde Raknes fra Alta befinner seg midt i nervedramaet i Asia.
Nord-koreas aggressive fremferd kan skremme de fleste rundt om på kloden, enten det er underjordiske prøvesprengninger eller raketter som sendes ut over «nabolaget». Nylig kom de susende rett over hodet på innbyggerne i Japan.
Frista til å dra hjem
– Det er ikke mange ganger jeg har faktisk vaert så redd at jeg blir litt dårlig i magen. Men akkurat da ble jeg frista til og bare å dra hjem igjen, skriver hun i dette reisebrevet fra Japan. – Man tenker ikke så ofte på hvor trygt Norge egentlig er, men jeg vet i hvert fall at jeg ikke har bekymra meg om raketter hjemme. Jeg ble selvsagt litt redd mens det foregikk, og spesielt når jeg leser artikkel etter artikkel om planene til Kim Jong Un, men jeg har vaert mest redd i etterkant, betror Hilde på e-post fra Japan.
Altaposten har bedt Hilde sende en rapport om sine opplevelser.
«Da jeg søkte på japansk-studiet ved Universitet i Bergen var jeg super spent, og det er jeg fortsatt. Ikke bare ville jeg kunne laere et språk som jeg hadde hatt lyst å laere siden ungdomskolen, men det var obligatorisk med ett års utveksling i Japan. Så her sitter jeg, i et fremmed land på andre siden av kloden, veldig langt hjemmefra, idet luftsirenene går av; Nord Korea har fyrt av en rakett mot Japan.
Det er ett par grunner til at jeg valgte å dra til Hakodate i Hokkaido, den nordligste øya i Japan, i mitt utvekslings år. Hokkaido University of Education virket som en god skole, klimaet lignet Norge, altså noe jeg ville overleve, og selve byen, Hakodate, minner meg faktisk litt om Alta – en relativt liten og trygg by, litt ute på landet, ikke så mye som skjer her altså. Jeg så fram til ett år med god mat og nye venner, men ett ganske så begivenhetsløst i forhold til de som dro til større byer lenger sør. Jeg ville ikke hatt noe imot litt mindre spenning, for å vaere aerlig. Alle japanske Sim kort er utstyrt med ett nødvarselssystem i tilfelle jordskjelv, tsunami og lignende. Så rett etter klokka 6 om morgenen den 29. august våkner jeg irritert og forvirra av at mobilen min piper rett ved hodet mitt, og en stemme som snakker rolig på japansk i høyttalerne utenfor i mellom hylende sirener. Det er så tidlig at det tar meg noen minutter før jeg skjønner hva som foregår og oversetter meldingen på mobilen. «Missiladvarsel. Det har blitt avfyrt et missil fra Nord Korea. Vennligst evakuer til en forsterket bygning eller et sted under jorden.» Det samme blir repetert gjennom høyttalerne utenfor. Den kinesiske romkameraten min, som virker overraskende rolig, forsikrer meg at bygningen vår er sterk nok, selv om det føltes ikke sånn ut akkurat da. Jeg visste at skolen haren evakuering s bygning for tsunami, men hvor jeg skulle dra i tilfelle det kom missiler, ante jeg ikke. Jeg prøver å se for meg hvordan en rakett faktisk eksploderer, om vinduene knuses, jorda rister, om jeg kommer til å se en soppsky. Men før jeg klarer å få panikk får jeg en ny melding på mobilen; raketten har flydd forbi oss og faren er over.
Alt i alt varte det bare ti minutter. Jeg var fortsatt trøtt og gikk å la meg igjen. Senere samme dag gikk jeg på butikken for å kjøpe middag – slik som mange andre av de omtrent 260.000 andre folka som bor i Hakodate. Jeg snakka med vennene mine over Skype og en av dem minner oss på da hun som spøk sa «ingen bomber det her året, Nord Korea. OK? Ikke mens vi er der» før vi dro. Jeg ser en video på Youtube av en britisk fyr som, om trolig, enda mer irritert enn meg, ble vekket av sirene hvor han bor litt sør for oss. Jeg lager en spøk om #Relatablecontent. Alt har gått tilbake som det var før. Jeg søkte opp artikler om raketten og ser på bildene at den fløy 560 km, stort sett rett over hodene våre, og jeg prøver å huske om jeg kunne høre den eller ikke.
Det er ikke mange ganger jeg har faktisk vaert så redd at jeg blir litt dårlig i magen. Men akkurat da ble jeg frista til og bare å dra hjem igjen. Man tenker ikke så ofte på hvor trygt Norge egentlig er, men jeg vet i hvert fall at jeg ikke har bekymra meg om raketter hjemme. Jeg ble selvsagt litt redd mens det foregikk og spesielt når jeg leser artikkel etter artikkel om planene til Kim Jong Un, men jeg har vaert mest redd i etterkant.
Men på den andre siden, jeg har jo hørt om jordskjelvene og tsunamiene og orkanene som kan komme her, så jeg tenker at Nord Koreanske raketter er litt i samme kategori. Det er en mulighet, men ikke noe man går å tenker på i sitt hverdagslige liv. Jeg har fortsatt ting jeg vil gjøre i Japan, og har ingen planer om å dra hjem før den planlagte tida i februar. Man kan jo bekymre seg om alt mulig, men det er ikke noe vits før man faktisk får meldinga om at noe skjer. Japan er ikke mindre trygg nå enn den var før, det beste man kan gjøre er å forberede seg på det verste og håpe på det beste, tenker jeg.»