Hedersmann ble 100
Kongen, kommunen, forsvaret og familien gratulerte Ingvald Heitmann med 100-årsdagen.
Et bugnende kakebord, norske flagg, blomster og gode ord vanket det på Ingvald store dag, som ble behørig markert på Kåfjord sykehjem, der Ingvald er «still going» – om enn ikke så «strong», lenger.
Uten lappen
– Ja, pappa, fra og med i dag er du uten førerkort, spøkte hans datter Vigdis Mannsverk, som kunne fortelle at Ingvald for ikke så lenge siden sa at hadde han bare hatt bil, så skulle han tatt seg en tur hjem til Eiby, for førerkortet det hadde han stadig vekk.
Forsvarets representanter, kaptein Stein Isaksen og løytnant Hugo Nilsen, var sammen med ordfører Monica Nielsen og varaordfører Anita Håkegård Pedersen på plass for å hedre Altas siste gjenlevende veteran fra Narvikfronten.
Og selv om både syn og hørsel er noe svekket med årene, gledet Ingvald Heitmann seg over besøket. Litt mye styr syntes han nok det ble, men på en slik dag strømmet det på med folk fra Eiby og Alta for å hedre jubilanten.
– Narvikfronten var ingen kjaere mor, fastslo Ingvald Heitmann for to år siden, da han ble intervjuet av lokalavisa i samband med frigjøringsjubileet. Nå har Ingvald passert 100 år og bor stadig vekk på Kveldsro i Kåfjord. Ingvalds sønn, Åge, sier at faren ikke har vaert helt pigg de siste dagene, men han tar imot besøk på den store dagen likevel.
Elitestyrkene fra Alta
En sverm av kuler, et bomberegn fra fienden, meterdyp snø, nådeløs vinter og dårlig utstyr. Dette var rammen rundt felttoget mot Narvik som Alta bataljon kjempet i april 1940. Finnmarkingene var tyskerne totalt overlegne og drev elitesoldatene fra Wehrmacht fra skanse til skanse. Helt til de allierte kapitulerte og bataljonen måtte avbryte de siste dagers endelige slag, demobilisere og marsjere nordover igjen.
Ingvald er blant de siste tidsvitnene om kampen mot Nazi-tysklands elitestyrker på Narvik-fronten.
Fra høyde til høyde på Bjørnfjell og Lille Balak, drev altabataljonssoldatene tyskerne på flukt innover mot Sverige. For første gang ble de tyske elitesoldatene påført kampnederlag. Hardhausene fra Alta bataljon lot seg ikke pille på nesa, ikke engang av feilaktig beskytning fra franske kanonstillinger.
Ingvald Heitmann var blant dem som kjempet i første linje, med mitraljøsen klar.
Han forteller at fiendens kuler naermest pisket rundt ørene på dem, mens bombenedslagene drønnet. Det er nesten ikke til å tro at bataljonen drev de tyske elitestyrkene til general Eduard Dietl ut av Narvik, opp mot Bjørnhaugen og låste styrkene inne i en kile mot Sverige.
Etter en knusende overlegen seier mot tyskerne, fikk Alta bataljon beskjed om å trekke seg tilbake. Ikke alle soldatene i bataljonen var like glad for retrettordren. For i ettertid var det mange fortellinger blant gjenlevende soldater at krigen kanskje kunne ha tatt en annen vending, hadde ikke ordren om kapitulasjon kommet.
En flott dag
Ordfører Monica Nielsen og varaordfører Anita Håkegård Pedersen har allerede hatt en liten samtale med Ingvald og overrakt blomster og hilsninger fra Alta kommune. Samtidig med besøk av familie og venner, kom Forsvarets representanter, kaptein og områdesjef Stein Isaksen i Heimevernet og hans nestkommanderende, løytnant Hugo Nilsen. De gir 100-åringen blomster og noen velfortjente ord på den store dagen med takk for innsatsen under krigen. Formiddagsselskapet finner sted inne på stua på Kveldsro alders- og sykehjem, der de ansatte ordner til med pynt og kaker, kaffe og brus. Ingvald har selv et stort og flott rom med fin utsikt, men det lille kaffebordet og godstolen blir for smått med så mange gjester på besøk.
Hva tenker så en 100-årig Ingvald Heitmann om situasjonen i verden i dag. Mannen som har opplevd krigens redsler på naert hold, som var nødt til å peke mitraljøsen mot fienden, er han redd for ny krig og ytterligere spenning? Dette er hva Ingvald svarte forrige gang han ble intervjuet av Altaposten:
– Jeg frykter ny krig i verden. Det er mye uro over alt og jeg frykter at ungene som fødes i dag skal bli framtidas kanonføde, dessverre, sa han bekymret. Sukket litt oppgitt og refererte til hendelser ute i verden hvor det stadig utkjempes en rekke kriger.
– I dag er det vanskelig å tro på noe som helst, det er revolusjoner og uroligheter over alt og selv om krigen egentlig tok slutt i 1945, så har det vaert krig hele tiden etterpå, ett eller annet sted. Mange føler seg dessverre utrygge i en urolig verden, sa Ingvald den gangen for drøyt to år siden. Noen medaljer hadde han så langt ikke fått, men han fikk diplom fra Kong Haakon.
– Den ligger der hjemme et sted, sa Ingvald, med henvisning til hjemplassen i Eiby. Og 8. mai 2015 fikk Ingvald en minnemedalje for innsatsen under krigen. Den mottok han sammen med nå avdøde Fridtjof Haug fra Kviby som døde 9. februar, i 2016 og som ble 98 år gammel.
På dagen i går fikk Ingvald, som hundreåringer flest, brev fra kongen, Kong Harald, som gratulerte med dagen.
Den aererike bataljonen
Alta bataljon gjorde en innsats som ingen andre motstandsstyrker i kampen mot nazistene etter invasjonen av Norge, 9. april. Kampene deres i grensetraktene mot Sverige fra Narvik går det gjetord om, mest i historiebøkene.
Kampen for å få rettferdig behandling og krigspensjon etter skader eller påkjenninger under krigen pågikk til langt ut på 80-tallet og kulminerte med den såkalte Eitinger-rapporten som konkluderte med at folk som er vant med kulde og dårlige kår, ikke kvalifiserte til krigspensjon. At de såkalte «gutta på skauen» sørpå, som knapt avfyrte et skudd, ble dekorert som krigshelter, vet vi at gikk hardt inn på mange av veteranene. Stadig mangler det biter i puslespillet om krigen – men kanskje de kommer en gang.
– Slektningene til Ingvald satte pris på at vi fra Forsvaret møtte opp til100-årsfeiringen og det synes vi var en god tilbakemelding, sier kaptein Stein Isaksen til avisa.